A-magasinet

Hva skjer når man dør av sorg?

Alle har hørt historier om eldre ektepar som dør med få dagers mellomrom. Knuste hjerter ser like ut.

  • Margrethe Zacho Haarde
    Journalist

Han døde av sorg etter 67 års lykkelig ekteskap med sin Ingebjørg, sto det i annonsen. To mennesker var gått bort. Den ene levde frem til 24. juni i år. Den andre til 27. juni.

Hjertespesialist og professor i forebyggende medisin, Maja-Lisa Løchen ved Universitetet i Tromsø, har sett mange knuste hjerter og vet som skjer når man rett og slett dør av sorg.

— Man får vondt i brystet, problemer med å puste, føler seg uvel. Det ligner til forveksling på et helt alminnelig hjerteinfarkt, sier professoren, før hun med en anelse dempet stemme legger til:

— Når vi undersøker pasienten, finner vi likevel ingen blodpropp i årene inn til hjertet. I stedet ser vi at venstre hjertekammer, hjertets største pumpestasjon, er svulmet opp og har fått en helt ny form. Og alle de knuste hjertene ligner hverandre; plutselig ser de ut som en krukke.

Hjertebok og hjertebank.

I 1991 konkluderte japanerne for første gang med at man faktisk kan dø av sorg. De kaller det takotsubo . På japansk er det navnet på en helt spesiell krukke som japanske sjømenn bruker til å fange blekksprut med. Den har stor kropp og smal hals. Lettlurte blekkspruter lirker seg inn i krukken - for aldri å slippe ut igjen.

— Vi vet ikke hvorfor det alltid blir den samme formen på hjertet, men vi vet at opp mot 9 prosent av alle hjerteinfarkt i Norge skyldes knust hjerte, eller broken heart syndrome som det også heter, forklarer Løchen.

Sammen med kollega og medisinprofessor ved Universitetet i Bergen, Eva Gerdts, er hun denne høsten aktuell med boken Kvinnehjerter . Her er knust hjerte en av sykdommene som beskrives.

Det er flest kvinner som rammes, og den vanligste årsaken er ektefellers eller andre nære personers plutselige bortgang.

Hjertet brister. Å miste sin livsledsager kan være en enorm fysisk påkjenning. Det er ikke uvanlig at gamle ekte­­feller dør med kort tids mellomrom. (Illustrasjonsbilde)

Innvendig eksplosjon.— Rent fysisk vil en person som opplever noe akutt, dramatisk gå i sjokk. Det betyr at en enorm dose med stresshormoner pumpes ut i kroppen. Deriblant adrenalin. Er dosen voldsom nok, kan hjertet ta skade, forklarer Løchen.

— Venstre hjertekammer eksploderer?

— Det kan du godt si.

— Er det det samme som skjer hvis du dør av skrekk?

— Tja, jeg er ikke spesialist på det, men det kan det nok være. Man dør jo ikke av skrekken eller sorgen i seg selv, men den voldsomme stressreaksjonen som kroppen påføres.

— Betyr det at du kan pådra seg knust hjerte hvis du stresser for mye?

— Nei. Du kan dø av hjertesvikt hvis du stresser over tid. Men da spiller som regel flere andre faktorer inn, som røyking, usunt kosthold, høyt kolesterol eller andre ting.

— Men når du hører om friske menn i 40-årene som plutselig stuper på vei til jobb, er ikke det en plutselig stressdød?

— Jo, det skyldes i de aller fleste tilfeller akutt hjertesvikt. Men da ser vi oftere et infarkt forårsaket av en blodpropp. Det er da vi ofte snakker om hjerteflimmer i venstre kammer. Det betyr at hjertet plutselig begynner å slå for fort og kommer i utakt. Akkurat som tilfellet var med svømmeren Aleksander Dale Oen. Symptomene er de samme som ved knust hjerte eller annet infarkt: vondt i brystet, uvel og pustevansker. Opplever man det, skal man alltid oppsøke lege.

Død avler død.

Når pasienter kommer inn, og røntgenbilder avslører den karakteristiske krukkeformen, spør Maja-Lisa Løchen alltid om de har opplevd noe dramatisk den siste tiden. Det har de som regel. Knust hjerte er ikke nødvendigvis dødelig. Og det inntreffer ikke alltid akutt.

— Vi har sett eksempler der gjenværende ektefeller faller om i begravelsen, for eksempel. De har holdt seg oppe i dagevis, og plutselig kommer reaksjonen - kroppen klarer ikke mer.

— Jeg har hørt om mødre som mister barna sine og dør et år etterpå. Kan det være knust hjerte-syndrom?

— Om det er noen klar tidsbegrensning, vet jeg ikke. Likevel vet vi at plutselig tap av de nærmeste øker risikoen for selv å dø hos de etterlatte. Men dødsårsaken kan variere, og i disse tallene ligger også selvmord.

— Man kan vel bli så trist at man ikke orker å spise også?

— Det er helt riktig. Ernæringssvikt, mangel på søvn og flere andre faktorer kan og vil tilsammen gjør kroppen mindre motstandsdyktig.

39575068.jpg

Sulter ihjel.— Før i tiden var det helt vanlig at naboer stilte opp med mat på døren eller at de hjalp til med husarbeid og husdyrstell så ikke alt stoppet opp hos den familien som hadde mistet noen.

Det sier Anne Marita Milde, psykologspesialist ved Ressurssenter for vold- og traumatisk stress og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Hun er ekspert på hvordan biologiske prosesser i kroppen påvirker de psykologiske funksjonene.

Hun forklarer at det å få et sjokk påvirker kroppens basale funksjoner.

— Den delen av hjernen som styrer følelsene, opptar all tilgjengelig energi. Derfor kjenner man kanskje ikke sult eller tørst. Korttidshukommelsen kan også svikte. Man blir rett og slett satt ut av spill.

Det finnes eksempler på eldre etterlatte som slutter å spise etter å ha mistet sin kjære - og som dør kort tid etter på grunn av de reaksjonen og den adferden som følger sorg. Ikke fordi de nødvendigvis har et ønske om å dø, men fordi ingen er der til å passe på dem og gi omsorg, forklarer Milde.

Sørgelig erfaring.

Hun mener mye av den omsorgen man før helt naturlig utviste for medmennesker i sorg, er gått tapt i vårt samfunn.

— Idealet om å klare seg selv og kjempe seg tilbake på bena står sterkt, sier Anne Marita Milde

— Kunnskap om sjokkartet sorg er rett og slett er gått i glemmeboken?

— Ja, jeg tror det. Man kom ikke med ferdiglaget middag på døren bare fordi man var snill, men fordi man visste at det i en periode var nødvendig.

Noen kan også oppleve kroppslige reaksjoner og få for eksempel mageplager og fordøyelsesbesvær. Mange mister også nattesøvnen.

— Alle disse kroppslige reaksjonene i en sorgfase fører til at kroppen er mer utsatt og belastningen på hjertekarsystemet kan være betydelig, forklarer Milde.

— Jeg trodde mange som ble deprimerte faktisk sov mer?

— Ja, men kvaliteten på søvnen er ofte dårlig. Man våkner mye, sover urolig og har vansker med å falle i dyp, drømmeløs søvn.

— Hva skal du gjøre hvis alt raser sammen, og du merker at kroppen går i stå?

— Fortelle de rundt deg at du er i krise, og at du trenger hjelp til å håndtere både sorgen og hverdagen.

Likevel er det selvfølgelig ikke sånn at alle som mister en nær person i livet, står i reell livsfare.

— Den som har erfart tap tidligere i livet, står sterkere rustet til å takle den krisen som eventuelt oppstår.

Vil du lese flere viten-saker om kropp, sinn og helse? Ta en kikk på disse:

Om depresjon og anti-depressiva:

Les også

Hvorfor virker ikke lykkepillen på alle? 

Om maskinscanning av kroppen:

Les også

- Det gjøres for mange «for sikkerhets skyld-undersøkelser»

Om fremtidsmennesket:

Les også

Homo futurus


  • 22. oktober feirer A-magasinet tiårsjubileum ved å ta bladet til scenen. Kom og feire med oss på Folketeateret! Les mer om liveforestillingen her.

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!