Da Beate Gangås fortalte på jobben at hun skulle inngå partnerskap med en kvinne, gjorde hun en interessant oppdagelse.
Hvor begynner man når man sitter på en armlengdes avstand fra lovens lange arm? Når man endelig har fått Oslos politimester ut av kontoret og inn i en bakgård på Grønland, et av Norges mest kriminelle områder til tross for at det ligger rett utenfor døren til politihuset?
Det mangler ikke på ting å ta opp. Amerikanernes raseri etter at politiet drepte George Floyd i mai. Den endelige dommen mot polititjenestemannen Eirik Jensen som falt i sommer. Den ferske rapporten om politiets innsats under terrorangrepet mot en moské i Bærum i fjor. Sian-demonstrasjoner og en bunkerfest som nesten tok livet av folk.
– Hva vil du helst snakke om?
Beate Gangås har satt seg på en knallrosa kafébenk. Øynene er grønne, smilet avvæpnende og håret ekstra kort.
– Det er sånn politiets jobb er, svarer hun diplomatisk.
– Kanskje særlig her i hovedstaden. Vi er veldig påvirket av alt som rører seg internasjonalt. Men politiets arbeid er å snu seg etter de utfordringene vi får. Vi har gode planer på det som er mulig å forutse. Og så øver vi mye på å være forberedt på det uventede.
Les hele saken med abonnement