A-magasinet

Pårørende sliter med hevntanker

To måneder etter bryllupet ringer hun politiet for å fortelle om en sovevoldtekt. Hvordan starer man et slikt ekteskap?

  • Anette Aasheim
    Anette Aasheim
    Journalist

Først om kvelden denne søndagen fortalte Julie hva som hadde skjedd. Etter at ektemannen Anders hadde hentet henne på flyplassen, etter bilturen hjem og etter at datteren hadde sovnet. Anders var i garasjen, og da han kom inn, seg hun sammen på kjøkkengulvet. Sittende, med ryggen mot veggen, fortalte Julie hvorfor hun ikke svarte på tekstmeldingen han sendte samme morgen.

Klokken 06.58 denne morgenen hadde hun ringt politiet. De kjørte henne rett til voldtektsmottaket.

Man glemmer ofte helt å se på konsekvensene dette kan ha for parforholdet og for partnere

Troverdig

Hver tiende kvinne i Norge er blitt utsatt for voldtekt. Det viser en studie Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress publiserte i februar i år.– Det betyr at det er mange som blir berørt, sier Ingrid Blessom, psykolog og veileder hos Dixi Ressurssenter mot voldtekt. For to år siden startet senteret et tilbud for partnere til voldtektsofre. De har også et tilbud for pårørende. Pågangen har vært stor, og den er økende. Det overrasker ikke Blessom. Hun mener partnerns reaksjoner og behov er sterkt underkommunisert.

– Man glemmer ofte helt å se på konsekvensene dette kan ha for parforholdet og for partneren, sier hun.

LES OGSÅ: Overgriperen tok fra oss det som bare var vårt

Metallband

Om få uker feirer Julie og Anders bryllupsdag. De giftet seg i fjor, to måneder før Julie satte seg på flyet for å dra på konsert. Kjolen var ermeløs og hvit, og pyntet med perler. Brudebuketten laget av roser. Det var faren til Julie som spilte opp til brudevals. Wild horses , sang han – Julies eget ønske. Hun elsker Rolling Stones, men mest av alt band med mørke navn som Blodhemn og Black Sabbath. Musikkinteressen deler paret ikke, men denne kvelden danset de.

Etter bryllupet dro de til Italia. I en rød Alfa Romeo kjørte de rundt. Venezia, Parma, Pisa. Det var bare de to, og de snakket om hvor mye de gledet seg til snart å bli en familie på fire.

Anders sliter med hevntanker. Han måtte stille mange spørsmål for å bli sikker på at det hun fortalte, var sant. Ett år har de nå brukt på å forsøke å ta livet tilbake.

AlenekveldTuren hadde vært planlagt lenge, helt siden konserten med et av favorittbandene hennes ble annonsert. Venninnen hentet henne på flyplassen. Julie hadde festet en rosa blomst i håret. Strømpene og tøyskoene var sorte, kjolen lilla.

De dro til parken, det var en slik sommerdag. De satt på gresset og så utover byen. Flere kom til, broren også. Hun hadde ikke sett ham på lenge. De hadde så mye å prate om. Den medbragte pølsepakken glemte de, i stedet la de maiskolber på engangsgrillen. Og mens de satt der, ble plastglassene med stett fylt med vin.

Først etter midnatt gikk bandet på scenen. Julie stilte seg rett foran scenen i den mørke kjelleren. Kunne kjenne det lange håret fra vokalisten i ansiktet hver gang han kastet hodet fremover. Rundt henne var det tettpakket. Hun nøt musikken og alenekvelden. Drakk øl og vann om hverandre.

På nachspielet, hjemme hos venninnen, var stuen full av mennesker. Det var der alt plutselig ble svart.

Kjente ham ikke

Venninnen måtte støtte henne ned trappen til kjelleren der den oppredde feltsengen sto. Hun bekrefter senere overfor politiet at Julie var alene, at ingen hadde noe i dette kjellerrommet å gjøre. Julie husker ikke selv noe av dette. Det eneste Julie vet er at hun våknet av at hun måtte kaste opp, at hun hang dynen over dusjkabinettet og gikk og la seg igjen.

Hun klarte ikke å røre seg, klarte ikke å rope, klarte ikke å gjøre motstand.

Til politiet forklarer hun at hun etterpå at hun våkner av at noen ligger oppå henne.

Da var natten blitt til dag. Han var en hun ikke kjente. Hun klarte ikke å røre seg, klarte ikke å rope, klarte ikke å gjøre motstand. Det var som om kroppen ikke lystret. Hun gjorde flere forsøk men ble bare liggende, handlingslammet og helt stille.

Han fullførte det han hadde påbegynt, men tok aldri av henne kjolen, forklarer hun. Også at han før han gikk, dro på henne trusen og den sorte strømpebuksen.

Redselen

– Og hva gjorde du?

Det er det første spørsmålet Anders stiller. Tankene farer gjennom hodet hans, han klarer ikke å stå stille. Julie forsøker å svare. Samme morgen ble mannen som var i kjellerstua pågrepet og siktet. Anders kjenner hevnlysten tar overhånd. Han googler navnet, sier at han vil ta bilen og kjøre 50 mil, til dit vedkommende bor. Julies største redsel er at Anders ikke skal orke å ta på henne igjen. Skal de orke å ha sex igjen? Vil han tro henne?

Det går kanskje et kvarter. Julie reiser seg. Varsomt tar Anders hånden hennes, legger begge armene rundt henne og holder rundt henne. Lenge.

Mange spørsmål

Sommerdagene i fjor tilbragte de all tid sammen. De hadde ett ønske: Å ta livet tilbake, kjenne at dette ikke hadde ødelagt noe. Hver kveld lå Julie og Anders ved siden av hverandre i hjørnesofaen. Stadig dukket det opp nye spørsmål, flere ble stilt om igjen og om igjen. Hva skjedde egentlig på nachspielet? Og i kjellerstua? Hadde hun pratet med ham? Husket hun ingenting av det som skjedde før dette hendte?

I stedet fantaserte ham om å brenne ordet «voldtektsmann» i mannens panne.

Anders plukket jordbær sammen med datteren den helgen Julie var på konsert. De spiste is og badet. Han beskriver livet før Julie dro alene på fest, som en kalender fullbooket med planer. Nå var dagene tomme. Julie svarte, så detaljert hun klarte. Etter å ha fått svar på de samme spørsmålene flere ganger kunne Anders til slutt kjenne på vissheten om at hun snakket sant.

Men å tenke på noe annet var vanskelig, en periode ble Anders sykmeldt. Han klarte ikke å bli kvitt hevntankene og sinnet.

I stedet fantaserte ham om å brenne ordet «voldtektsmann» i mannens panne.

Hevnlyst

På Dixi-senteret sa de at det ikke var i ferd med å rable for ham. De ba ham fullføre tankerekkene, sikre på at planene og fantasiene han hadde aldri ble realisert. Psykolog Ingrid Blessom forteller at nettopp sinne og hevntanker hos partneren er veldig vanlig. Tristhet, sorg og søvnvansker også. Enkelte kan også utvikle akutt stressforstyrrelse.

Blessom viser til en undersøkelse utført av Rigshospitalet i København. Voldtekt kan være en voldsom opplevelse også for partneren, i noen tilfeller kan det oppleves som traumatiserende, som det verste partneren har opplevd i livet. Rapporten konkluderte derfor med at behovet for profesjonell hjelp og støtte er viktig.

– Mange har lyst til å ta loven i egne hender. Det at noen har gjort noe så forferdelig mot noen du er så glad i, uten at du har klart å stoppe det, er en fortvilet situasjon. Det oppleves naturstridig. Hevnreaksjonen er rett og slett biologisk, sier Blessom.

– Og partneren er ofte alene med disse tankene. De har ingen å prate med. De eier jo ikke voldtekten, og det forventes at de skal være den sterke. Den som trøster.

– Og bør de ikke det?

– Det kan også oppleves traumatisk for partneren å stå i dette. De skjønner ikke hvordan dette kunne skje, får hevntanker, skyldfølelse. Så begynner ballen å rulle. Frykten er at forholdet ikke skal tåle dette. Derfor er nettopp nærhet viktig. Den kan være et viktig lim og en viktig bekreftelse, sier hun.

Å være sammen har vært det aller viktigste, konkluderer ekteparet.

Saken henlagtJulie anmeldte det som skjedde som en sovevoldtekt. I papirene Julie mottok, understrekes det at forklaringen hennes er troverdig, politiet fester ikke lit til det siktede har forklart. De mener den fremstår lite troverdig og tilpasset. I januar heter det likevel i brevet fra politiadvokaten at saken "under betydelig tvil" foreslås henlagt. Det vises til de strenge bevisbyrdereglene som gjelder i straffesaker.

Les også:

Les også

Foreslår å skille mellom sovevoldtekt og overfall

Anders kjenner fremdeles på aggresjonen, på behovet for en rettferdiggjørelse. Hevnlysten er sterk fremdeles. Det eneste som stopper ham er hensynet til familien, at noe slikt bare vil gjøre det verre for dem, sier han.

Anders er også livredd for at et overgrep kan skje igjen. Før var han aldri redd, tenkte ikke over at hun dro på fest alene. Nå frykter han hele tiden at noe skal skje om hun er på steder der han ikke er til stede.

– Og en slik person ønsker jeg ikke å være, sukker han.

Nærhet

Sex er av voldtektsutsatte beskrevet som noe av det vanskeligste i tiden etterpå. Når de seksuelle grensene er krenket, kan det føles bare helt feil, det kan fremkalle reaksjoner.Det var Anders som tok initiativet. Allerede den første kvelden etterpå hadde de sex. Julie måtte hele tiden se ham i øynene, se at det var Anders.

Dagen etter følte hun at noe av det verste var overvunnet.

Julie husker likevel ikke så mye av de første ukene, forsøkte bare å stenge av følelsene. Svare på spørsmålene Anders hadde. De brukte mye tid på dette.

– Det var kanskje raust, men også egoistisk. For meg ble det en livbøye. Holde ham flytende, slik at jeg kunne holde meg flytende. Følelsene hans overrasket ikke meg. Det som overrasket meg, var at han ville være nær meg, hele tiden, sier Julie.

De vondeste bildene blir hun ikke kvitt, som øyeblikket da hun våkner opp i feltsengen. De dukker opp når hun lukker øynene. Men i ettertid ser hun altså at nettopp det å være sammen har hjulpet.

– Det handler om å male over det som hendte med egne opplevelser. Få på plass igjen det vi hadde før. Da blir bildene gradvis mindre tilstedeværende.

Gravid

Å forklare seg overfor politiet om en sovevoldtekt ble starten på ekteskapet. Nå, et år senere, har de lært hva som hjelper. De to har også snakket med familien, og med venner. Nettverket føles verdifullt.

– Den dagen jeg kom hjemføltes det veldig trygt å fortelle, innvie Anders i det som hendte og tenke: Nå har vi begynt på vår prosess. Det at han ville være sammen med meg, bevare alt det intime, kommer til å stå som grunnpilaren etter alt dette.

Da hun, en kveld i oktober, viser Anders den positive graviditetstesten, tenker han for første gang etter hendelsen: Dette er noe veldig, veldig bra. En fin ting oppi alt sammen. I juli er barnet deres ventet til verden.

Hos Dixi vet de mye om at livet sammen etter en voldtekt også kan fungere bra.

– Mange par forteller at de har kommet styrket ut av det. De tenker: Klarer vi å komme oss gjennom slikt, kan vi komme gjennom det meste, sier Blessom.

Av hensyn til alle parter i denne saken har vi brukt fiktive navn. Red.

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!