I begynnelsen var latteren

Shabana Rehmas barndomsvenn og bestekompis Zahid Ali fikk hele salen til å reise seg under bisettelsen hennes i Oslo rådhus tirsdag.

Tirsdag tok et fullsatt Oslo rådhus farvel med Shabana, Shabancy, Shabanarama, Shabby Chic...

Det var komiker Zahid Ali som drysset ut Shabana Rehmans kallenavn mellom gullkornene i sin blanding av tale og tribute-show i hennes bisettelse.

De to møttes i 2. klasse på Nordstrand skole. Shabana beveget seg fra bord til bord i skolegården, som en pokerdame som delte ut sjetonger, ifølge Ali. Han gikk også hvileløst rundt.

– Ikke av fri vilje, men fordi jeg ikke fikk innpass.

Hun var frempå, han var av den sjenerte typen. De var ulike, men like likevel. De fant hverandre i humor, skråblikk, absurde påfunn og felles hverdagsreferanser.
De visste det ikke da, men siden skulle veien deres krysses mange ganger. Det ble særlig avgjørende for én av dem.

De største ordene

Det siste halve året av Shabana Rehmans liv fikk jeg gleden av å treffe henne mange ganger, da kollega Kjetil Bjørgan og jeg laget en podkast-dokumentar om definerende øyeblikk i hennes barndom, oppvekst og offentlige liv. Dem har det vært mange av.

Frihetskjemper, pionér, bauta. Etter hennes bortgang har mange brukt de aller største ordene. Fullt fortjent, selvsagt, og æresbegravelsen som ble henne til del, sier alt om hennes dype avtrykk.

Men aldri glem humoren.

I dokumentaren intervjuet vi også Zahid Ali. De to ble venner igjen i begynnelsen av 20-årene etter mange år uten kontakt. Faktisk kjente han ikke Shabana Rehman igjen da de ved årtusenskiftet møttes på nytt på utestedet Onkel Donald. Det var via ham hun oppdaget stand-up.

– Så tenkte jeg: «Wow, så kult». Du kan gå rett fra gaten, opp på scenen. Og gripe mikrofonen. Og det er ett krav: Få folk til å le. Vinn eller forsvinn. Slik beskrev Shabana oppdagelsen til oss.

Å ta steget kostet henne mye. Men hun vant. Hun tok scenen. Applausen ble bekreftelse. Å få folk til å le ble springbrettet ut i offentligheten. Resten er historie, som man sier.

Venn, komiker og kollega Zaid Ali ba alle gjestene om å gi en stående applaus til Shabana Rehman, som ble gravlagt fra Oslo rådhus tirsdag i en humanistisk seremoni.

Latter-Buddha i magen

Noen sier humoren var Shabanas «våpen». Jeg vet ikke, men jeg opplevde det som mer latent enn kalkulert, mer organisk og ukontrollerbart enn instrumentelt. Latteren var ice-breaker, superlim og øyeåpner samtidig, og den var drivstoffet helt inn i det aller siste. Én gang sa noen til henne at hun hadde en latter-buddha i magen. Hun likte bildet.

– Uansett hva som skjer rundt meg, så popper’n ut!

Så lenge Shabana kunne huske, hadde hun elsket å formidle og få folk til å smile. Et av hennes første barndomsminner var en opptreden foran familiemedlemmer i en selvskapt kjole klippet ut av aluminiumsfolie.

Så Zahid Ali visste hva han gjorde da han oppfordret til stående applaus under den høye himlingen i Oslo rådhus.

Det kjentes som en befriende punchline.

Les også

Venner og kolleger tok farvel med Shabana Rehman

Les også

Shabana Rehman er en av de mest kraftfulle og innflytelsesrike samfunnsdebattanter Norge har hatt de siste 25 år