Etter Nini

Thorvald Stoltenberg (83) har mistet kona og datteren. Men ikke livsgleden.

  • Tonje Egedius

(Dette intervjuet sto på trykk i A-magasinet 18. september 2014, og reubliseres i forbindelse med A-magasinets tiårsjubileum.)

afp000760094-KCbhVt99Xo.jpg

— Det jeg forteller deg nå, er etterpåklokskap, sier den gamle mannen.Han sitter på Åpent Bakeri på Frogner og tenker tilbake, på den gang det var kolonialhandel Flydal som lå her. Som gutt gikk han ærend hit hver dag, for de eldre i gården han vokste opp i. De pleide å gi ham noen øre for det. Det er over 70 år siden, og mannen føler han må minne om dette:

- Jeg gikk ikke rundt og visste det jeg nå skal fortelle deg, den gang .

Forskolen

Gutten som blir født 8. juli 1931, sønn av en major og en husmor, skal snart drive med kaninavl i bakgården. Den energiske pjokken som tar penger for at folk skal få pare sine egne kaniner, har ingen anelse om at han en dag skal bli visekonsul i San Francisco. Ambassadesekretær i Beograd. Internasjonal sekretær i LO. Siden forsvarsminister og utenriksminister.

Han vet ikke at kvinnen i hans liv, kunnskapsrike, sterke og analytiske Karin Heiberg, vil flytte til Canada for å studere genetikk. Ennå har han ikke kjent på smerten da hun gifter seg med en annen. Eller gleden, da hun tre år senere sender et telegram, og han møter henne på flyplassen. Dagen etter skal de bestemme seg for å gifte seg.

Gutten som ligger og lytter til Briskebytrikken om kvelden, og lyden av rottene som hopper fra gjerdet og ned på søppelkassene i bakgården, har ikke den fjerneste idé om at han og Karin skal fostre en datter som skal bli direktør ved Folkehelseinstituttet og en sønn som skal bli statsminister. Eller at både kona og den yngste datteren skal dø før ham, med bare to års mellom, og at han en dag skal stå i Uranienborg kirke og si med gråtkvalt stemme:

- Nini, du er mitt menneske.

Ingenting av dette vet den lille gutten som vokser opp i Inkognitogata 30B, et steinkast fra Drammensveien. Men så er det heller ikke livshistorien sin den gamle mannen sikter til. Det er denne bygården, med utleieleiligheter og klaskedo inn fra kjøkkentrappen. Det faktum at han ikke kunne vite at å vokse opp her skulle vise seg å være den beste skolen for resten av hans liv.

Barndommens gård brant ned, og Thorvald Stoltenberg har ingen sans for den som kom i stedet. Skal han posere noe sted, får det bli foran nabogården Inkognitogaten 30. Det var tross alt sånn hans barndoms fasade så ut.

- Vi hadde alle nyanser av folk i den gården, minnes Stoltenberg. — Humanister, arbeiderpartitilhengere, høyrefolk og KrF-ere. Alle diskuterte og holdt hver sine aviser. Jeg var nysgjerrig på dem alle.Som liten begynte dagen hos de to søstrene som var Jehovas Vitner.

- De snakket til meg som en voksen, med stort engasjement, for de hadde et budskap til meg. Andre voksne snakket over hodet på meg. Var jeg i byen med moren min, kunne de se ned og si: Så godt hold han er i! Det betydde at jeg var tjukk. Og det var jeg. Men det var ingen givende samtale.

Etter å ha vært hos vitnene, gikk Thorvald ned til skiltmaker Olsen i underetasjen, der han ivrig fortalte hva han nettopp hadde hørt. Hedningen fra Trøndelag tok seg sjelden tid til å se opp fra boremaskinen, men kom med en rekke motforestillinger.

Det ble starten på et liv med, om og for mennesker.

Jeg sett det som en av mine fremste oppgaver, uansett hva jeg har drevet med, å prøve å få folk til å stå sammen.

- Vi hadde et fellesskap i denne gården, understreker Stoltenberg. - For vi visste at fellesskapet ga hver og en av oss den beste muligheten for å leve et godt liv.

Senere, da han som tenåring ser Norge reise seg igjen etter krigen, blir han helt oppslukt av hvordan folk kan gå sammen om viktige ting.

- Hele Norge la breisida til, på tvers av geografi, økonomi og sosiale grenser, og gjenreiste landet til det samfunnet vi har i dag. Siden har jeg sett det som en av mine fremste oppgaver, uansett hva jeg har drevet med, å prøve å få folk til å stå sammen.

Datteren

  1. desember 1993 sitter Lord Owen, som representerer EU, og Thorvald Stoltenberg, som representerer FN, i forhandlingsmøte med de tre krigsherrene på Balkan: Slobodan Milosevic, Franjo Tudjman og Alija Izetbegovic. Målet er å hindre at krigen i Bosnia blir ytterligere forverret.

- Er du ikke redd for å bli drept? spør folk. - Bombet i et helikopter eller skutt etter en sving på landeveien?

Men fredsmegleren frykter heller dette livet, uten bevegelse, med lange møter, fet mat og vin om kvelden. Thorvald Stoltenberg er 62 år og har aldri levd så usunt.

Da, midt i forhandlingsmøtet, stikkes en lapp inn til ham: «Ring hjem. Det er viktig. Karin». Nyheten fra hjemmefronten rammer ham som et lyn som slår ned, uten at han har sett uværet komme: Nini bruker narkotika.

I 1994 var Nini Stoltenberg programleder på TV. Her er hun på sitt favorittsted: Fornebu flyplass.
Uten håp, et håp som gikk utenfor alt det virkelighetsnære, ville jeg ikke klart å stå i det.De neste månedene pendler Thorvald mellom en datter som i en alder av 27 år har begynt med heroin, og Balkan. Tråler Oslo i bil, alene med dilemmaet han senere skal beskrive slik: «De mange liv mot dette ene. De mange fjerne mot dette ene nære. En vektskål som ikke finnes.» Innerst inne vet han at han vil kjempe begge kamper så lenge det finnes pust igjen i ham.

Noen ganger står han bare der og venter, til hun kommer; tynn og blek, med nedslått blikk. Hun løper fra ham, men han løper fortere. Aner mer enn han forstår den skamfølelsen og selvforakten datteren sliter med. Har han rett til å bryte inn? Han kjenner svaret da han tar henne igjen, og merker at hun gir seg over.

Spørsmålet

Til tross for at det er han som oppholder seg på Balkan, ønsker Karin at det er Thorvald som går gatelangs og leter etter Nini.

-Hvorfor kunne ikke hun?

- Fordi de to var så like. Like temperamentsfulle. Det skulle ikke mye til før de kolliderte. Det orket ingen av dem.

Thorvald og datteren samarbeider tett, og legger en toårsplan for hvordan hun skal komme ut av misbruket. Det tar ti. En gang kaster han ut samboren hennes fra leiligheten de bor i. For en gangs skyld søker han ikke kompromisset, dette ordet han setter så høyt.

I 2002 fikk far og datter Stoltenberg Frelsesarmeens ærespris. Året etter var de igjen tilstede under utdelingen av Booth-prisen.

- Hvor mange ganger har du stilt deg selv spørsmålet hele Norge har lurt på: Hvordan kunne Nini Stoltenberg bli narkoman?- Mange. Men jeg har ikke noe svar, sier den gamle mannen og virker med ett litt trett.

Det er umulig å svare på om mine barn har fått for mye frihet.

I selvbiografien Det handler om mennesker prøver han likevel. Karin var lenge syk etter en alvorlig bilulykke da yngstedatteren var liten, og Nini ble nært knyttet til den jugoslaviske praktikanten deres. Kanskje hadde de ikke forstått hvilket tap Nini led da Smilja måtte flytte fra dem?

Selv hadde han og Karin alltid mye å gjøre og samlet ofte mange mennesker rundt seg. Nini hadde kanskje hatt behov for større ro, mer struktur, fastere rammer. Hun løy til venninnene og sa at hun måtte være hjemme tidligere enn hun måtte. Da storesøsknene begynte å gå på fester, ble Nini ofte med. Og da de vokste ut av miljøet, ble hun igjen. Nini fikk sine beste venner i et aktivistisk, levende — og nokså vilt miljø.

Da Thorvald var utenriksminister for andre gang, kjørte Gro Harlem Brundtland ham ofte hjem etter sene møter. Hun visste hvilken frihet og tillit Thorvald ga sine barn, og spurte flere ganger:

— Er du ikke redd for hva hun kan komme borti?

— Nei, svarte han. Våre barn er vaksinert mot narkotika.

afp000760061-j7p8raqqTP.jpg

Tillliten

Stoltenberg-familien hadde huset en venn av Jens som gikk på stoff og var blitt kastet ut hjemmefra. Det var såpass fælt å følge med på at han trodde det hadde skapt avsky overfor stoffmisbruk hos dem alle.

- Jeg har aldri gravd meg ned i spørsmålet om hvorfor , fortsetter han nå.

- For jeg ville nødig bygge en helbredelse på årsakene. Kanskje kunne jeg gjort mer hvis jeg hadde vært hjemme hele tiden, men det finnes ingen garanti for at Nini ikke ville blitt narkoman om jeg ikke hadde vært aktiv internasjonalt. Hvis jeg hadde klandret meg selv, ville jeg ikke hatt overskudd til å hjelpe henne. Det kan godt være at Nini hadde trengt en annen oppdragelse, men jeg var så fornøyd med resultatet av oppdragelsen av Jens og Camilla at jeg helst ikke ville eksperimentere med noe annet. Og var det noe Nini ville, så var det å bli behandlet likt. Jeg stolte fullt og helt på dem alle.

- Var det naivt?

- Det er umulig å svare på om mine barn har fått for mye frihet. Jeg baserte all min kontakt med dem på tillit, og det gikk bra med de to eldste. Vi ville vite hva de drev med, men de måtte ta ansvaret selv.

I løpet av de ti årene Nini gikk ut og inn av institusjoner og behandlingsopplegg, fikk faren mange glimt inn i en narkomans brutale verden. En gang han skulle ha med datteren til en kulturfestival, ankom hun Gardermoen rett fra fest, på høye stiletthæler, og i et overstadig, oppskrudd humør.

- Var du noen gang flau over henne?

- Nei. Jeg var lei meg. Utslitt. Men aldri flau. Min kjærlighet til Nini var så intens at jeg alltid var stolt av henne. Men uten håp, et håp som gikk utenfor alt det virkelighetsnære, ville jeg ikke klart å stå i det.

- Nini, du er mitt menneske. De siste ordene fra en far til en datter. Uranienborg kirke 18. august 2014.

Sjarmøren

20 år senere tror Thorvald Stoltenberg fortsatt at det umulige er mulig.

- Den dagen jeg ikke lenger tror på det, kan jeg legge inn årene, sier han. - Bygger du livet på logikk, får du kanskje færre skuffelser, men også et kjedelig liv.

Hverdagene ser bra ut nå. Han leser mye og ser alt som interesserer ham på TV. I tillegg til å forvalte et par styreverv holder han foredrag og deltar i debatter. Og pensjonisten har nok av folk som skjemmer ham bort og ber ham på middag.

— Jeg har alltid hatt en glupende appetitt på mennesker. Selv de ubehagelige kan jeg like å ha rundt meg, forteller Stoltenberg. Og menneskene, de ser fortsatt ut til å ha appetitt på ham. Den middelaldrende, pene damen som stopper ham på gaten, servitøren som kommer med gratis kringle og innstendig ber 83-åringen komme tilbake så hun kan få servert ham egg og bacon, den unge treningsbaben som gir ham visittkortet sitt og forteller at hun bor rett rundt hjørnet: alle vil de ha en bit av den tidligere toppdiplomaten.

Ikke tro at du kan sjarmere noen uten at du har noe å fare med.

- Jeg har lett for å bli glad i mennesker, medgir han. - Og jeg ser på smilet ditt at du tenker at det bare gjelder kvinner, men det gjelder menn også. En av mine svake sider er at jeg har så lett for å sette meg inn i det enkelte menneskets situasjon at saken kan lide under det.

- Du har kommet langt med en middels juridikum. Har du sjarmert deg gjennom livet?

- Det er meget mulig. Jeg kan i alle fall ikke utelukke det. Men ikke tro at du kan sjarmere noen uten at du har noe å fare med. Sjarmerer du noen, har du fått gjennomslag.

Tre blad Stoltenberg.

- Men det er sønnen din som om noen dager når til topps i NATO?- Ja. Og om det tenker jeg at han er den beste generalsekretæren de kan få, sier trebarnsfaren. Når han ser tilbake, er det Camilla, Jens og Nini han er mest stolt av. - Og av at jeg skaffet dem en slik mor. Det var ikke lett.

Sorgen over å ha mistet to av dem som har stått ham nærmest, vil sitte i ham resten av livet. Savnet etter henne han hadde kjent siden han var tenåring. Urimeligheten i at en ung kvinne skal dø før faren sin.

- Det er noe ekte og fint over sorg. Men det gjelder å mestre den, så ikke den tar knekken på meg, sier Thorvald Stoltenberg.

Han synes igrunnen han har snakket nok om sorg.

- Nå vil jeg snakke om gleden.


Tre om Thorvald Stoltenberg:

15012009110818-UptyfGETaQ.jpg

KÅRE WILLOCH (Tidligere politisk motstander)

— Jeg kan si med det samme at Thorvald Stoltenberg setter jeg veldig stor pris på. Han var en fin utenriksminister, balansert og tenksom. Og så hadde han en elskverdig form. Det gjør det lettere å komme fram til gode resultater.

afp000770109-90_ntJqQA6.jpg

CAMILLA STOLTENBERG (Datter)

— Thorvald er verdens beste pappa, for barn i alle aldre. Han er kjærlig, engasjert, modig og morsom å være sammen med. «Ikke gjør noe jeg ikke ville gjort», sa han til oss barna. Han vil sikkert at vi skal passe oss, men når vi følger hans råd, får vi et rikt og spennende liv – akkurat som han.

afp000722102-TELztScxF9.jpg

KJELL MAGNE BONDEVIK (Har hatt samme rolle)

— Thorvald Stoltenberg ser muligheter der andre ser problemer. Det kom han til nytte som utenriksminister. I tillegg er han svært omgjengelig og oppmerksom. Jeg hadde en kort periode som utenriksminister mellom to lengre for Thorvald. Han var hjelpsom og ga meg god innføring i arbeidet. Ved vårt siste nøkkelbytte, spøkte han med at han fikk «sitt kontor» tilbake.

Les mer fra A-magasinet:

afp000760094-KCbhVt99Xo.jpg