– Alle jenter jeg kjenner, har sendt intime bilder av seg selv. Jeg også. Om jeg har kjøpt meg ny truse, synes jeg det er helt naturlig å sende et bilde til kjæresten min dersom vi er borte fra hverandre.

Hun har tatoveringer over hele kroppen. Ingen av dem er tilfeldige. En diger ørn på venstre legg, fordi ørnen ser alt. En tiger, fordi den er en fighter.

Hun er student ved Norges idrettshøgskole og to ganger nordisk mester i taekwondo, men mest kjent som jenta som oppdaget at det sirkulerte intime bilder av håndballstjernen Nora Mørk på nettet.

I over to år har hun fordypet seg i nettsider som deler og sprer slike private bilder. Dagene starter med et sveip over de faste sidene - hun kaller dem A, B og C - men på kveldene kan hun sitte i flere timer: Spore opp bilder, finne ut hvem som deler dem, og kontakte jentene som utsettes for det.

– Jeg får henvendelser fra minst fire jenter hver dag som lurer på om jeg kan hjelpe dem, forteller Mia Landsem på Skype.

20-åringen mener omfanget av bildedelingen er så stort – og bildene tidvis så grove – at vi ikke skjønner det.

På grunn av en korsbåndsoperasjon kan hun ha lange negler en stund - frem til hun skal trene seg opp i taekwondo igjen.
Therese Alice Sanne

Føles riktig

Nå ligger hun på sofaen hjemme hos foreldrene i Trondheim, der hun skal tilbringe uken med å holde foredrag for NTNU og elever på videregående skole. De siste månedene har hun hatt pause fra taekwondoen på grunn av en korsbåndsoperasjon. Det har gitt henne tid til å besøke skoler og organisasjoner for å fortelle om detektivarbeidet sitt på nett.

– Alle jentene er fortvilet, ingen aner hvordan de skal gå frem. Flere har fått sakene sine henlagt av politiet.

Hun kveler et gjesp og sier det er blitt lite søvn.

– Hvorfor bruker du så mye av din egen tid på dette?

– Jeg vet ikke. Selvfølgelig fordi jeg kan: Jeg kjenner stedene dette foregår på, jeg har drevet med data hele livet. Men hvorfor? Det bare føles som jeg må. Fordi det er riktig og viktig.

Tatoveringene dekker en stor del av kroppen. Den første hun tok, var taekwondo-tatoveringen på armen. Ørnen på leggen symboliserer en som ser alt.
Therese Alice Sanne

«Er dette Nora Mørk?»

Det var en kveld i fjor høst at hun kom over bildene av Nora Mørk. Mia gjenkjente håndballspilleren umiddelbart.

Hun beskar ett av bildene slik at bare fjeset var synlig, og viste det til en venninne av Mørks søster. Spurte: «Er dette Nora Mørk?»

Ingen i Mørks familie ante at det fantes intime bilder av henne på nett. Selv var hun på landslagssamling da hun fikk beskjeden. 13. november valgte Nora Mørk å fortelle åpent om det i mediene: At hun var forbannet og lei seg, og at mange andre jenter ble utsatt for det samme.

Ingen vet nøyaktig hvor mange. Mørketallene er store, dommer offentliggjøres ikke. Gjennom flere saker om problemet har A-magasinet likevel funnet ut at mer enn 30 gutter og jenter over hele landet er dømt for å ha delt bilder det siste halvannet året. Tallet på saker som havner i konfliktrådet, er mer enn fordoblet fra 2016 til 2017. Slettmeg.no fikk 493 henvendelser som gjaldt deling av bilder eller video i 2016.

Landsem anmelder ikke bildetyver på vegne av andre, men kontakter den som er avbildet, sender lenke til der bildene ligger og råder vekdommende til å anmelde. Her forteller hun elever ved Byåsen videregående skole i Trondheim hva de bør gjøre dersom de utsettes for bildetyveri.
Therese Alice Sanne
Mia Landsem gikk selv på Byåsen videregående. Hennes egen tid ved skolen var vanskelig.
Therese Alice Sanne

Prøver å hjelpe alle

Mia Landsem sier hun har flere venninner som har fått bilder av seg delt på nett, men aner ikke hvor mange hun har hjulpet. Flere ganger har hun stilt som tillitsperson for jentene i politiavhør. Hun svarer alle som kontakter henne. Og tar seg aldri betalt.

– Det er ikke alle jeg kan hjelpe. I det siste er det blitt mye «sugardaddy-opplegg»: Menn som lurer jenter, gjerne mindreårige, til å sende bilder av seg selv mot penger. De blir kontaktet på Instagram, for eksempel, og får tilbud om 5000 kroner for et rumpebilde.

– Hva skjer videre?

– Pengene får de så klart aldri. Det de får, er trusler om at dersom de ikke sender flere bilder av seg selv, vil bildene spres på nett og sendes til familiemedlemmer. Jeg har fått henvendelse om to slike saker de siste dagene, men det er ikke så mye jeg kan gjøre i slike tilfeller, dessverre, bortsett fra å skaffe IP-adressen (adresse som brukes til å identifisere en datamaskin som er knyttet til et nettverk, red. anm.) til gjerningspersonene og gi den til politiet.

– Hvem er disse menneskene?

– For det meste er det bare tomme trusler fra ensomme, triste menn. Men det er veldig utspekulert, hele greia. Og jentene blir redde.

Se Landsem fortelle hvordan ungdom reagerer når de får vite om nakenbilder som har havnet på avveie

Ble mobbet

Som 16-åring fikk hun tatovert ordet «taekwondo» nedover den venstre armen. Hun startet med idretten da hun var i tenårene og ble tatt ut til landslaget i 2012. Landsem går for å være en aggressiv utøver og blant de sterkeste mentalt. En som alltid reiser seg, selv om sparkene er så harde at tårene renner.

Hun sier treningen har gitt henne disiplin og styrke.

– Taekwondo endret livet mitt.

For i dag har hun fått selvtillit og bryr seg ikke når nett-trollene kaller henne for bitch og liksom-hacker.

Men som barn var hun usikker og nokså venneløs, en hakkekylling for de andre.

– Jeg har alltid vært skoleflink og god i idrett, men jeg falt utenfor på barneskolen. Guttene likte meg ikke fordi jeg var bedre enn dem i gym. Jentene så på meg som guttete og rar, forteller hun.

– Det var i det hele tatt en dårlig periode av livet mitt, med mye mobbing, også fysisk. Jeg gjemte meg ofte på do for å gråte.

– Hva endret seg etter at du begynte med taekwondo?

– Jeg ble i stand til å forsvare meg, og jeg var god. Frykten forsvant, for jeg visste at jeg kunne nedlegge hvem som helst om jeg måtte. Da jeg sluttet å bry meg, fikk jeg også være i fred.

Hun går gjerne i direkte konfrontasjon med dem som sprer bilder på nett. Informerer dem om at det de gjør er ulovlig, og at forholdet vil bli anmeldt.

– Jeg reagerer fryktelig på urettferdighet og er veldig direkte og ærlig. Så ja, jeg går rett på.

– Kan du forspille bevis når du overtar politiets oppgave på denne måten?

– Jeg har aldri hørt at jeg har ødelagt noe bevis. Ting på nett forsvinner aldri, så jeg ser ikke hvordan jeg skal kunne gjøre det.

Familiekatten Oliver får ekstra mange klemmer når kjæresten er langt unna.
Therese Alice Sanne
«Selv om jeg ofte bruker kveldene mine på nett, får jeg nok av tid til å være med venner», sier Mia. Her på sushirestaurant med en venninne fra Trondheim.
Therese Alice Sanne

Trakassering i spillmiljøet

Kanskje var det mangel på venner i barndommen som gjorde at hun begynte med dataspill. Mia spilte data hver dag, i timevis, med foreldrenes tillatelse.

– Så lenge jeg trente og fikk gode karakterer, og slo av når klokken var ti på kvelden, fikk jeg spille så mye jeg ville. Det er jeg glad for.

Hun ble en del av spillmiljøet og ble med i TV-serien Gamer på VGTV.

– Da jeg kom i mediene, merket jeg at jeg også fikk mer respekt på skolen. Plutselig var jeg en person folk hørte på, og ikke bare «hun rare».

I 2014 sto Landsem frem på Dagsrevyen og fortalte om seksuell trakassering og trusler i spillmiljøet. I dag kaller hun det for «starten på arbeidet mitt for kvinner».

– Å komme i tenårene var en oppvåkning: Jeg begynte å legge merke til hvor mye trakassering vi jenter utsettes for. Slut-shaming på skolen og trakassering på byen. Så kom Snapchat, og alt ble enda verre, sier hun.

– Og spillmiljøet fikk Discord, der tusenvis av bilder deles av norske jenter, kategorisert etter fylke.

Appen Discord ble laget for å gi gamere en enkel måte å kommunisere på. Den er konstruert slik at det kan opprettes private rom der medlemmene kan snakke sammen. For å få tilgang til et slikt rom må du få invitasjon fra noen som allerede er der inne. Ifølge Landsem er det et av de verste stedene for bildedeling i dag.

– For å få tilgang må du selv poste bilder av en jente. Så lenge du vet hvordan det fungerer og kjenner gaming-slang, er det ikke så vanskelig. Jeg har fått tilgang ved å fotoshoppe bilder.

Alltid i beredskap

En annen av tatoveringene Mia Landsem har på kroppen, er en kniv. Også det av en grunn.

Da hun var 18, havnet hun og en venninne midt i et knivdrama. De befant seg på torget i Trondheim, da en bekjent av dem plutselig begynte å slå rundt seg med en stokk. Jentene greide å ta fra ham stokken, men mannen hadde flere våpen med seg, blant annet en machete.

– Jeg tok fra ham macheten, men det viste seg at han hadde en kniv i ermet. Han løp fra oss og stakk en mann i skulderen og en dame i halsen, forteller Mia.

Flere medier skrev om tenåringsjentene som grep inn mot den farlige voldsmannen. Kvinnen som ble stukket i halsen, har senere takket Mia for å ha reddet livet hennes.

– Hendelsen bidro til at jeg fikk flere måneder med fravær det siste året på videregående. Jeg slet med flashbacks og gjør det fortsatt. Jeg har ofte fæle drømmer, sier hun alvorlig.

– Kjæresten min kan våkne midt på natten av at jeg presser håndflaten mot halsen hans, for at han ikke skal blø ihjel.

Hun har lært seg å leve med det, men sliter fortsatt med angst.

– Det første jeg gjør når jeg kommer et sted, er å se etter fluktmuligheter og ting å forsvare meg med. Å være i beredskap er blitt en naturlig del av meg.

«Jeg er ikke naiv, men jeg nekter å leve annerledes enn hva som er naturlig for meg. Jeg krever å få gå fritt rundt, uten å bli trakassert»
Therese Alice Sanne

Nekter å leve annerledes

Likevel insisterer Mia Landsem på «å kunne gå alene gjennom Slottsparken midt på natten om jeg vil». Eller «sende intime bilder av meg selv til kjæresten min dersom jeg er borte fra ham».

– Jeg er ikke naiv, men jeg nekter å leve annerledes enn hva som er naturlig for meg. Jeg krever å få gå fritt rundt, uten å bli trakassert. Jeg krever å kunne sende et bilde til kjæresten min, uten at han tar skjermdump og legger det på Pornhub, sier hun.

– Så du vil ikke råde jenter til aldri å sende nakenbilder, med andre ord?

– Nei, men de må vite hva konsekvensen kan bli. Jeg vil råde dem til å beregne risiko og vite hvem de sender til.

Frem mot sommeren skal hun gradvis trene opp kroppen sin etter operasjonen, for å komme tilbake til idretten.

Egentlig var målet OL i 2020. Nå satser hun på OL i 2024.

– 2024 er siste mulighet. Etter det må jeg nok finne noe annet å gjøre, sier hun og gir katten Oliver som tråkker over henne på sofaen, en klem.

– Men om jeg ikke kommer til OL, er det ingen krise. Akkurat nå har jeg mye annet som det er viktig å slåss for.