A-magasinet

Fleinsopp kan bli godkjent til medisinsk bruk i Norge

Kan fleinsopp gi oss bedre mental helse? For første gang kan den bli brukt til å behandle pasienter i Norge.

  • Illustrasjon
  • Foto
  • Tekst

«Hvis du ser folk som beiter i gravlunden, er det fleinsesong.»

Én av de mange mytene om fleinsoppen er at om du spiser den rett fra bakken og ikke bruker hendene til å plukke den, er det lovlig.

Likevel har noen nordmenn et nærmest romantisk forhold til fleinsoppen. Mange tenker umiddelbart på vikinger når soppen nevnes, de som ifølge historiene spiste fleinsopp før de dro på tokt. Det er dog vanskelig å bekrefte at vikingene faktisk spiste fleinsopp. Det antas at myten stammer fra den svenske presten Samuel Ödmanns hypotese fra 1794, om at vikingene spiste rød fluesopp før de «gikk berserk».

Til og med i boken Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin har det sneket seg inn i et avsnitt om bergenserne som styrter inn i borgen til den onde Rasputin, lik «en horde ville vikinger på soppdiett».

Psykonauten er hovedperson i filmen med samme navn. Han fungerer som en helt vanlig samfunnsborger, ingen kan se at han innimellom er på lange indre reiser igangsatt av fleinsopp.

Interessen for det psykedeliske naturproduktet er ikke lenger forbeholdt vikingentusiaster. Stadig flere har begynt å bruke fleinsoppen for å få bedre helse, til tross for beskyldningene om at soppen gjør folk psykisk syke.

Spiss fleinsopp inneholder det psykedeliske virkestoffet psilocybin.

I august åpnet EmmaSofia Klinikk på Majorstuen i Oslo. Pål-Ørjan Johansen og Teri Krebs ønsker å bygge opp et behandlingstilbud med reseptbelagt, kontrollert medisinsk bruk av psilocybin (virkestoffet i fleinsopp) og MDMA (virkestoffet i ecstasy). I tillegg tilbyr de også vanlig psykologisk behandling. Johansen er psykolog, og Krebs er doktorgradskandidat ved Institutt for nevromedisin, NTNU.

Johansen, som ifølge ham selv var i ferd med å utvikle et alvorlig alkoholproblem i studietiden, mener at han behandlet seg selv med bruk av soppen. Denne uken sender de to en søknad til Legemiddelverket for å få tillatelse til å gjennomføre behandling av en pasient.

Før pasienter kan få behandling med psilocybin ved EmmaSofia Klinikk skal de gjennom nøye utredning.

— Det vil kun være aktuelt å konkludere med at en pasient trenger behandling med psykedelika eller MDMA hvis vi kan konkludere med at de ikke har hatt tilstrekkelig utbytte av tidligere behandling, understreker Pål-Ørjan Johansen.

Psykedelisk renessanse

Flere studier viser at narkotiske stoffer som MDMA, psilocybin og LSD, også kjent som syre, kan brukes som terapeutiske midler.

I september i år diskuterte den amerikanske nettavisen Huffington Post om disse stoffene kan trigge et «paradigmeskifte» i psykisk helsevesen. Like etter publiserte magasinet The New Yorker en lengre artikkel om hvordan forskning på psykedelika, som nå blomstrer opp igjen etter et opphold på nesten 30 år, viser veldig lovende resultater i blant annet behandling av angst og depresjon hos kreftpasienter.

I henhold til legemiddellovens paragraf 23 er det også i Norge lovlig å bruke MDMA, psilocybin og LSD i behandling og forskning:

— Andre stoffer som står på narkotikalisten, og som er i medisinsk bruk i Norge, er blant annet morfin, amfetamin og kokain, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk.

Leger som søker om å gi behandling med narkotiske stoffer, må legge frem dokumentasjon som viser at det kan være en nyttig behandling for pasienten. Det kreves også at annen behandling er prøvd før de kan behandle med psykedeliske stoffer.— Vi gjør en individuell vurdering av hvert enkelt tilfelle. Normalt behandles slike søknader i løpet av få dager, men i noen tilfeller vil det naturlig nok ta litt lengre tid å vurdere søknaden og den dokumentasjon som foreligger, sier Madsen.

I 2008 fikk Pål-Ørjan Johansen og Teri Krebs 3,5 millioner i statlig støtte for å forske på bruk av ecstacy-virkestoffet MDMA i behandling av pasienter med posttraumatisk stresslidelse. Norge er det første landet som har finansiert slik forskning.

I studien analyserte de videomateriale av pasienter i behandling.

Flere fagpersoner har argumentert for økt forskning på psykedeliske stoffer:

Les også

LSD utsettes for en juridisk stigmatisering og en kulturmotstand som ikke har rot i virkeligheten

Kulturelt traume

Også på 50— og 60-tallet ble det også gjort en rekke studier på bruk av psykedelika. Mellom 1961 og 1973 ble 373 pasienter ved Modum Bads Nervesanatorium behandlet med LSD. Det er senere blitt slått fast at disse behandlingene ikke oppfylte kriteriene for etablert medisinsk behandling, og i 1976 trådte FNs psykotropkonvensjon i kraft, som forbød bruk av psykedelika.

— Det ble gjort noen uforsvarlige studier på den tiden, men det var også veldig mye god forskning med gode resultater, og det har alltid vært grunnlag for videre studier av psykedelika, sier Matthew Johnson, førsteamanuensis ved Johns Hopkins Medicine i Baltimore.

Ifølge Johnson har forskning på psykedelika aldri vært forbudt i USA, men reguleringene har vært så strenge at det i realiteten var forbudt ganske lenge. På 1990-tallet gjorde FDA (U.S. Food and Drug Administration) noen endringer, og forskning på psykedelika ble lovlig igjen.

final2_doc6mxm1kgdrxd12z53veg5.jpg_exiftool_tmp.jpg

Han mener at noen generasjoner måtte passere før man kunne begynne å forske på disse stoffene igjen. Da hadde det han omtaler som et «kulturelt traume» rundt rekreasjonell bruk av psykedelika på 60— og 70-tallet, lagt seg.- Grunnen til at vi ser at forskningen på disse stoffene øker nå, er at resultatene av å bruke slike stoffer er veldig lovende, sier Johnson.

I en studie av 15 personer som fikk psilocybin mot nikotinavhengighet ved Johns Hopkins i 2014, viste det seg at 12 av 15 deltagere fortsatt var røykfrie ved oppfølging seks måneder senere. Det vil si at studien hadde 80 prosent suksessrate. Eksisterende behandling mot røykeavhengighet i dag har ca. 35 prosent suksessrate.

— Selv om vi ikke kan konkludere med at det utelukkende var psilocybinen som forårsaket effekten, ser det veldig lovende ut, og deltagerne mente at psilocybin-opplevelsen var en viktig del av det, forteller Johnson.

Fleinsoppmiddel i en pille

Ved Johns Hopkins har deltagerne i studiene gått gjennom kognitiv adferdsterapi før og etter behandlingen, i tillegg til selve seansen med psilocybin. Matthew Johnson forteller at terapien ikke skjer samtidig som deltageren får psilocybin, men før og etter. Stoffet fremstilles syntetisk og inntas i form av en pille. Virkningen av stoffet varer i fire til seks timer.

Et bilde som skal illustrere hvordan en slik seanse foregår, viser et hjemmekoselig innredet rom, med teppe på gulvet, et fargerikt landskapsbilde på veggen, en liten buddhafigur og noe som ligner mistenkelig på en liten nisse under en sopp. På en sofa ligger pasienten med bind for øynene og teppe over seg, på gulvet sitter to terapeuter. Den ene holder pasienten i hånden.

— Under psilocybin-seansen er vi i stor grad til stede for å støtte, og vi lar pasientens opplevelse av stoffet få utfolde seg, sier Johnson.

Ved EmmaSofia vil behandlingen med psilocybin eller MDMA forberedes godt og foregå i en trygg atmosfære, ifølge Pål-Ørjan Johansen.— Utredningen vil gjøres her på kontoret, mens behandlingen vil finne sted i et større og mer komfortabelt rom på klinikken. Det vil være tre personer tilgjengelig hele tiden, inkludert Dr. Lowan H. Stewart, som er overlege, akuttmedisiner og medisinsk fagsjef for EmmaSofia. Vi vil ha en forsiktig tilnærming, og behandlingen vil utføres i samråd med andre fagmiljøer her hjemme og internasjonalt, sier han.

Negative bivirkninger kan forekomme ved bruk av psilocybin. Du kan bli desorientert og forvirret, paranoid eller få angst.

I studiene av psilocybin gjenstår fortsatt det Matthew Johnson omtaler som «fase tre» av studiene av psilocybin: å bekrefte effekten av stoffet, ytterligere undersøkelser av potensielle bivirkninger og lage retningslinjer for bruk.

— Jeg kan ikke si helt eksakt hvor mange personer som vil delta i de studiene, men jeg kan si at det vil være hundrevis, ved flere steder og universiteter, sier Johnson.

Kritikk mot forskningen

Nina Kristiansen, redaktør for forskning.no, kritiserte i sommer Krebs og Johansen for ikke å ha publisert studien de fikk støtte til å gjennomføre, og omtaler forskningen deres som kontroversiell.

— Vår journalist Hege Breen Bakken har undersøkt forskningen til Krebs og Johansen, både resultatene og gjennomføringen. I sluttrapporten fra studien står det: «Det ble ikke funnet støtte for antagelsen om at MDMA skulle redusere det psykologiske forsvaret hos behandlingsresistente pasienter med posttraumatisk stress». Denne studien ble ikke publisert til tross for sterk anbefaling fra Krebs og Johansens prosjektleder om å gjøre det, sier Kristiansen.

— Kvaliteten på videomaterialet vi analyserte, viste seg å ikke være godt nok til å trekke pålitelige konklusjoner. Andre som har hatt tilgang til større deler av kildematerialet enn oss, har publisert sine resultater i Journal of Psychopharmacology. Tidsskriftet Nature News skrev at resultatene viste at MDMA er lovende med tanke på både trygghet og behandlingseffekt, svarer Johansen på Kristiansens kritikk.

Les Nina Kristiansens kronikk om rusforskning her:

Les også

Nina Kristiansen i Uviten: Rusforskerne er i virkeligheten LSD- og ecstacy-aktivister

Krebs og Johansen har tidligere forsket på bruk av LSD mot alkoholisme. Britiske helsemyndigheter, NHS, vurderte studien deres i 2013 og skrev blant annet at «deres forsiktige konklusjoner sannsynligvis er pålitelige», og forskerparet selv skrev: «vi trenger mer forskning for å finne mer ut av hvem behandlingen vil fungere best for».

— Etter at vi publiserte den studien, har vi fått mange henvendelser fra folk som ønsker behandling, forteller Johansen.

— Grunnen til at vi nå ønsker å bruke psilocybin og ikke LSD, er at virketiden er kortere.

Ingen risikofri behandling

Jørgen Bramness, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo, mener det er for tidlig å bruke psilocybin i behandling.

— Det sier jeg på bakgrunn av å ha lest en god del om temaet, og for meg virker det som om dette er stoffer som det godt kunne forskes mer på for å finne ut om de faktisk har et terapeutisk potensial, for foreløpig er ikke det vist. Når det er sagt, er det forsket såpass mye på disse stoffene at å insistere på at de, fremfor andre, skulle ha et spesielt stort potensial for å være gode terapeutiske midler, nok også er litt ideologisk preget, sier han.

Professor Jørgen Bramness mener det er en myte at narkotiske stoffer blir diskriminert i forskningen:

— Bramness kan ikke sitere oss på at vi «insisterer» på dette, det er feil fremstilling. Vi sier i likhet med internasjonale forskningsmiljøer at psilocybin og MDMA er lovende med tanke på både trygghet og behandlingseffekt, svarer Pål-Ørjan Johansen.

Nina Kristiansen i Forskning.no er enig med Bramness i påstandene om at det ikke finnes nok forskning som viser at denne behandlingen er risikofri.

— Jeg ville aldri utsatt mitt hode eller kropp for en behandling som bygger på et så svakt og sprikende forskningsgrunnlag, sier hun.

Matthew Johnson ved Johns Hopkins Medicine er derimot av en annen oppfatning.

— Min dom er at helheten som vokser frem av denne forskningen, viser at stoffet har god effekt, og det har potensial til å hjelpe folk med lidelser det i dag finnes relativt dårlige behandlinger for, sier han.

Ifølge Johnson vet man mye om risiko ved slik behandling. Stoffet i seg selv er lite giftig, selv om noen kan gjøre farlige ting når de er påvirket av det. Men det er relativt sjelden, selv når det inntas uten behandlere til stede.

— Mennesker med psykotiske lidelser bør ikke bli eksponert for disse stoffene. Det er den andre risikoen. Men begge disse risikoene er godt kontrollert ved godt gjennomført klinisk anvendelse, gjennom utredning i forkant og overvåking underveis, sier Johnson.

Pål-Ørjan Johansen mener at selv om ingen behandlingsmetode er riktig for enhver pasient, kan det være for sent for mange som lider av alkoholisme og angstlidelser dersom de må vente på mer forskning før de får behandling med psilocybin eller MDMA.

Mystiske opplevelser

Felles for dem som lykkes i behandling med psilocybin, er det Matthew Johnson beskriver som en høy grad av «mystiske opplevelser».

Jon Vatne har kalt filmen sin Psykonauten fordi det psykedeliske stoffet kan gi en reise i sinnet som kan virke like spektakulær som en reise i det ytre rom.

— Med mystiske opplevelser mener jeg at de får en overveldende følelse av samhold, en følelse av at universet er ett og at de er en del av det, og en følelse av at denne opplevelsen er mer genuin enn hverdagslivet, sier han.

— Det er ikke bare det å innta psilocybin i seg selv som er assosiert med terapeutiske fordeler, men også å ha en viss type opplevelse når man tar det. Flere av våre og andres studier viser at de positive langtidseffektene av psilocybin i stor grad har sammenheng med det en som har fått psilocybin, opplever.

Johnson forteller at noe av det samme ble sett i en nylig avsluttet studie av kreftpasienter som led av kraftig angst og depresjon på grunn av sykdommen. Det samme mønsteret fremkom der: Jo mer mystisk opplevelse, desto større suksess med reduksjon i angsten og depresjonen.

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!