Christine Koht: Intenst levende

Jeg har fått kritikk. Og siden kritikken kommer fra en jeg var glad i, må jeg ta den på alvor.

– Du er for intens, sa kritikeren. Ingen som har kjent meg i mer enn fem minutter er vel uvitende om at jeg er intens. Men altså: for. For intens.

Så jeg blir forvirret og lei meg, slik alle blir av kritikk, med mindre det er noe alvorlig galt med dem. Du er for slapp. Du er for taus, for tjukk, tynn, smart, dum, vanlig, spesiell. For gjør alle plusser til minus, men det avgjør ikke hvordan jeg skal reagere på det. Skal jeg ta det til meg?