«Vi kan slutte å snakke om en ensomhetsepidemi»

Filosof Lars Fr. H. Svendsen har dykket inn i ensomheten. Alt han trodde han visste, var feil.

Som filosof synes Lars Fr.H. Svendsen ensomhet er et interessant fenomen. Han mener det bidrar til å kaste lys over hva slags vesener vi mennesker er, og hvor grunnleggende vårt behov for sosial kontakt er.

- Er ensomhet typisk menneskelig, eller kan også dyr være ensomme?

- Jeg heller i retning av at sosiale dyr kan føle ensomhet.

- Så en hund kan være ensom?

- Ja, det tror jeg. Og katter. Jeg hadde to katter, Lasse og Geir, som var tvillinger. Plutselig ble Lasse syk og døde. Måten Geir da gikk rundt og mjauet og lette etter tvillingbroren sin på i lang tid, vil jeg si var et uttrykk for at han følte seg ensom.

- Ensomhet er tabubelagt. Hvorfor tror du det er så skamfullt å være ensom?

- Når jeg holder foredrag og spør om alle som føler seg ensomme, kan rekke opp hånden, har jeg ennå ikke opplevd å se noen hender i været. Det å være ensom er en form for å være mislykket. Å innrømme at du er ensom, kan føles som å innrømme at du ikke fungerer i samspill med andre.

- Er det den ensommes ansvar at han eller hun er ensom?

- Til en viss grad er det det. Det er din ensomhet som du har ansvar for å håndtere. Ensomheten oppleves som påført deg utenfra, men den kan vel så mye springe ut av hvordan du selv betrakter disse omgivelsene.

- Det å være alene er ikke det samme som å være ensom?

- Nei. Du kan være helt alene og ikke føle deg ensom, og du kan være omgitt av venner og familie, men likevel føle deg bunnløst ensom.

- Hvorfor får vi den følelsen av å være ensomme selv om vi er sammen med andre?

- Det handler om en sosial abstinens som forteller deg at ditt behov for tilknytning til andre ikke er tilfredsstilt. Hvorfor det er sånn for noen, kan ha flere årsaker.

For seg selv. Professor Svendsen mener det også finnes en god ensomhetsfølelse. Men skal du ha glede av den, må du kunne trives i ditt eget selskap.

- Er det snakk om et medfødt anlegg for ensomhetsfølelse?

- Noen er nok mer disponerte for å plages av ensomhet ut fra sine arveanlegg, ja.

- Har de ensomme noen fellestrekk?

- Ja. De er klart mindre tillitsfulle overfor andre. De er mer kritiske enn andre — både til seg selv og til omgivelsene. De er sosiale perfeksjonister, og det skal mindre til for at en sosial situasjon skal oppleves som uholdbar. Ensomme mennesker er faktisk de som er mest negative til andre ensomme.

- Så at to ensomme slår seg sammen, er ikke sannsynlig?

- Det er kanskje ikke så sannsynlig, nei.

- Hva var det mest interessante du oppdaget i arbeidet med denne boken?

- At nesten alt jeg trodde jeg visste om ensomhet, viste seg å være feil: At det er flere ensomme menn enn kvinner, at det er mer ensomhet i storbyene enn ellers i landet, eller at vi blir stadig mer ensomme her i landet. Det stemmer ikke. Sammenlignet med andre land er det lav grad av ensomhet i Norge. Og selv om vi i Norge har klodens høyeste andel aleneboende, har vi lave tall på ensomhet.

- Hva med sosiale medier? Kan man være ensom når man har 1000 venner på Facebook?

- Det var enda et område der det viste seg at det jeg trodde fra før, var feil. At vi blir ensomme av all tid vi bruker på sosiale medier. Det viser seg at de som er veldig aktive på sosiale medier, også er sosialt aktive ellers i livet.

- Er ensomhet et stort samfunnsproblem? Flere steder omtales jo ensomhet som vår tids største folkesykdom?

- Det mener jeg er feil. Vi kan avblåse de store katastrofescenarioene og slutte å snakke om en ensomhetsepidemi. Jeg trodde at den største skurken i denne fortellingen var den mye omtalte individualiseringen av samfunnet. Der tok jeg altså feil. Det er faktisk større ensomhet i typiske kollektivistiske samfunn.

- Hvorfor er det sånn?

- Det handler om tillit - det vi kaller generalisert tillit. Det betyr i hvor stor grad vi mener andre er til å stole på. Mens ni av ti nordmenn mener andre er til å stole på, gjør bare fire av ti det i Italia. Det gjenspeiler seg i ensomhetstallene, som er høyere i Italia enn i Norge. Vi ser også at barn som blir fortalt at de ikke skal stole på fremmede, har større risiko for å oppleve ensomhet som voksne.

- I boken snakker du om kronisk ensomhet. Hva er det?

- Det er personer som føler seg ensomme uansett hvordan deres sosiale omgivelser er - uansett hvor de er og hvem de er sammen med. For dem er ensomheten en vedvarende smertetilstand. Faktisk kan ensomhet oppleves som fysisk smertefullt. Vanlige smertestillende medikamenter har vist seg å kunne dempe den smertefulle ensomheten. Men det er ikke dermed sagt at jeg vil anbefale Paracet mot ensomhet.

- Ensomhet kan være helsefarlig?

- Ja. Det er en del helsemessige risikofaktorer forbundet med å være ensom. Både psykisk sykdom og hjerte-kar-sykdommer er mer utbredt hos ensomme. Å være ensom er faktisk like farlig for helsen som å røyke 10-15 sigaretter om dagen.

- Men ensomhet er ikke bare negativt?

- Nei, det finnes også god ensomhet. Det å være helt for seg selv er noe mange kan nyte. Å ikke ha noen forpliktelser eller forventninger fra andre rundt deg. Men over tid trenger vi alle noen som bekrefter at vi betyr noe for noen utenfor oss selv.

- Det virker som om det er stor forskjell på hvor mye ensomhet vi tåler. Noen blir ensomme hvis de er alene i ti minutter - andre kan reise på hytta og være der alene en måned.

- Det er til en viss grad en treningssak. Noen er ikke vant til å være alene og får fort følelsen av ensomhet. For å kunne nyte den gode ensomhetsfølelsen må du kunne trives i ditt eget selskap. Å ha evnen til å føle seg ensom er også positivt på mange måter. Det forteller deg noe om hvordan du er innrettet. At du er et sosialt vesen. At du er et menneske.

Mens Svendsen har dykket ned i ensomheten, tok filosofkollega Øyvind Kvalnes for seg vår tids hjelpemoral. Dette fant han ut:

Les også

Jo mer penger, desto mindre empati

Og mens vi snakker om hjelp — hvorfor fikk bedrifter og privatpersoner plutselig så stort behov for krisebistand denne gjengen?

Les også

«Velkommen til Geelmuyden.Kiese krisetelefon. Vennligst vent, mens vi finner en ledig rådgiver i vårt kriseteam

Men ensomhet og tomhet var utgangspunktet. Det er et tema mange unge er opptatt av i Aftenpostens spalter. Les innlegget:

Les også

Vi må tåle å kjede oss


  • 22. oktober feirer A-magasinet tiårsjubileum ved å ta bladet til scenen. Kom og feire med oss på Folketeateret! Les mer om liveforestillingen her.