A-magasinet

Leve sammen: Hva er en depresjon?

Bare én av tre deprimerte søker hjelp i helsevesenet.

  • Tekst: Frode Thuen Illustrasjon: Åshild Irgens
frode thuen.png

Takk for fin spalte i Aftenposten. Jeg har et stort spørsmål: Hva er egentlig en depresjon? Og er begreper som angst, melankoli og depresjoner beslektede tilstander, for eksempel? Det krever sikkert mange sider med svar, men jeg spør allikevel.

Frode Thuens svar

Depresjon er en psykisk lidelse som påvirker hvordan vi tenker og føler og opptrer. Hovedsymptomene er nedstemthet, mangel på interesse og lyst, og at man føler seg energiløs og trett. Dessuten kan det forekomme en rekke and­re symptomer, i form av redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden, planer om, eller utføring av, selvskading eller selvmord, søvnforstyrrelse og redusert eller endret appetitt. Mange av disse tilstandene kan vi alle kjenne på en gang iblant, men for at det skal være en klinisk eller sykelig depresjon, må symptomene forekomme i minst to uker. Og de skal dessuten ikke være et direkte resultat av rusmisbruk eller kroppslig sykdom.

Det er likevel en glidende overgang mellom det å være litt tungsindig eller deppa og det å ha en depresjon i klinisk forstand. Det er også en glidende overgang mellom de ulike gradene av depresjon. Ved mild depresjon har man to av hovedsymptomene, i tillegg til minst to av de andre symptomene. Og ingen av symptomene er særlig alvorlige, slik at man stort sett kan opprettholde et vanlig sosialt liv og fungere i en jobb, om enn med visse vansker. Ved en moderat depresjon er situasjonen mer krevende: Man har riktignok fortsatt bare to av hovedsymptomene, men minst fire tilleggssymptomer, og flere av disse har alvorlig grad, og tilstanden vil vanligvis gå utover ens sosiale fungering og arbeidsevne. Ved alvorlig depresjon er bildet enda verre: Da har man alle tre hovedsymptomene og minst seks av tilleggssymptomene, og flere av symptomene er svært alvorlige. I denne tilstanden er man helt ute av stand til å fungere sosialt og jobbmessig, og man vil i mange tilfeller ha problemer med å ta vare på seg selv. I praksis vil det derfor som regel være behov for sykehusinnleggelse ved en alvorlig depresjon.

Utbredt lidelse

Depresjon kan oppstå én gang i livet eller forekomme gjentatte ganger. For noen veksler det mellom tilbakevendende depresjoner og perioder hvor man er unormalt oppstemt eller manisk, i tillegg til perioder hvor man fungerer mer normalt. Da kalles det bipolar lidelse . Andre har et mer kronisk nedstemt stemningsleie, gjerne over flere år, uten at man tilfredsstiller kriteriene for en depresjon. Da får man eventuelt diagnosen dystymi . Dette understreker bare hvor flytende grensene er mellom normal nedstemthet — som de aller fleste kan oppleve - og en mer klinisk depressiv tilstand.

At det er en betydelig gråsone mellom det normale og det sykelige, gjør forøvrig sitt til at mange ikke oppsøker profesjonell hjelp med sine depresjoner. Man antar at bare rundt én av tre med en diagnostiserbar depresjon blir fanget opp av helsevesenet. Likevel vet vi at det er en utbredt lidelse. Mellom 15 og 25 prosent av alle kvinner og 7 og 12 prosent av alle menn vil utvikle depresjon i løpet av livet. Denne andelen har økt de senere tiårene, og det ser også ut til at stadig yngre grupper rammes. Tidligere var depresjon en sykdom som særlig rammet personer i 40-50-årsalderen. I dag opptrer den vel så ofte blant unge voksne, og i økende grad også blant ungdommer.

Økningen i utbredelse henger sannsynligvis sammen med endringer i samfunnet, blant annet at vi er blitt stadig mer individualistiske og konkurranseorienterte, på bekostning av kollektive verdier og solidaritet. Det er likevel mange ulike faktorer som kan bidra til at man utvikler depressive symptomer. Livskriser er ofte utløsende, men bakom ligger det gjerne en opplevelse av ikke å leve opp til egne eller andres forventninger. Videre kan traumer og belastninger i oppveksten bidra til at man blir ekstra sårbar for motgang og skuffelser i voksen alder, og dermed lettere rammet av depresjon. Også arvelighet spiller en rolle, og man kan se en overrepresentasjon av depresjon i enkelte familier. Men hva som utløser sykdommen i det enkelte tilfellet, er vanskelig å fastslå. Trolig er det et samspill av mange ulike årsaker.

Uansett hva som er årsakene, er behandlingen som regel enten medisiner eller psykoterapi. Eller en kombinasjon av disse. For de milde og moderate depresjonene anbefaler man å prøve terapi først, før man eventuelt tyr til såkalte «lykkepiller», mens de alvorlige depresjonene som regel krever medisinsk behandling før man eventuelt kan komme i gang med terapi.

Angst

Du nevner også melankoli og angst. Når det gjelder melankoli, er det et uttrykk som innen psykiatri gjerne brukes for å beskrive alvorlige depresjoner. Samtidig er det også et begrep som i andre sammenhenger brukes mye mer generelt om tristhet og tap av glede og mening, ofte knyttet til vår tid eller vår kultur - for eksempel i teologen Paul Otto Brunstads nydelige bok Seierens melankoli .

Angst, derimot, er en egen kategori psykiske lidelser, som i likhet med depresjon kan komme til uttrykk på forskjellige måter. Og det er også glidende overgang mellom normal frykt, uro og engstelse og den mer sykelige angsten. Angst og depresjon opptrer dessuten ofte sammen. I fagterminologien sier man gjerne at det er høy grad av komorbiditet mellom de to tilstandene. Kanskje ikke så underlig, siden både angst og depresjon innebærer en form for emosjonell hudløshet; i den forstand at man mang­ler noe av det som normalt gir oss beskyttelse mot tilværelsens små og store utfordringer. Men det er like fullt ulike tilstander. Mens depresjon i stor grad kretser rund fortiden - svik og skuffelser og nederlag, er angsten i større grad orientert mot fremtidige farer og tap. Og mens den depressive har en tilbøyelighet til å gruble, er det bekymring som kjennetegner den engstelige. Så selv om det foreligger både angst og depresjon, vil symptombildet oftest ha mest preg av det ene eller det andre.

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!

Les mer om

  1. Leve sammen