Populisme har gitt nytt liv for vaksinemotstand

Videoer av barn som rister i anfall. Bilder av babyer som angripes av sprøyter. Hva driver vaksinemotstandere?

Kort forklart

Hva er saken?

Verdens helseorganisasjon (WHO) listet i år vaksinemotstand som en av verdens 10 største trusler mot global helse.

Vitenskapsfornektelse og alternative miljøer får en stor del av skylden, mens populisme gjerne nevnes i bisetninger.

Hvorfor hører vi om dette nå?

Stadig nye utbrudd av planetens mest smittsomme virussykdom, meslinger, gjør at flere politikere i Europa og USA reagerer og ønsker vaksinepåbud eller strengere sanksjoner mot dem som ikke vaksinerer.

Men motstanden gjelder også blant annet HPV-vaksine, influensavaksine og til og med vaksiner for oppdrettsfisk.

Manipulerte bilder av babyer som «angripes» av sprøyter, er en typisk visuell vaksineskremsel brukt på nettsteder og i sosiale medier.

Falsk og forvirrende informasjon florerer

  • «Vi MÅ få våre politikere til å forstå at noen barn blir alvorlig skade av vaksiner»
  • «Vaksiner er intet annet enn høyteknologiske giftsprøyter, dessverre»
  • «Storkapitalens krefter har så enorm makt over medier og politikere at man får kun høre det noen har bestemt man skal få høre»
  • «Meslinger kan hjelpe mot kreft»

Sitatene er nylige eksempler fra åpne, norske Facebook-grupper.

Det pågår intense diskusjoner på sosiale medier og i lukkede forum. Videoer av barn som rister i anfall, bilder av døde babyer og mødre med personlige fortellinger om opprivende erfaringer deles i tusentall.

Internett er fullstappet av falsk, forledende eller forvirrende informasjon. Mye kan være biopopulistisk påvirkning forkledd som helsepolitiske fakta.

Vaksinemotstand i desember 1894.

Er vaksinemotstand nytt?

Vaksinemotstand har eksistert like lenge som vaksinene selv.

En karikaturtegning fra 1802 viser digre sprøyter og små kyr som vokser ut av huden. Da sto kampen om kopper. En annen tegning om antivaksine-mentalitet ble publisert i 1930, og vitser med hvordan de utrydder seg selv.

Strenge myndigheter og informasjonskampanjer gjorde at kopper ble utryddet, til tross for bivirkninger og vaksinemotstand.

Karikatur av satirikeren James Gillray, publisert i 1802.

Myter lå til grunn da, og myter driver det frem nå, godt hjulpet av kjendiser som Jenny McCarthy og Jim Carrey, som er blant dem som har drevet en antivaksinekampanje.

Men for å forstå moderne vaksinemotstand, er det to punkter som er avgjørende: En diskreditert lege og økt oppslutning om populisme. Historiene veves etter hvert sammen, men la oss starte med Andrew Wakefield.

Les hele saken med abonnement