De skal bygge ny flyplass og en helt ny bydel.
De har fått ny havn, skinnende skyline, milliard-kulturhus og planlegger tusen nye hotellsenger.
Som om ikke det var nok: Fotballaget jager historiens første nordnorske seriegull.
Akkurat nå er Bodø en by som summer av overmot.
A-magasinet

Den brølende byen

Et fotballag kan endre mentalitet. Det kan også en by gjøre. Hva har skjedd med vesle Bodø?

  • Robert Veiåker Johansen
    Journalist
  • Linda Næsfeldt
    Fotograf

En guttegjeng har lurt seg opp på et tak. I ettermiddagslyset har de utsikt til en by som er forvandlet, en flyplass som skal totalendres og en nesten koronatom arena med et fotballag ingen andre norske byer har maken til. «Bodø/Glimt på topp, olé, olé!» synger supporterne som har fått plass på tribunen.

To karer sitter på en nypolert bil bak det ene stadiongjerdet, noen pjokker bruker en trepalle som stige og gatene er fulle av gule flagg, det er utsolgt, ny ladning ventes i oktober.

Mennesker som har levd hele livet med klubben, bruker ord som «absurd» og «vanvittig». Budsjettet er lavt sammenlignet med storhetene i norsk fotball. Spillerne Glimt startet dette eventyret med, var en gjeng knapt noen ville ha. Likevel kan den 104 år gamle klubben i år vinne sitt – og ikke minst Nord-Norges – første eliteseriegull noensinne.

Det er den nest siste lørdagen i august. Serien er halvspilt. Nordlendingene har et forsprang det begynner å bli vrient å gjøre noe med. Glimt mot Start ble ikke en kamp. Det var som å se korn bli kvernet til mel. I fjor tok Bodø/Glimt sølv. Nå? På vei ned mot sentrum sier en av de 200 heldige som slapp inn:

– Nå tør jeg si det. I år tror jeg det blir gull.

Det er typisk: Første gang 104 år gamle Bodø/Glimt kan vinne serien, er det bare tillatt med 200 tilskuere på hver kamp. Da gjelder det å være smart. Denne gjengen har funnet seg plass på taket i den ene enden av Aspmyra. Derfra ser de Glimt slå Start 6-0.

Supporterne vet det ikke ennå, men ukene som følger skal bli enda villere: Økt avstand til Molde på tabellen. En ny Berg på landslaget. Suksess i Europacupen, Zlatan Ibrahimovics Milan på San Siro er neste hinder. Klyp meg i armen!

Nå tør jeg si det. I år tror jeg det blir gull.

Alle kommer fra et sted

En innrømmelse: Alle kommer fra et sted. Jeg er fra Bodø. Byen var hjemme fra mitt første skrik vinteren 1972 til høsten 1997. Mange har også en klubb, min var Bodø/Glimt. Mange av de små arrene jeg har på kroppen har sin fortelling:

Ispiggene vi brukte om vinteren, de kuttet huden ved den høyre akillessenen. Den skarpe steinen på grusbanen, den boret seg inn rett under kneet. Neseryggen, her kunne jeg selvsagt diktet opp en hodeduell, men jeg likte aldri å heade. Det var en nabojente som slo med en spade på et garasjetak.

Jeg var Glimt-spiller fra jeg var 7 til jeg ble forkastet da jeg var 19 i 1991. Avgjørelsen var riktig: En tynn, temposvak og taklingsredd spiller var ikke noe å ha med inn i en ny storhetstid.

Det var der det butta, men hvis du spør hvor det ble av alle gutta, så er svaret at de sitter sentralt plassert i utviklingen av en by som knapt er til å kjenne igjen siden jeg flyttet ut i 1997: Én er nærings- og utviklingsleder i kommunen. En annen er styreleder i Glimt. To er i klubbens trenerapparat.

Dette er med andre ord også en noe personlig historie.

«En av Europas smarteste byer»

Hær ska æ Bo, helt te æ e Dø, pleide vi å si. Kanskje sa Arbeiderpartiet-ordføreren Ida Pinnerød (40) det samme. Men hun flyttet ut, hun også, på et 1990-tall hun husker at Bodø hvert år konkurrerte med Drammen om å være Norges styggeste by. Pinnerød skulle ikke tilbake. Men ting blir ikke alltid som man tror.

Nå holder hun nøkkelen til en by Staten kåret til Norges mest attraktive i 2016, og hun blir glad når hun går gjennom det Norsk Sentrumsutvikling kåret til Årets sentrum i 2018 og tenker på at byen skal være Europeisk kulturhovedstad i hele 2024.

– Folk er så blide, sier ordføreren og ser utover byen fra en av de ferskeste turistattraksjonene, takterrassen til hotellet Havet.

Nederst i Storgata, der bølgene slår mot bebyggelsen, til tider så hardt at de blir nyhetsinnslag på TV: Nytt konserthus og bibliotek, byggene bidro til å øke optimismen, mener Pinnerød. Den noe nedslående omdømmeundersøkelsen folk fikk servert om seg selv i 2010, som ledet til reklamekampanjen «Bodø i vinden», med bilder av blå himmel, sol og rekespising på moloen, er det ikke lenger noen som prater høyt om.

Hotellet Havet er 17 etasjer høyt og har en terrasse med 360-graders utsikt over Bodø. Ordfører Ida Pinnerød (Ap) liker seg her. - Bodø og Bodø/Glimt passer veldig godt til hverandre akkurat nå. De løfter oss, sier Pinnerød. Foto: Linda Næsfeldt

Tapet av kampflybasen med tilhørende arbeidsplasser i 2012 gjorde vondt, men ble omgjort til fandenivoldskhet. Over 20 lokale næringslivsaktører startet Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS), og forbannet seg på å få slutt på sutringen, defensiviteten og skjelingen til alt alle andre fikk til. Det smittet på lokalpolitikken. Og fotballklubben, for mange av de samme næringslivsaktørene har tålmodig sponset Glimt gjennom mange år.

– Historien er full av ting folk har sagt har vært umulig. Så har det vært mulig likevel. Mentalitetsendringen i Bodø har vært spesiell, sier fiskeri- og sjømatminister, Bodø-mann og tidligere BRUS-leder Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Byen har Arbeiderpartiet på topp. Men i rådhuset, også det nytt, er det tverrpolitisk enighet om fremsnakking. Mulighetene som byr seg for å bremse befolkningsflukten fra Nordland, skal utforskes. Slik et fotballag kan endre mentalitet, kan også en by gjøre det.

Den mest omtalte planen omtales som det største byutviklingsprosjektet i norgeshistorien og skal på lang sikt huse 15.000 nye boenheter og 20.000 nye arbeidsplasser. Det er som å bygge et nytt Mosjøen. I stillheten som oppstår når Forsvaret tar jagerflyene ut av Bodø, skal den sivile flyplassen flyttes 900 meter vestover ut mot havet.

Tilbake står et sentrumsnært område på størrelse med Fornebu som ifølge alle powerpointene innboksen min pepres med skal ende i «en av Europas smarteste byer». Vindskjermede gater, smarte lyktestolper, solcellepanel, dronefraktet medisin, elfly, elbusser, førerløse elhurtigruter, el, el, el, det er stort sett bare kattene og oppdrettslaksen som ikke skal gå på el, og alt skal være utslippsfritt.

Prisen avhenger av hvem du spør, men varierer mellom fem og syv milliarder kroner, og staten og den statseide flyplasseieren Avinor er med.

Flyttet fra Oslo for å heie på Glimt

Det er en liten verden, og Bodø er så petit at det er umulig ikke å møte seg selv i svingdøren ved jevne mellomrom, på hvert gatehjørne er det noen jeg har en historie med. I gaten min bodde et brødrepar, Tord og Jonas Kolstad.

Tord ble byens største utbygger og er milliardær. Jonas er den av dagens Glimt-ansatte som har vært der lengst, i 28 av sine 43 leveår. Først som spiller, nå som keepertrener, i en klubb kjent for å lønne nøkternt, men gjøre gutter til menn og deretter selge dem dyrt.

Jonas Ueland Kolstad har vært i Bodø/Glimt som spiller eller trener nesten hele livet. Venstrefoten hans etterlater ingen tvil om hvor han er fra. Foto: Linda Naesfeldt

Jonas Kolstad vet at ting ikke alltid har vært som nå. Han husker en konsertturné (det var enten VG-lista eller Idol) der det stort sett var fullt overalt i landet, men på jernbanetorget i Bodø «møtte 12 stykker opp». Og han husker turene i matbutikken etter begredelige Glimt-resultater i årene klubben kjørte heis mellom eliteserien og 1. divisjon, og de som freste til ham: «Hva i helvete holder dere på med?»

– Det som skjer med Bodø og Glimt, viser at det er folk med ambisjoner som bor her. Vi bestemte oss før 2019-sesongen, «nå skal vi faen meg trøkke til». På samme måte har byen vist at den har folk som er langt fremme i skoene, sier keepertreneren.

Han tar den ene skoen av. Heia Glimt, står det på tatoveringen på venstrefoten.

Andre har tatt det lenger. Mange flytter sørover fra Nordland. Janne Kristine Ruden (36) dro den andre veien, fra Oslo til Bodø for å heie på og leve nærmere Glimt. Hunden, en drøyt to år gammel Jack Russell-terrier, har hun gitt navnet Dutte etter byens største fotballspiller. De to Dutte-ne har ennå ikke møtt hverandre, men det er nok bare et spørsmål om tid.

– Du vet de forelskelsene du ikke ser komme før du skjønner at du er betatt? Jeg forsto at det var Glimt i en cupkamp i 2016. Da Trond Olsen bommet på straffe, kastet jeg ølglasset i veggen. «OK, det er ingen vei tilbake,» tenkte jeg.

Introduksjonen skjedde året før. En venninne av henne var sammen med en Glimt-supporter. Janne Kristine Ruden likte seg blant nordlendingene. Høsten 2018 leide hun ut leiligheten i Oslo, fikk seg jobb i en Bodø-barnehage og flyttet. Ett år, var planen. I fjor sommer solgte hun leiligheten i Oslo og kjøpte seg ny i nord. Nå er hun leder av supporterklubben J-feltet og har investert i to sesongkort for å øke sjansen for å bli trukket ut blant de 200 som får plass på Aspmyra hver hjemmekamp.

Du vet de forelskelsene du ikke ser komme før du skjønner at du er betatt? Jeg forsto at det var Glimt i en cupkamp i 2016.
Janne Kristine Ruden Leder av Bodø/Glimts supporterklubb

– Jeg er så nervøs at jeg er kvalm før hver kamp. Jeg tør ikke tenke på hva som skjer hvis de vinner serien. Jeg går rundt og sliter med en redsel for at sesongen skal bli korona-avlyst, sier hun.

– Mangler Bodø noe som Oslo har?

– Nei. Og Bodø er en mye mer sosial by. Det blir spennende å se hvordan alt de bygger, blir.

«Tøm milliardene i havet»

Janne Kristine Ruden må vente noen år for å få se «Ny flyplass – ny by». Planlagt byggestart for flyplassen er i 2022 og for byen fire år senere.

Underveis kommer spørsmålet til å bli stilt gang på gang: Blir det mennesker, jobber og aktivitet nok i Nordlands største by til å unngå en spøkelsesbydel?

«Ikke i nærheten av å være samfunnsøkonomisk lønnsomt», ble konklusjonen i juni i år da Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet ba Holte Consulting om å kvalitetssikre Ny by-prosjektet.

Et par måneder senere kom Statistisk sentralbyrå med befolkningsframskrivinger der hovedteorien er at Bodø vil få en vekst på magre 0,2 prosent de neste 30 årene.

De kunne like gjerne tømt de syv milliardene i havet utenfor Bodø
Skjalg Fjellheim Politisk redaktør i Nordlys

Skjalg Fjellheim er politisk redaktør i avisen Nordlys i Bodøs nordnorske rival Tromsø. Han sier prosessen minner ham om en Hamsun-karakter, den stormannsgale drømmeren August.

– Vi har hyllet Bodø i leder etter leder som en foregangsby med en egen evne til å få gjennomslag. Trolig har de landets beste lobbyister. Det Bodø/Glimt holder på med nå, er legemliggjøringen av en by som er i støtet og ønsker seg en nasjonal posisjon. Det er ikke noe blaff.

– Men?

– Det er veldig god plass i eksisterende Bodø. Når man er der, får man jo en følelse av at det er fellesferie hele året, sier Fjellheim.

Foto: Linda Naesfeldt
Bibliotek og kulturhus.
Blokk etter blokk.
Og bak alt dette: Området hvor den nye flyplassen skal ligge.

Men denne sene torsdagsettermiddagen i slutten av august våkner sentrum. For noen tiår siden ble havneområdet knapt brukt. På 1990-tallet beveget jeg meg ikke ofte nedenfor Glasshuset som er bygget over deler av gågaten. Det var under alt glasset de beste utestedene lå. Slikt var viktigere enn utsikt over havet.

Aktiviteten er annerledes nå, noe annet hadde vært rart: Det er bygget over 1500 nye sentrumsleiligheter her de seks siste årene. Det smeller hver gang ungenes sparkesykkelhjul treffer asfaltkantene utenfor biblioteket, og det lyser fra uteserveringens varmelamper i Moloveien. Men Nordlys-redaktøren virker sikker:

– De trenger ikke noen ny by. Hele historien er absurd. De har ikke klart å dokumentere en eneste samfunnsgevinst. Fremskrivningene av folketall i Nord-Norge vil i praksis føre til at Bodø må tømme resten av Nordland for å fylle disse arealene med mennesker.

– Så?

– De kunne like gjerne tømt de syv milliardene i havet utenfor Bodø.

Ordfører Pinnerød ler, det rister litt i partismykket hun har rundt halsen. Politikeren har hørt verre ting fra nord.

– Jeg tror vi skal invitere Skjalg hit og fortelle hva som skjer. Flytting av rullebanen handler om å frigjøre areal til byutvikling – i byen. Alternativet er å bygge ut av byen og bruke milliarder på et trafikksystem som skal frakte folk ut og inn av sentrum. De som bygget opp sønderbombede Bodø etter 2. verdenskrig var modige. Det går en linje derfra til det vi holder på med nå.

– Men hvor skal tilflytningen komme fra?

– Vi har vendt oss mot verden. Flere kommer fra andre land. I dag er det folk fra over 100 nasjoner i Bodø. Vi vil skape en mangfoldig by som er spennende for en større verden enn oss. Og så må vi få flere unger, så enkelt er det, sier ordføreren, som med tre barn og en ektemann fra østlandet sier hun har bidratt godt over gjennomsnittet.

– Har Bodø mistet magemålet?

– Det er et godt spørsmål, men vi ler litt av en slik beskrivelse. I Bodø er vi naturbane (natur pluss urban). Det store hjertet har vi i den mektige naturen rundt oss. Føttene våre er godt plantet på jorda.

– Kan noe stoppe den nye byen?

– Nei. Den skal bygges, sier Pinnerød mens Stephan Skjelvan, kommunens leder for næring, utvikling og landbrukskontor ønsker å være enda tydeligere:

– Bodø-samfunnet har ingen plan B. Med andre ord er det som under 2. verdenskrig: Du settes i land på ene siden av øya med beskjed om at eneste henting er på den andre siden.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) snakker varmt om Bodøs plan A.

– Vi kan enten ruste opp den eksisterende flyplassen og bruke mye penger på det – eller bygge ny, og samtidig åpne for en fantastisk byutvikling i Bodø som også har gode ringvirkninger i hele regionen. Men jobben blir selvsagt å prioritere mellom mange gode prosjekt i Nasjonal transportplan, sier han.

– Ikke i nærheten av lønnsomt, heter det i rapporten Finansdepartementet laget. Hvorfor er du likevel positiv til at dette gjennomføres?

– Det er ikke slik at alle byutviklingsprosjekter viser samfunnsøkonomisk lønnsomhet når de regnes på i dagens modeller. Bjørvika-utbyggingen er et eksempel. Tallene var kanskje ikke gode, men ingen vil ha Bjørvika ugjort, sier Hareide.

Bodø, byen som ikke engang er inne på ti-på-topp-listen over de største i Norge, har pekt ut tre satsingsområdet for fremtiden: 1. Grønn luftfart, kortbanenettet i nord skal være perfekt for å teste ut små elfly. 2. Reiseliv, nord var en av koronasommer-vinnerne, og kan gjøre det igjen. 3. Sjømat og biomarine næringer.

Men det de fleste forbinder Bodø med nå, skjer på en annen arena.

«Fotball fri for frykt»

Bodø/Glimt har vært gode før, på 1970-tallet, 90-tallet, tidlig på 2000-tallet, men dette er annerledes. Den tidligere storspilleren Ørjan Berg mener at moderklubben spiller en type fotball som «aldri har vært prestert i Norge før».

«Fotball fri for frykt», kaller han det, det høres ut som starten på et dikt.

Så hvordan begynner en fotballrevolusjon tilhengerne vil mytifisere i flere tiår? Det enkleste er å lete etter svaret det går an å sette to streker under: «Kjetil Knutsen er en trenergeni» for eksempel. Men ingen prestasjoner skyldes bare én ting. Og det er ikke mer enn to år siden bergenseren Knutsen ble sett på som alt annet enn et geni, og om ett år kan det hende han blir omtalt som en idiot, det vet han.

Bodø/Glimt-trener Kjetil Knutsen har problemer med å snakke om annet enn dagen i dag. Taper gullkonkurrent Molde, trekker han på skuldrene. Og hvis noen, for eksempel broren, sender ham en melding om det, blir han forbannet og svarer ikke. Neste gang de snakker sammen, sier han: «Du sender meg aldri en tekstmelding om Molde igjen.» Foto: Linda Naesfeldt

I Glimt kan noe ha startet da midtbanespilleren Ulrik Saltnes fikk beskjed om at han ikke var godt nok trent. «Men jeg er jo godt trent,» sa Saltnes. Siden da har han tatt av åtte-ni kilo og bygget like mange kilo muskler. Fettprosenten hans er 9,2. De aller fleste lagkameratene har vært gjennom samme transformasjon.

– Hvis du ser deg i speilet og tenker at du ser mer «fit» ut enn motstanderen, så spiller du bedre, mener klubbens engelske fysioterapeut Mike Brown, en nøkkelperson i hæren av trenere, fysioterapeuter, ernæringseksperter og mentaltrenere Kjetil Knutsen har fått rundt seg.

Også det er en del av revolusjonen. Det koster å ansette. Men det kan være dyrt å la være.

Knutsen sier at det er umulig å gjennomføre mange høyhastighetsløp med for høy fettprosent. Og er det noe Glimt baserer sitt spill på, er det mange høyhastighetsløp. Saltnes løper nå syv kilometer mer hver treningsuke enn i fjor. Bevegelsene spores med en brikke spillerne har på hver sko. Etter trening får de tallene på en app.

Saltnes legger seg klokken ti hver kveld. Han har kontroll over hva han putter i kroppen. Spillerne veier seg før og etter trening. I lunsjrommet henger lapper ved laksen eller kyllingen om hvor mange gram proteiner hver enkelt spiller trenger for at det skal bli nok. I tillegg har Saltnes fått hjelp med tankene sine, før fikk han vondt i magen før han skulle prestere. Klubben hyret inn den tidligere kamppiloten Bjørn Mannsverk for å jobbe med psyke. Nå er 11 spillere og trenere med i Mannsverks program. «Vi sitter snakker sammen som under et AA-møte,» forteller en deltager om åpenheten.

Harald Berg prøvde på 70- og 80-tallet. Sønnen Ørjan på 90-tallet. Nå er det Ørjans sønn Patrick som kan bli den første Berg som vinner serien med Bodø/Glimt. - Vi har et ekstremt avslappet forhold til fotball i familien vår. Om Patrick vil legge oppi morgen, så er det null stress. Det er bare fotball, sier Ørjan. Foto: Sondre Skjelvik

Noe kan også ha startet da midtbaneankeret Patrick Berg begynte å spille pasninger fremover i stedet for sidelengs og bakover. Før tenkte barnebarnet til Glimt-legende Harald og sønnen til Ørjan Berg: «Jeg må ikke gjøre noen feil. Hvis jeg ikke får det til nå, får jeg aldri spille igjen».

Også han har fått hjelp av Mannsverk. «Ikke tenk konsekvenser», fortalte til seg selv. Han visste at han hadde bra teknikk og en god pasningsfot, men erkjente at han også måtte løpe meter etter meter for å få vist det frem. I landslagsuttaket i slutten av august ble 22-åringen tatt med i Norges tropp. Som sin farfar. Sin far. Og sin onkel Runar.

Mannen med flammen

Noe kan også ha begynt da en av Kjetil Knutsens assistenter tok ordet under en nokså tam evaluering etter den skuffende 2018-sesongen (11. plass) og sa «Kjetil, du må bli mye mer tydelig på hva du vil». Siden er ordet tydelig det som brukes oftest om hovedtreneren. Bergenseren tenker mye på hvordan han fremstår når han er sammen med spillerne. «Når jeg går inn garderobedøren, må jeg smitte energi», sier Knutsen.

Etter øktene er han så utladet at han bare vil hjem og være for seg selv. Handle mat? På tidspunkt hvor han vet at det er få folk i butikken, Knutsen er ikke en mann som går ut i byen sin og søker skulderklapp.

Den eldste delen av Aspmyra ble bygget i 1966, og bærer preg av det. Drømmen er å ruste stadion kraftig opp de neste årene. Foto: Linda Næsfeldt

Noe kan altså ha begynt da Kjetil Knutsen ble enda mer tydelig på hvordan han ville at Glimt skulle spille fotball, spesielt i den siste tredjedelen av banen. De gule vil dominere hver eneste kamp, presser høyt og intenst og flytter mange spillere på motstanderens halvdel. Å spille ut lave, etablerte forsvar er noe av det vanskeligste som finnes. Bodø/Glimt har fått det til å se lett ut, til slutt blir det tellefeil og sjakk matt.

Det er aldri plass i historiebøkene til alt eller alle som skaper en revolusjon. Men her er enda noen detaljer fra det åpne klubb-kontorlandskapet med så tynne glassvegger at man kan overhøre alt som blir sagt:

  • Glimt er besatt av data. De brukes til å måle treninger, kamper, 2019 mot 2020, enkeltspillere opp mot spillere i samme posisjon i forbilde-klubben Liverpool og ikke minst når det skal kjøpes nye spillere.
  • Serielederen taklet koronautbruddet i mars annerledes enn mange andre: Ingen ble permittert. Gevinsten var lojalitet, tilhørighet og dedikasjon, mener daglig leder Frode Thomassen.
  • Nulltoleranse mot nykker som ikke gjør laget bedre.

Stille i parken

Apropos nykker, «Flytt Bodø lenger sør», sang Bare Egil Band i 2014. Byen ligger her ennå, riktignok i en annen forfatning enn da jeg vokste opp. Den helsikes Sjøgata, for eksempel: Det var som om vinden bet i skjelettet når man tynnkledd forsøkte å komme seg hjem midt på natten mens alle drosjene kjørte forbi med avslått taklys. Nå er den modernisert. Ikke blåser det heller. Klimaendringene har gitt Bodø 11 nye sommerdager de siste 30 årene, sier meteorologene.

Kinosalen der jeg så min første konsert (The Kids) er ny, konsertlokalet der jeg så min andre konsert (Tre Små Kinesere) er flyttet, men de neste tiårene endret alt, jeg fikk musikksmak og byen fikk sin egen festival i 2006.

Parkenfestivalen selges ofte ut på noen minutter. Alle utflytterne vil hjem den helgen, år etter år er det en av årets beste helger. I Parken har Nick Cave, Manic Street Preachers, Robyn, Håkan Hellström, Röyksopp og Simple Minds herjet 300 meter i luftlinje unna gutterommet mitt, og mange mener at motet initiativtagerne har vist underveis har smittet over på hele Bodø.

Med Bodø foran seg og fjellene bak seg gjør Halvdan Sivertsen det beste han kan ut av strømmekonsertsen i Rensåsparken. Glimt-supporteren Sivertsen og makker Terje Nohr tar seg også tid til å spille Sivertsens supporterlåt «Bodø/Glimt førr evig». Foto: Linda Næsfeldt

Denne fredagen i august står byens største artistnavn nesten ensom på en liten scene uten tilskuere foran seg. Bak ham: det hjemlengsel-fremkallende fjellmassivet Børvasstinden. Det er festivalhelg, men koronaen ødela 70-årsjubilanten Halvdan Sivertsens hjemmebanefest foran 9350 tilskuere. En bank strømmer denne Halvdan-konserten til kundene sine. Han får sjansen igjen til neste år.

– Det kiler i magen allerede, sier artisten som har vært en viktig del av Bodø/Glimts supporterkultur og byens kulturliv siden 1970-tallet. Tidlig på 1980-tallet sang han:

8000 Bodø, Bodø, æ skryt hvess æ si du e en fin by

– Den er vakrere nå. Kulturhuset og biblioteket helet det siste åpne såret etter at Bodø ble bombet sønder og sammen under krigen. Som etterkrigsbarn har jeg opplevd at byen har vært i gjenopprettingsmodus hele tiden, sier han.

Og nå: The Storm

Én av «gjenoppretterne» hadde fest på kontoret i natt. I resepsjonen til prosjektleder og eiendomsutvikler Corponor i Dronningens gate står en magnumflaske det en gang var bobler i. Daglig leder og styreleder Roy B. Nilssen snek seg hjem i totida og lurer på om magen takler en kaffe nå.

– Vi hadde besøk av gjester fra Oslo. De eier 50 prosent av selskapet. Utestedene stenger tidlig på grunn av koronaen. Men ingen ville legge seg, forklarer han.

«Lyst hele natta», som Halvdan Sivertsen synger.

Nilssen, opprinnelig fra Vesterålen, så en mulighet da Bodø kommune for seks år siden åpnet for boligbygging i sentrum. Siden har han bygget over 500 nye leiligheter. Blant annet i det gamle bryggeriområdet, der de nærmeste naboene, Berg-guttene, sparket ball mot en vegg med skiltet «Fotballsparking forbudt», skiltet burde vært på museum. Fra hjørnekontoret har Nilssen utsikt til byggingen av det 16 etasjer høye hotell- og boligkomplekset The Storm midt i sentrum. Signalbygget skal stå ferdig neste år, og nylig ble en leilighet omsatt der for friske 112.000 kroner kvadratmeteren.

– «The Storm»?

– Mange liker ikke navnet. Men Oslo har The Thief og Tromsø The Edge, så det er et naturlig navn, sier Roy B. Nilssen om sitt største prosjekt. Han er vant til litt storm når Corponor vil bygge. Planleggingen av Bodø Panorama – 278 leiligheter fordelt på seks blokker – i sjøkanten i 2015 var «nesten som en EU-avstemning». Nå bor Nilssen i en av toppleilighetene selv.

– Bodøværingene er litt sånn at 50 prosent er for, 50 prosent er mot. Etterpå sier alle «faen, dette skulle vi jo ha bygget for mange år siden». Det finnes ikke en by i verden med samme muligheter som oss. I «Ny by – ny flyplass» kan vi frigjøre et areal i sentrum som er like stort som vårt gamle sentrum. Og likevel beholde en flyplass som ligger så nært at det burde vært rullebånd ned til byen, sier Nilssen.

Han begynner å fortelle historier om hvor ukomplisert alt er i Bodø, og hvor lett det er å traktere gjester som kommer på besøk: Jacuzzibad på verandaen og kalde bad i sjøkanten nedenfor. Underholdning til middagen: En operastjerne eller en russer på fiolin. Helikopter til Fleinvær og rib-tur til Saltstraumen.

– «For et opplegg, det er ikke noen vits at dere besøker oss i Oslo, vi har ikke en sjanse», sier gjestene da. Mens jeg føler at jeg ikke har anstrengt meg for å få det til. Det er så enkelt her. Vi har så mye å spille på!

Gammelt og nytt møtes overalt i Bodø. Her reiser The Storm seg bak ett av byens mange veggmalerier. Foto: Linda Næsfeldt

– Kunne du bodd i Oslo?

– Helst ikke. Jeg var i møte der for ikke så lenge siden. Da ble jeg spurt om vi hadde overnattet. Jeg svarte: «Tror du vi overnatter i Oslo? Hvis vi har møter over flere dager, overnatter vi i København», forteller Roy B. Nilssen og ler mens han kikker ut mot «The Storm» igjen. Knapt en sky på himmelen.

PS! Mye har skjedd siden augustdagene A-magasinet var i Bodø. Byens fotballstolthet har økt avstanden til Molde på tabellen, og leder nå med 13 poeng. I tillegg har Bodø/Glimt avansert i to kvalifikasjonsrunder i Europaligaen. Nå venter Zlatan Ibrahimovic og Milan på sangnomsuste San Siro i Italia i siste og avgjørende kamp. Derfor er det ikke overraskende da det rett før publisering kommer en tekstmelding fra Ida Pinnerød, Bodøs ordfører:

Les mer om

  1. Bodø
  2. Kjetil Knutsen
  3. Elfly
  4. Flyplass
  5. Bodø/Glimt
  6. Byutvikling
  7. Patrick Berg

Relevante artikler

  1. FOTBALL

    Hva ligger bak suksessen til klubben «alle» snakker om? Vi dro til Bodø for å få svar.

  2. FOTBALL

    De herjer i Eliteserien. Snart kan flere av Glimt-spillerne stå overfor et vanskelig valg.

  3. FOTBALL

    Bodø/Glimt-kometen etter Milan-skrytet: – Veldig gøy

  4. FOTBALL

    I de store byene er treneren fritt vilt. I småklubbene slipper treneren ubehagelige spørsmål.

  5. FOTBALL

    Molde-advokat er fotballens «hemmelige» agent. Slik fikk han lisens i Russland

  6. FOTBALL

    Den lekne ungdomsrevolusjonen