Forskerne har fått et nytt fenomen å bakse med.

Hetebølger i havet er blitt et nytt vitenskapelig begrep for å beskrive nye voldsomme effekter av global oppvarming.

Det siste året har det slått til flere steder. En kombinasjon av en sterk variant av værfenomenet El Niño og klimaendringer har skapt unormalt varmt hav og tøft vær.

– Verden er i brann. Naturens evne til å levere det vi mennesker trenger for å leve er i ferd med å svikte, sier National Geographics fotograf Mattias Klum.

Han er på vei til Oslo for å vise hva som skjer i havet, på Aftenpostens klimakonferanse onsdag.

Mer enn 90 prosent av korallene på Australias Great Barrier Reef er bleket i år, 22 prosent er erklært helt dødt.

Justin Marshall ved universitetet i Queensland, som har fulgt utvikling nord på revet, sier til The Guardian at det har skjedd en «total kollaps i økosystemet».

#KLODENVÅR:

Onsdag 26. oktober fra 18.00–21.00 arrangeres Aftenposten årets klimakonferanse i Folketeateret i Oslo. Alle er velkommen. Lave billettpriser.

Her finner du mer info og kan bestille billetter

Sjøløver på Galapagos utenfor Equador. På land samles hunnene i harem som eies og voktes av den sterkeste hannen. Men hunnene kan når som helst bytte harem. Hannene har mer en nok med å forsvare territoriene haremet oppholder seg på. Og ofte har han kontroll bare noen dager eller uker før en annen hann overtar.
Mattias Klum

Havet har begynt å avgi varme

Danmarks Meteorologiske Institut avslørte i august en hetebølge i Polhavet rundt Nordpolen. Havet er blitt fire grader varmere enn normalt. Is smelter raskt, men hvordan dyrelivet blir påvirket vet ikke forskerne enda.

Aleksi Nummelin disputerer til doktorgrad ved Universitetet i Bergen neste uke. Han slår fast at det dype Polhavet nå varmes opp. Effekten blir at mer av havets varme frigjøres til atmosfæren og at global oppvarming går raskere. 90 prosent av all energi fra økt drivhuseffekt de siste 150 årene er tatt opp og lagret i havet.

Forskernes skrekk har lenge vært at havet begynner å avgi denne varmen.

Nylig konkluderte havforskere med at om et par-tre tiår vil det være mer plast enn fisk i verdens hav. Det fremgår i en rapport fra Ellen MacArthur Foundation og World Economic Forum.

Forskningen på hvordan plasten bringer miljøgifter tilbake til oss mennesker via fiskekjøttet er fortsatt i startgropen. Fotografen Chris Jordan har de siste årene vekket verden med sin fotodokumentasjon av hvordan millioner av sjøfugl og andre arter dør med magen fylt av vårt plastsøppel.

En hvittippet revhai og en svarttippet revhai suser gjennom vannet utenfor øyen Bequa på Fiji i Stillehavet.
Mattias Klum

Er ikke ingeniørene som gir oss rent vann

National Geographics Mattias Klum har besøkt mange av de minst kjente stedene på kloden. Med foto og film dokumenterer han det vakre, men også økosystemer som kollapser.

– Folk må forstå at det er alvor nå.

– Det er ikke ingeniørene som leverer rent drikkevann, det er naturen. Det er ikke butikkene som leverer maten vår, det er naturen. Jeg tror ikke folk forstår at vi faktisk holder på å ødelegge naturens evne til å gi oss mat og vann.

Klums visjon er ”Inspire to Act” – han vil inspirere oss til å handle. Han vil at vi skal vite hva vi ødelegger og hvordan vi ødelegger.

Mattias Klum gjør alt som trengs for å få de beste portrettene av verdens dyr, planter og mennesker.
Samuel Svensäter

Til Oslo onsdag

Han er en av National Geographics mest profilerte fotografer. Bildene hans er trykket i mange av verdens fremste magasiner og aviser. Filmene hans er sett av tusener rundt i verden.

Onsdag 26. oktober kommer han til Oslo. Om formiddagen skal 1200 skolebarn få være med ham på en eventyrlig reise ned i havet på konferansen ”Minikloden” i regi av Aftenposten Junior. Om kvelden skal han vise skjønnhet og snakke alvor med ungdom og voksne på Aftenpostens klimakonferanse ”#klodenvår”.

Revene utenfor vestre Papua i Indonesia er lekeplass for både fisk og barn. barna her vokser opp i et paradis og mange av dem har lært seg å dykke dypt og holde pusten lenge for å kunne utforske revene. De lever med en medfødt respekt og beundring for den ekstremt vakre naturen rundt seg.
Mattias Klum

En annerledes naturfotograf

Mattias Klum fotograferer både det urørte, og det vi allerede har ødelagt. Fiskene som svømmer i krystallklart hav, men også palmeoljeplantasjene og plastsøppelet som fyller de store verdenshavene. Slik skiller han seg fra den tradisjonelle naturfotografen som ofte bare forholder seg til det urørte.

– Det er viktig å forstå at vi ikke bare har et etisk og moralsk ansvar for å forvalte naturarven. Naturen er også et system som leverer alt vi menneskene trenger. Vi kan ikke fikse det selv med maskiner. Naturen er grunnleverandøren av alt vi behøver for å leve.

Eventyret kommer i andre rekke

Som ung fotograf ville han se, oppdage og fotografere det ukjente. Etter hvert begynte han å samarbeide med forskere.

– Da ble min rolle enda mer spennende. Det personlige eventyret er ikke drivkraften. Det som driver frem mine bilder, film og kunst er å vise at verden står i brann.

I dag er vi 7,4 milliarder mennesker. Om noen tiår er vi ni milliarder og vi passerer 11 milliarder dette århundret.

Mattias Klum er opptatt av å vise at vi er avhengige av naturen. Uten at vi sikrer naturens evne til å levere oss mat, vann og utallige andre tjenester, klarer vi ikke brødfø alle disse menneskene.

FNs matvareorganisasjon FAO har flere ganger i det siste advart om at klimaendringene og oppvarmingen i havet vil gjøre det enda vanskeligere enn man har trodd å brødfø enda flere milliarder mennesker.

– Veldig mange av oss reflekterer ikke over hvor vi får maten og vannet fra. Vi har mistet det sunne bondevettet som våre forfedre var så klar over: For å få en god avling også neste år, må jorden tas vare på, for å få en god jakt må vi etterlate nok til at naturen kan levere mat også neste år, sier Klum.

Båtene som folket i Raja Ampat bruker, hugget ut av en enkelt trestamme, er basert på noen av verdens eldste båtbyggeteknikker. Liknende båter er opp gjennom historien brukt av folk i hele Stillehavet.
Mattias Klum

Vår avstand til naturen

Forleden varslet NASA, etter at september ble varmeste september som er målt, at 2016 høyst sannsynlig blir det varmeste året som er målt siden moderne målinger startet for 136 år siden. Akkurat som fjoråret ble varmest.

De siste ukene har to orkaner preget værbildet i Atlanterhavet. «Matthew» feide over Karibia og det sørøstre USA, «Nicole» førte til store ødeleggelser på Bermuda. Forskerne tror det varme havet fyrer opp orkanene og gjør dem tøffere.

– Jeg forsøker å inspirere og vekke folk, politikere, ledere, barn. Få dem til å forstå at det ikke er for sent, men at det haster. Problemet nå er at politikerne henger etter.

– Ja, vi fikk Parisavtalen. Det er bra. Men det er nå jobben begynner for hver av oss. Land som Norge og Sverige må gå foran. Foreløpig gjør vi ikke det.

En flekket murene kikker ut av hulen sin utenfor øya Vamizi, den største i Quirimbas-arkipelet utenfor Mosabiks kyst.
Mattias Klum

Bli med på en rundtur i havet:

Havet er et gigantisk varmelager

Mange hav er blitt varmere. Nordsjøen 1–2 grader. I sommer var det varmebølge rundt Nordpolen med 4 grader varmere enn normalt. Verdenshavene har æren for at klimaendringene foreløpig ikke er mer dramatiske.

Mer enn 90 prosent av varmen fra den økte drivhuseffekten er tatt opp og lagret i havet.

Varmerekordene over landjorden, som nå settes omtrent hver eneste måned, ville vært betydelig mer dramatisk uten havets lager-hjelp.

Men mye av havets varme vil frigjøres i tiårene og hundreårene fremover. Det betyr at vi mennesker, med det vi allerede har sluppet ut, har sørget for en global oppvarming i flere hundre eller tusen år fremover – uansett om vi i dag kuttet absolutt alle våre utslipp av klimagasser.

Varmere hav – mindre CO₂

Havene har tatt opp anslagsvis halvparten av all CO₂ vi har tilført det globale system ved å brenne kull, olje og gass.

Etter hvert som havet varmes opp, reduseres havets evne til å ta opp og holde på CO₂. Det betyr at en større andel av våre utslipp vil forbli i atmosfæren og øke oppvarmingen. Forskerne frykter også at når havet blir varmt nok vil det begynne å avgi den CO₂ som er lagret der. Dette kalles en negativ tilbakekoblingseffekt – bidrag fra naturen selv øker global oppvarming. Vi har da nådd et vippepunkt.

Havet vil stige raskere

Forskerne har lenge vært sikre på at havet vil stige etter hvert som kloden varmes opp. Varmt vann tar større plass enn kaldt vann, og isbreer som tiner på land tilfører havet vann. Men de har vært usikre på hvor raskt og hvor mye.

I forrige århundre steg havet med 1,7 millimeter pr. år. Siden 1993 til nå har det steget med 3,2 millimeter i året. Klimapanelet har anslått at havet vil bli mellom 26 og 82 cm høyere dette århundret.

Ny forskning i fortidsklima viser at stigningen kan skje langt raskere. Sist CO₂-nivået var på det nivået vi når nærmer oss og temperaturen et par-tre grader høyere – var havet seks meter høyere.

Mange storbyer rett ved havet vil få problemer allerede innen 2050. Allerede har en rekke små øystater større problemer enn før med inntrengning av saltvann i drikkevannskilder og økt erosjon. Mange lavtliggende øyer vil forsvinne.

En gjeng kirurgfisk på vei utenfor Galapagos utenfor Equador. Denne arten finnes bare i det østlige Stillehavet fra Ecuador til Costa Rica. De foretrekker grunt vann, hvor de slår seg sammen i store stimer som beiter alger på korallene.
Mattias Klum

Havet blir surt, kalken forsvinner

Havets opptak av CO₂ gjør havet surere. Mange arter som bygger kalkskall vil få problemer. Først rammer det plankton som vingesnegler i norske farvann. Plankton er på bunnen av næringskjeden og er grunnlaget for alt fra fisk til hval.

Forskerne frykter en forsuring av verdenshavene som kloden ikke har hatt på 20–30 millioner år.

Havet er blitt 26 prosent surere siden den industrielle revolusjonen.

Krise for havets korallskoger

Når vannet blir varmt sliter korallrevene. Små alger som lever i symbiose med korallene støtes bort og korallene blir hvite. Dersom algene ikke kommer tilbake dør korallene. Det siste året har en kombinasjon av menneskeskapt oppvarming og en kraftig utgave av værfenomenet El Niño ført til svært høye temperaturer i en del havområder.

Korallrev over hele verden har opplevd omfattende bleking. Verst er det utenfor Australia hvor mer enn 900 ulike rev utgjør det verdenskjente Great Barrier Reef. Mer enn 90 prosent av revene er bleket. Foreløpige rapporter tyder på at mer enn 20 prosent har dødd helt ut. Australske forskere sier dette er den verste blekeepisoden i moderne tid og at den truer det unike plante- og dyrelivet i landets viktigste turistmagnet.

Is liker ikke varmt vann

Den virkelig store faren for økt havnivå ligger på land. Iskappen som dekker Grønland og Antarktis har vann til å dekke svært mye av landjorden. Men ingen av dem vil smelte helt og prosessen kan uansett ta tusenvis av år. Men også ”litt” smelting på Grønland og ”litt” smelting i Vest-Antarktis er nok til å skape store problemer. Det foregår en viss økning av is på det antarktiske platået, men mindre enn tapet andre steder. Bare tiningen på Grønland tilfører nå verdenshavene vann tilsvarende 110 millioner olympiske svømmebassenger i året.

Mindre havis i Arktis fører ikke til høyere havnivå, men er et av de tydeligste tegnene på global oppvarming. Utbredelsen av sjøis i år er den nest minste siden man startet med systematiske satellittobservasjoner i 1979.

Klovnefisken gjemmer seg i sin anemoneverden. Anemonene har giftstoffer som fører til hevelser og kraftig sviing hos mennesker. mange fiskearter dør i kontakt med dem, mens klovnefisken har et hud-sekret som likner anemonenes giftstoffer og gjør at den ikke plages.
Mattias Klum

Plasthavet som vekker verden

Forsøpling er ikke nytt, men de fleste trodde moderne miljøvern gjorde situasjonen bedre. Avsløringer de siste årene viser at det går motsatt vei.

Det er vanvittige mengder plastsøppel i havet. I flere havområder har flytende plast samlet seg i store belter, på størrelse med Vest-Europa.

I 2014 produserte verden 311 millioner tonn plast. Hvis dagens ekstreme økning i produksjon og forbruk fortsetter vil vi passere 2000 millioner tonn i 2050. Svært mye av dette blir raskt til søppel. Bare en liten del resirkuleres. Forskerne tror det er mer plast enn fisk i havet om 30 år.

Plasten brytes langsomt ned, og små, mikroskopiske plastbiter binder til seg miljøgifter som fisk og dyr spiser. Giften havner til slutt på vår middagstallerken.

Dyr på flyttefot

Forskerne har ikke full oversikt over hvordan klimaendringene vil ramme havets dyr og planter.

De vet at korallene blekes og dør, de vet at surt hav kan drepe dyr med skall og skjell og de vet at varmekrevende arter trekker nordover når vannet blir varmere. Norge har fått flere nye fiskearter, som havabbor og St. Petersfisk, de siste årene. Og de vet at når planktonarter forsvinner, sliter tobisen, og da sliter silda og så tømmes fuglefjellene.

Men hvordan økosystemene som helhet vil rammes, vet de lite om. Mer CO₂ i havet, betyr mindre oksygen. Det er ingen god nyhet for livet i havet.

Mattias Klum dykker utenfor Vestre Papua. "Jeg forsøker å inspirere og vekke folk, politikere, ledere, barn", sier han.
Ola Högberg