A-magasinet

Landets 359 videregående skoler har fått karakterer

– Jeg får litt ståpels av denne rapporten, sier rektor Hanne Rud på Dønski vgs. i Bærum - landets syvende beste, ifølge en ny undersøkelse. Oslo og Akershus har de beste skolene, Finnmark de dårligste.

  • Norunn Bergesen
  • Simen Granviken
  • Hans Mortensønn Jordheim

Bærumsskolen Dønski med 450 elever har store minoritetsgrupper og kommunens laveste inntakskrav for studiespesialisering.

Til skoleåret 2015/16 har kun ti elever i Akershus plassert Dønskis studiespesialiseringslinje øverst på sin søknadsliste. Men til tross for lav popularitet, er kun seks videregående skoler i landet nå rangert bedre.

– Vi har jobbet så hardt med elevgrupper som strever på skolen, forteller rektor Hanne Rud.

Sjekk din skole nederst i artikkelen.

LYDFIL: Vil du få denne saken opplest? Lytt her:

Verktøy for skoleeierne

Det er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) som har bestilt den nye rapporten, der en karakter angir hvilke resultater rektor oppnår på hver enkelt skole. Tallene er ment som et verktøy for skoleeierne for å styre skoleutvikling og ressurser.

– Vi har skaffet oss en oversikt over hvordan de ulike skolene klarer å bidra til hver enkelt elevs utvikling, korrigert for utgangspunktet til eleven og andre faktorer som påvirker læring, sier Røe Isaksen.

Skolekvaliteten ved den enkelte skole er oppgitt på en skala fra 1 til 6, der landsgjennomsnittet er gitt karakteren 3,1. (3,1 er også elevenes snittkarakter ved eksamen på landsbasis.) Resultatene er beregnet ut fra elevkullene som startet på videregående skole høsten 2008 og 2009, og tar utgangspunkt i 7 målbare indikatorer.

Isaksen har som mål at 90 prosent skal bestå:

Les også

- Vi vet ikke hvorfor mange av tiltakene ikke har fungert

Rapporten har kategorisert alle skolene i fem grupper, der gruppe 1 utgjør de 20 prosent svakeste skolene og gruppe fem de 20 prosent beste. Her går det frem at Oslo og Akershus har landets beste videregående skoler. Blant Oslos skoler finner vi ingen i den dårligste gruppen og nesten halvparten i den beste. Dårligst er de tre nordligste fylkene og aller nederst på listen ligger Finnmark. Samtlige av fylkets syv videregående skoler havner i gruppe 1.

– Dette var både skuffende og overraskende. Jeg trodde nok at vi skulle ha noen skoler med bedre resultater. Videregående opplæring er noe av det vi jobber mest med å forbedre, men dette resultatet viser bare hvor mye arbeid vi har igjen, sier Runar Sjåstad (Ap), fylkesordfører i Finnmark.

Viser ikke alle sider

Røe Isaksen understreker at undersøkelsen ikke viser alle sider ved skolene.

– Men mange dropouts og et høyt antall elever som ikke får med seg det de skal gjennom skolegangen sin er uansett kritisk. Resultatene for skolene i Nord-Norge bør bekymre politikere og foreldre i nord, sier han.

Kunnskapsministeren sier det er interessant at Oslo gjør det så godt med tanke på byens mangfoldige elevgruppe og den store innvandrerandelen i hovedstaden.

– Men det er også store forskjeller innen Oslo. Det som er ekstra interessant, er at vi ser at skoler med høy integreringsandel bidrar med mer til elevene sine enn mange av de store majoritetsskolene i Oslo, sier ministeren, som mener vi bør lære av dem som gjør suksess.

Oslos byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap), sier hun gleder seg til å se rapporten. Den viser at Oslo private gymnasium er rangert som landets nest beste skole.

– Det er flott å se at vi har gode skoler, og at flere osloskoler av ulikt slag er på topp. Det neste blir å komme bak tallene og se på hvilke skoler som jobber godt. Vi ønsker å lære av alle.

Les også:

Les også

Derfor dropper elever ut av skolen

Opp nesten en hel karakter siden ungdomsskolen

Videregående skoler har aldri før blitt vurdert på denne måten, ved å måle akkurat hva skolen bidrar med til elevenes utvikling. Siden det faglige nivået til Dønski ligger langt unna toppen, er det derfor uvant for elevene å høre om deres skole som en av de beste.

– Jeg vet jo at vi ikke har det beste karaktersnittet, så det var overraskende å høre at vi er så godt plassert. Det er vel mer forståelig når man tenker på at rapporten måler utvikling, men jeg trodde ikke vi var så høyt oppe likevel. Men det er jo dritkult. Det betyr jo at det er noe som funker her, sier Malin Isaksen (18).

Jørgen Dommerud (18) hadde allerede før han startet hørt at det ikke er uvanlig at Dønski-elever får bedre karakterer på videregående enn på ungdomsskolen. Selv har han i snitt gått opp nesten en hel karakter og gir lærerne mye av æren for det.

– De er veldig flinke til å se elever som ønsker å prestere og å gi dem hjelp med det de sliter med, sier han.

May Al-Khafaji (19) fremhever i større grad egen innsats. Også hun har bedre karakterer nå enn hun hadde på ungdomsskolen, spesielt i fellesfagene matte, norsk og engelsk.

– Og så har vi to bibliotekarer som er mye til hjelp. De har tid til å sitte med oss etter skoletid og hjelpe med lekser. Det setter vi stor pris på, sier hun.

Idrettslinjen på Dønski videregående skole har et godt omdømme og kan skryte av å ha fostret opp ferske alpinstjerner som Henrik Kristoffersen og Aleksander Aamodt Kilde. Men skolen har i lang tid slitt med lave søkertall. Nå er skolen kåret til landets syvende beste. Kvartetten på gresset består av (f.v) May Al-Khafaji, Jørgen Dommerud, Malin Isaksen og Adrian Muland. Bjørge, Stein

Offentliggjøring skjerper skolen

Frofessor Torberg Falch har ledet arbeidet med undersøkelsen på vegne av Senter for økonomisk forskning (SØF) i Trondheim. Han tror karakterer på hver skoles kvalitet er veien å gå for å få bedre skoler. Samfunnsøkonomen frykter ikke at synlighet og rangering av resultatene skal skape oppfatninger av eliteskoler og taperskoler.

– Dette handler ikke om stigmatisering av skoler. Dette handler om at rektorer gjør en viktig jobb som de også må stå til ansvar for, sier Falch.

– Det er mange gode, men kanskje tilfeldige, tiltak på skoler. Mange fungerer. Men det er vanskelig å si hvor riktige de er på lengre sikt. Nå har vi en objektiv beskrivelse av kvalitet som favner skolens mål.

Undersøkelsen viser at det svekker skolene å blande yrkesfag og studiespesialiseringsfag.

– Tendensen er at skolene scorer bedre når de får rendyrke fagretningen, sier Falch.

Les også:

Les også

Har brukt 3,3 mrd. på å få flere gjennom videregående skole, men frafallet er like høyt

– Løpet er ikke kjørt om man ikke fullfører på tre år

Rektor Rud på Dønski mener at noe av det viktigste er å jobbe kollektivt, å ha en holdning i personalet der man snakker om «våre» elever fremfor «min» og «din» elev.

– Og så tror jeg vi skiller oss fra andre skoler på måten vi legger til rette for elever som ikke klarer å komme seg gjennom på første forsøk. Det er viktig å tenke utover det at alle må fullføre på tre år. I tillegg har vi et godt apparat for å finne tiltak til de som sliter såpass, enten faglig eller sosialt, at de ikke kommer på skolen.

  1. Les også

    «Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe»

  2. Les også

    Professor: - Kort vei fra spesialskole til uføretrygd

  3. Les også

    Store kvalitetsforskjeller mellom skoler i Norge

Alle videregående skoler i landet er vurdert ut fra syv kriterier og gitt en samlet karakter fra 1-6. Dette tallet skal indikere hva skolen bidrar med til elevens læring og fullføring. I grafikken vises gjennomsnittskarakteren for landets fylker og de ti beste skolene. Svein Eide

Relevante artikler

  1. NORGE

    Jenter slår gutter i alle fag, bortsett fra gym. Men hvorfor?

  2. NORGE

    Stadig flere elever går ut av grunnskolen med mange hull i vitnemålet.

  3. NORGE

    – Et 11. skoleår gjorde meg tryggere i fagene og mer sosial

  4. DEBATT

    Tilgi meg ikke, Søgnen. Jeg vet at Oslo-skolen ikke er god nok.

  5. NORGE

    - 39 indikatorer er mange å forholde seg til for en rektor.

  6. NORGE

    Her fører lærermangel til at elevene må lære tysk via Skype