23. juni 1998. Det er bare minutter igjen til Norges VM-kamp mot Brasil skal sparkes i gang. I garderoben gjør Ronaldo, Bebeto, Dunga, Kjetil Rekdal, Henning Berg, Tore André Flo og alle de andre seg klare for å entre banen.

Da tar Øivind Ekeland fra Stavanger sin kommende kone, Rosangela De Souza, i hånden og løper ut på Stade de Vélodrome i Marseille. Han har smoking og hatt, hun har hvit brudekjole. En prest er fløyet fra Stavanger til Frankrike. Det samme er over 30 bryllupsgjester.

På midtsirkelen, foran 60.000 tilskuere, gir det norsk-brasilianske paret sitt ja i full fart på direktesendt TV. Kjærligheten deres kan følges av én milliard seere.

– Det var jo vakkert. Og helt vilt, sier stavangermannen i dag, snart 20 år etter fotballvielsen i Frankrike.

Da Norge slo Brasil

Du trenger ikke være interessert i fotball, kunne statistikk på rams eller vite navnet på pappaen til keeper’n. På sankthansaften i 1998 ble fotball norsk allemannseie. Under en himmel uten forstyrrende skyer snudde Norge kampen mot en antatt fotballstormakt. 0–1 ble etter hvert til 2–1 da Kjetil Rekdal satte inn norgeshistoriens mest omtalte straffespark.

«Da Norge slo Brasil» er en del av vår kollektive hukommelse. Lørdag møtes spillerne fra VM-lagene i 1998 igjen. Bildene og minnene dukker opp igjen.

Øivind Ekeland er til daglig restaurantgründer og konsertarrangør i Stavanger.
Carina Johansen, Stavanger Aftenblad

Som giftermålet til Øivind Ekeland. Han traff brasilianske Rosangela De Souza da han spilte strandfotball på Copacabana i Rio. Kort tid etterpå ble hun med hjem til Stavanger. Da de fulgte med på trekningen av kampoppsettet til VM, og det ble klart at Norge skulle møte Brasil, fikk Ekeland ideen:

23. juni. Den lyseste dagen i året. Norge mot Brasil. Fotball og kjærlighet. Hvorfor ikke gifte seg der og da?

Frem og tilbake, men så ...

– Første ringte jeg Den franske organisasjonskomiteen og la frem ideen om å gifte meg på stadion før kampen. De likte ideen litt, men henviste meg videre til Det internasjonale fotballforbundet (FIFA), minnes Ekeland.

Den over gjennomsnittet fotballinteresserte stavangermannen sendte en telefaks og brukte argumenter som at fotball bringer folk sammen. Noen dager senere fikk Ekeland en telefon fra FIFAs Keith Cooper. Kommunikasjonssjefen i Det internasjonale fotballforbundet sa at «franskmennene hadde planlagt sitt VM i minste detalj, og de kunne ikke rydde plass til et bryllup sånn uten videre. Men FIFA ville gjøre et unntak», sa kommunikasjonssjefen:

– Vi gjør det! Vielsen gjennomføres rett før kampstart!

Ekeland ler høyt på telefon ved minnet om sankthansaften 1998. Dagen da alt skulle bli helt utenom normalen.

Denne taxien slet med å komme seg frem i folkemengden i Oslo.
Knut Fjeldstad , Scanpix

Oslo blir Roma

I en leilighet ved Alexander Kiellands plass i Oslo sitter Alex Faldmo sammen med flere kompiser for å følge Norges kamp mot Brasil. Under seg har de noen marokkanske naboer.

Alle følger intenst med på hva som skjer i Frankrike. Marokko tar først ledelsen mot Skottland 1–0. På dette tidspunktet er Norge ute av VM med 0–0 mot Brasil. Marokko vinner til slutt 3–0. Spillerne tror de er klare for sluttspillet, men får høre at Kjetil Rekdal har avgjort med 2–1-scoringen mot Brasil.

Det blir stille i underetasjen, mens i etasjen over begynner festen. Helt spontant. Faldmo og kameratene går ut av leiligheten og bort mot trikken. De er ikke akkurat alene. Ned mot Oslo sentrum strømmer folk på.

Alt oppstår av en miks av overraskelse og glede der og da. Noen forsøker å kjøre bil til sentrum, men må bare snu. De blir stoppet av en rød, hvit og blå vegg av mennesker.

– På trikken omfavnet og klemte folk hverandre. Kjente eller ukjente; det spilte ingen rolle, husker Alex Faldmo.

Vill, villere, villest

I Oslo sentrum står folk i kø. De går i kø. De snakker i kø. De jubler i kø. Og da en kranbil fra Viking forsøker å ta seg forbi folkemassene utenfor Grand Hotell, må den stoppe helt opp. Den kommer ingen vei. I stedet krabber noen opp på den robuste bilen. Flere hopper og danser, mens noen kommer seg opp i en lysmast like ved og fester et norsk flagg i toppen. Jubelen er som en Rekdal-straffe i reprise.

Midt i folkevrimmelen i Oslo sentrum for snart 20 år siden, traff de hverandre for aller første gang. Siden den gang har Anne Sletmoe (47) og Alex Faldmo (48) vært samboere. I dag bor de i Trysil og driver egen butikk.
Ola Matsson

Foran Stortinget begynner noen å sparke fotball. I Spikersuppa kaster folk klærne i sommerheten og bader i fontenene. Oslo minner mest av alt om Roma etter at Italia har vunnet noe stort. Og midt i denne flokken av glede, finner Alex Faldmo sin kommende samboer.

– Vi holder fortsatt sammen, smiler han.

Etter å ha bodd i Oslo i over 20 år, flyttet han og Anne Sletmoe for tre år siden tilbake til Trysil, der han opprinnelig kommer fra. Og når han på oppfordring skal sette opp en topp 3-liste over sin lykkeligste dag?

– Så er 23. juni 1998 på topplass. Og det tror jeg den kommer til å forbli.

Stein Arne Blomseth, tidligere daglig leder på utestedet Last Train i Oslo, glemmer ikke folketilstrømningen etter Brasil-seieren med en person bak bardisken.
Jon-Are Berg-Jacobsen

Noen tjente gode penger på Norge-Brasil

På utestedet Last Train er det stille denne junidagen i 1998. Bare spanjolen Cayetano er på jobb, men han har knapt nok noe å gjøre. Oslos utesteder er tømt for folk. Alle følger tilsynelatende Norge-Brasil på TV hjemme.

På rockeklubben har noen tatt plass oppå den lille scenen i lokalet, og foran «verdens minste TV» sitter kanskje ti personer og får med seg hvert spark på ballen. Stein Arne Blomseth, daglig leder på Last Train og senere en av lederne av Øyafestivalen, er på plass. I pausen, mens stillingen er 0–0, kommer Cayetano bort og spør:

– Jeg er alene på jobb. Hva skjer hvis Norge vinner?

Da ler alle godt. At Norge skulle vinne mot Brasil, var ingen problemstilling.

Men så skjer det.

Tore André Flo utligner til 1–1 i 78. spilleminutt. På Last Train spretter én opp av glede på den lille scenen, men trår feil når han skal lande. Han går på trynet ned fra scenekanten og smeller i gulvet. Resultat: Et ørlite benbrudd.

Flo-bølgen ble den kalt. Folk strømmet ut i Oslos gater for å feire seieren til Norge.
Knut Fjeldstad, Scanpix

Litt senere kommer en slags oppreisning. Norge snur kampen, går videre til sluttspillet og folk begynner å strømme inn på klubben. Med én eneste person på jobb, må noe gjøres.

– Det min jobb besto i da, var å få inn så mange som mulig på jobb. De fleste jeg ringte hadde sett kampen og var lite interessert, men vi klarte etter hvert å fylle opp med nok folk, forteller Stein Arne Blomseth.

– Og omsetningen?

– Jeg husker ikke noe tall, men den var garantert over snittet.

Øivind Ekeland blir stadig minnet på sitt bryllup i Frankrike med Rosangela De Souza.
Per Løchen

Sitert verden over

Nyheten om Norges seier går verden over i 1998, men også bryllup-stuntet til Øivind Ekeland blir «world wide news». I aviser som Washington Post og The Augusta Chronicle blir vielsen gjengitt som «en kamp for kjærligheten». Han gir flere intervjuer rett etter vielsen og snakker med Dagbladet i 2008, men så nevner han ikke bryllupet mer.

– Mange har ringt og spurt meg om det her, men jeg vil at bildene og hendelsen fra Marseille skal tale for seg, sier Ekeland.

Overfor Aftenposten gjør han et lite unntak. Ekteskapet er i dag oppløst, men forholdet mellom ham og ekskona er veldig bra, understreker stavangermannen. De har to barn sammen, begge jobber i Stavanger og har noen ekstraordinære minner fra Marseille.

På telefon oppsummerer Øivind Ekeland det slik:

– Det gikk med ekteskapet som det gjorde med landslaget.

Rosangela De Souza er innforstått med at vi omtaler bryllupet.


Nysgjerrig på hva andre nordmenn gjorde under kampen? Her er noen historier: