Psykolog Frode Thuen: Forholdet føles håpløst

Forholdet til min mann var utfordrende allerede før vi giftet oss for mange år siden.

Jeg sliter med hans dominerende adferd og kommunikasjonsform. Han blir fort irritert og kommer stadig med kritikk av hvordan jeg gjør saker og ting. Han er dessuten utålmodig og kjefter mye på barna våre, noe som også fører til mye krangling mellom oss, og mellom ham og barna. Vi har ellers hatt en del (store) kriser, og jeg har flere ganger vurdert å gå fra ham. Når jeg ennå ikke har gjort det, er det fordi jeg selv er skilsmissebarn. Derfor vil jeg helst unngå at barna våre skal få skilte foreldre. Det gir meg da også sterk motivasjon til å prøve å få ekteskapet til å fungere.

Jeg har ved flere anledninger foreslått at vi burde gå i terapi, men mannen min vil ikke. Han har hatt en turbulent oppvekst, med en dominerende mor og en far som var mye fraværende. Jeg tror ikke han ønsker at vonde erfaringer fra barndommen skal komme frem. Han vegrer seg også for å gå inn i en del alvorlige saker fra vår felles historie. Egentlig vil han vel bare at vi fortsetter som vi har det nå, hvor hver ny krise utløser skjerpings en periode. Men vi faller fort tilbake i gammelt mønster. Og det føles så håpløst.

Ved en tilfeldighet oppdaget jeg for øvrig nylig at han har kontakt med en ungdomskjæreste som bor langt unna, og at de i minst to år har sendt regelmessig e-poster til hverandre. At han har kontakt med en ekskjæreste er ikke noe problem i seg selv, det har jeg også. Forskjellen er at han vet når jeg har kontakt med mine ekskjærester, og hva vi snakker om, mens han har holdt sin kontakt hemmelig. Han kommer riktignok ikke med store kjærlighetserklæringer i disse e-postene, men han har tydeligvis ømme følelser for henne. Det aller mest sårende er likevel at han fremstiller seg som singel.

• Les Frode Thuens svar lenger ned