A-magasinet

Anine Kierulf: - Jeg finner det utrolig anstrengt å la seg krenke av en pornosketsj

Menneskerettighetsjurist Anine Kierulf (41) snakker enkelt om det mest kompliserte. Men krenkelser kjeder vettet av henne.

  • Wenche Fuglehaug Fallsen
    Journalist

-Tirsdag formiddag på Kaffebrenneriet passer utmerket. Vi ses!

Hun kommer presis 08.59.

-Siden du definerer 09.00 som formiddag, har du vel allerede gjennomført dagens første jobbøkt, trent eller vært i et radiostudio og kommentert?

-Nei da, folk har en tendens til å overvurdere meg. Jeg er ikke så effektiv som noen vil ha det til.

Det er høstferie og Anine Kierulf er gressenke. Mannen og sønnen er i Berlin.

-Så du ligger på sofaen og drar deg..?

-Du mener om jeg ligger på divanen , spiser potetgull og ser på TV? Nei, jeg har ikke anlegg for slikt. Det går fint å arbeide innimellom alt mulig annet. Men sånne uker som denne … Jeg kan fortsette en god arbeidsflyt arbeide uten å bli styrt av eksterne forpliktelser. Som å lage middag eller svare på telefoner fra SFO.

-Det hører med?

-Ja, og uff. Nå høres jeg ut som om jeg synes familien min er en forpliktelse. Sånn er det virkelig ikke, altså! Den er jo hele meningen. Det er bare så deilig å være Anine-alene iblant ...

Ytringsyndlingen

Jurist Anine Kierulf er forsker ved Senter for Menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, og arbeider mest med konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Mange fikk øynene opp for henne i 2005,i kjølvannet av Muhammed-karikaturen i Jyllandsposten, og for to uker siden ble hun tildelt Forskningsrådets formidlingspris 2015 for sin evne til å forklare komplekse problemer på en forenklet, men poengtert måte. Tirsdag denne uken fikk hun dessuten årets Akademikerpris for sitt engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter.

-Men hva går jobben din egentlig ut på?

Anine Kierulf bryter ut i en trillende latter, noe hun ofte gjør.

-Å skrive og revidere tekster!

Kierulf har en smule hang til ironi. Den, hennes vinnende vesen, glupe hode og evne til å snakke så folk forstår, gjør henne til ytringsyndlingen . For når hun ikke forfatter artikler, avhandlinger og betraktninger, er hun å se og høre i et studio.

Dagsrevyen april 2012: Kierulf om Anders Behring Breivik,nødverge vs skyld.

Dagsnytt atten, september 2014: Kierulf om Ubaydullah Husseins ytringer.

NRK Salongen,januar 2015: Kierulf om å velge livet eller døden.

Aktuelt, januar 2015: Kierulf om Mullah Krekas tvangsbosetting på Kyrksæterøra.

Trygdekontoret, april 2015: Kierulf om krenkelsesrommet.

Dette er bare et bitte lite utvalg av hennes opptredener i etermediene. I tillegg kommer kommentarer, kronikker og betraktninger. Også på 140 tegns twittermeldinger eller innlegg på Facebook.

Anine Kierulf er stort sett ustoppelig.Gjerne på sykkel.

Hvordan definerer du ytringsfrihet?

-Som «Din rett til å si hva du vil, og la være å si det du ikke vil». Men ytringsfriheten er ikke bare til for deg som person, men også for de du lever sammen med i et samfunn. «Deres rett til å høre hva du har å si, og din rett til å høre hva samfunnet vil si.»

-Er ytringsfriheten absolutt, slik du ser det?

-Nei, den har mange grenser. De som kaller seg ytringsfundamentalister, kan ikke ha satt seg helt inn i hva de snakker om.

-Fordi?

-Det finnes ingen absolutte friheter, bortsett fra retten til liv og til ikke å bli torturert. Rettigheter må balanseres mot hverandre. Du kan ikke oppnå full frihet og trygghet i samfunn uten noe overvåking. Du kan ikke ha full ytringsfrihet og fullt personvern. Det er alltid et men …

Men ... Når det er sagt. Grunnen til at ytringsfrihetsdebatter får slik temperatur er at folk har en følelsesmessig tilnærming til hvor og hvorfor grensene skal trekkes. Det er lettere å forsvare ytringer man ikke selv føler seg krenket av.

Kierulf er ivrig nå. Sconesen blir liggende urørt, kaffen er blitt kald. Å notere like raskt som hun snakker, er nesten umulig.

Altså, forklarer hun: Arnulf Øverland holdt foredraget Kristendommen— den 10. landeplage i 1933. Og ble nesten dømt for blasfemi. Men måtte han være så hensynsløs i kritikken mot de kristne? Ja, det mente han. Skulle han snakket så verdig som presten preker, ville jo det samme skjedd som med menigheten; tilhørerne ville ha sovnet. Noen ganger må man bruke virkemidler noen blir følelsesmessig støtt av for å få budskapet frem.

-Det er mange som for tiden går rundt og føler seg krenket. Kan de ikke bare riste av seg fornærmelsene og gå videre?

-Man skal ikke kimse av dem som er krenket, det er reelt nok for dem. Men hvor interessant er det å høre om disse følelsene, egentlig? Det er ganske pretensiøst å belemre offentligheten med sine krenkelser.

-Har du følt deg krenket noen gang?

-Jada. Men jeg blir nok lettere krenket på andres vegne Og, krenkelsen må være ganske vesentlig for at jeg skulle gjøre offentlig anskrik om den.

-Fitnessprofilen Kari Jaquesson følte seg krenket da hun ble parodiert i en tulleporno-video. Nå anmelder hun NRK.

-Det står hun fritt til, men jeg ville ikke gjort det. Jeg finner det utrolig anstrengt å la seg krenke av pornosketsjen, den er for plump til å ha krenkende kraft.

-Men ville du likt at barna dine så deg «misbrukt» sånn på TV?

-Jeg ville ikke latt sønnen min se på Trygdekontoret. Det er et voksenprogram.

Sønnen til Anine Kierulf heter Richard. Han er åtte år. Mannen hennes heter Rune Slagstad. Han er 70.

Når hjertet først sier fra

Plutselig står han der foran henne på Universitetsforlagets sommerfest i Drammensveien en juniettermiddag i 2006.

-Jeg visste hvem han var, men var ikke spesielt interessert. Iallefall ikke sånn!

Slagstad: Tidligere SV-nestleder, professor, sosiolog, rettsteoretiker, idéhistoriker, forfatter.

-Jeg hadde lest noe av ham: "De nasjonale strateger" og "Rettens ironi". Men for meg var han perifer. Så sto han der og var jo overraskende kul og kjekk. Jeg er en rasjonell person, lar sjelden følelsene overstyre fornuften. Men når hjertet først sier fra, lytter jeg.

En forelsket Anine reiser til USA. Hun kommer tilbake etter noen uker. Da frir han, til henne som er 29 år yngre.

Den kommende bruden hadde kun én betenkelighet. At hans to voksne barn fra første ekteskap ikke skulle synes det var helt håpløst at han hadde funnet seg en ung kjæreste.

Alle sa ja, og det ble giftermål fire måneder etter hageselskapet.

-Aldersforskjellen? Ja, jeg skjønner at noen synes det er rart, andre er nysgjerrige. Jeg tipper negative reaksjoner aldri når oss. Det er ikke noe tema for oss, utover at vi skjønner vi har statistisk ulik gjenværende levealder. Når det er sagt, man aner ikke hvor lenge man har noen.

Retten til å dø

Det vet Anine Kierulf alt om. Hun vokste opp på Heggeli, et pent og borgerlig strøk, sammen med moren, spesialpedagog Cia Bjercke, faren, professor og lege Peter Bull Kierulf og storebroren, Per Christen. Anine var en leken unge. Lite autoritetstro, en veloppdragen spilloppmaker. En av gutta på fotballaget til Bygdøy Ballklubb til hun var 12 år. Hun beundret sin åtte år eldre bror, men han rammes av en alvorlig depresjon i voksen alder, og 21 år ung velger han å ta sitt eget liv.

Hun er døpt Ewa Anine Kierulf i 1974.Båret frem av broren Per Christen .FOTO: PRIVAT

-Han ville fylt 50 år 27. august i år. Det er rart. Jeg gråter ofte når jeg tenker på ham. Men jeg respekterer ham for valget han tok. Man skal ikke underkjenne et menneskes rett til å velge om det vil leve eller dø. Mer eksistensielle blir ikke valg.

Tenker du det samme om aktiv dødshjelp?

-Alle burde kunne dø en verdig død. Men det er mer komplisert med assistert selvmord. Ikke prinsipielt, men praktisk. Når skal pillen gis eller sprøyten settes? Hvem skal gjøre det, om ikke den syke klarer det selv? Hvordan sikre at ingen har presset på eller overtalt? Men andre land har klart å trekke opp linjene, så Norge kan også. Det tror jeg.

Les også

Hvis vi ikke har annet å tilby enn hjelp til å dø, krenker vi menneskeverdet og selve livet

Dødsflaks

Bare flaks gjorde at Anine Kierulf selv ikke er død.

Bilen nærmet seg Sollihøgda, det var ikke langt igjen til Hønefoss. Været var elendig allerede da Anine satt seg inn i passasjersetet i Oslo. Hun skulle på jobb i Ringerike tingrett. Det var fortsatt mørkt, snøen føyket, frostrøyken fra Tyrifjorden gjorde veien såpeglatt.

Bilen får en sleng, kommer over i motsatt kjørefelt og en bil treffer den siden hun sitter på. Like før de treffer autovernet rekker Anine å tenke:

-Nei, nå kommer vi for sent på jobb!

Kierulf kom for sent på jobb. Istedenfor i retten havnet hun på sykehuset. Med hjernerystelse og brudd i bekkenet, korsryggen og ribbeina. Da hun våknet opp så hun inn i øynene på en mann i hvit legefrakk, hun husket ham vagt fra skoledagene, og liret av seg:

-Du, vi kan ikke fortsette å treffes på denne måten!

Hun er kjapp i replikken, har alltid vært. Som da hun som ungdomsskoleelev på Smedstad hadde en freakerperiode og dro på konsert sammen med noen venner til Blitzhuset.

-Det var skikkelig skummelt å dra dit og jeg ble stoppet i døren av en vakt som sa jeg ikke fikk komme inn fordi jeg var en vestkantstreiting.

Kvikt kommer det:

-Du kan ikke nekte meg adgang til en Jokke-konsert med en Ragalåt. (Raga Rockers Ingen adgang, red anm.)

Inn kom hun, selvfølgelig.

Usnobbet akademisk

Kierulf er en blanding av tung og lett. Usnobbete, samtidig bevisst på sin kunnskapskapital. Hverdagslig i språket før hun plutselig briljerer med intrikate akademiske resonnementer. Damen er tross alt medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.

På stylter utenfor hytten på Nordmøre 2013. "Nonsense upon stilts" som filosofen Bentham sa om naturretten, kommenterer juristen Kierulf. FOTO:PRIVAT

Hun vokste opp i et hjem der familien diskuterte samfunnsspørsmål, men ikke partipolitikk.

-Jeg aner ikke hva mor og far stemte. Nå er jeg gift med en gammel raddis, og vi er ikke alltid enige …

-Hvor står du selv politisk?

-Jeg er opptatt av skikkelighet, frihet, korrekt språk og kultur=Høyresiden. Og fordeling, miljø og solidaritet = Venstresiden.

-Summen ..?

-Er at jeg stemmer og det bør flere gjøre.

Hun er mer opptatt av å snakke om valgdeltagelse enn hva hun selv stemmer. Engasjert viser hun et innlegg på trykk i Avisa Nordland:

"Jeg er meget skuffet. Det var Ole Hjartøy jeg stemte på som ordfører, og likevel er det Arbeiderpartiet som skal styre i Bodø. Vi velgere har ingenting vi skulle sagt når det gjelder kommunevalget. Jeg kommer aldri til å stemme igjen, sier en irritert Bodø-kvinne.»

-En valgdeltagelse på under 64 prosent er tankevekkende. Kanskje det ikke er nok for noen å være med å bestemme, litt når andre bestemmer så mye mer? Kanskje hjemmesitterne er godt fornøyd med tingenes tilstand, eller de er misfornøyde fordi de ikke opplever å ha reell innflytelse? Som damen fra Bodø: Det er nytteløst, stemmen min betyr ingenting.

-Samfunnet er komplisert?

-Ja, enkelte føler det er vanskelig å ta stilling til hvem man skal stemme på. Og mange styres av familien, tradisjoner eller miljøet de vanker i. De færreste setter seg inn i partienes valgprogrammer.

I et stille øyeblikk der Anine Kierulf trives godt.Blant bøkene.

På bakgrunn av det, synes Anine Kierulf at 16-åringer bør ha stemmerett.

-De vil stemme på uinformert grunnlag, sies det. Men det vil de sannelig ikke være alene om. For vår stemmerett beror ikke på vår innsikt. Når den kriminelle lavalderen er 15 år, bør i alle fall en 16-åring kunne ha innflytelse på lover og regler.

-Kalt inn på teppet

Selv kaller hun seg for gamlisungdom. Vet ikke hvor den akademiske veien går videre. Trives der hun er nå, men har tidligere sagt at jurister kan brukes til hva som helst, så hun utelukker ingenting i fremtiden. Men hun vet hun ikke er ferdig snakket.

-Er du en ytringsfrekk bråkmaker?

-Nei, jeg tenker meg om før jeg sier noe. Jeg liker ikke å krangle, vil at folk skal være venner. Og det er en del av ytringsfriheten å la være å kommentere hele tiden. Jeg sier absolutt ikke høyt alt jeg tenker.

-Godt da at tanker ikke har lyd?

Ja, det kan du si. Men når det er sagt kan selvsensur være uheldig.

På en arbeidsplass kan man oppleve subtil maktbruk fra sjefer eller kolleger. Mange straffes fordi de sier fra om ting som ikke er bra. Det kan bli jævlig ubehagelig for dem.

Hun fikk selv kjenne på ubehaget for et par år siden da hun som stipendiat flere ganger ble kalt inn på teppet av ledelsen ved Institutt for offentlig rett. Hun fikk beskjeder av typen:» Hver gang jeg hører stemmen din på radio blir jeg skikkelig bekymret….»

Forklaringen hun fikk var ikke at professorene synes hun tok for mye plass, eller at de var faglig uenig med henne.

-De mente all snakkingen min ville stjele tid fra avhandlingsarbeidet. Men de hadde ikke innsikt i hvordan jeg lå an. Og jeg leverte i god tid, slik jeg pleier.

Hendelsen gjør at hun verdsetter Formidlingsprisen hun nå er tildelt spesielt høyt.

-Det er overveldende. Jeg er ikke større enn at det betyr ekstra mye for meg å få den prisen.

-Er ytringsfrykt skadelig?

-Jo større usikkerhet man føler i et miljø, desto mer begrenses ytringsrommet. I helsevesenet, ikke bare ved Ullevål universitetssykehus, er det en fryktkultur som hindrer kritiske ytringer. Man utestenges, blir forbigått og møtes med ulike former for sanksjoner. De er veldig modige de som likevel sier fra.

Fritt vilt

Anine Kierulf er tilsynelatende ikke redd for noe. Hun er fryktløs i møte med det meste og de fleste.

Også elgen eller hjorten som kommer i hennes vei. Hun trives godt på jakt, særlig med jentejaktlaget «Fritt vilt» Kvinner med ulik bakgrunn og yrker, som, ifølge Kierulf har én ting til felles: Ingen av dem er riktig tamme.

Jaktlaget "Fritt vilt", oktober 2015. Hjorten er temmet for godt. FOTO: Randi Stokke

-Hvordan kan du ha glede av å være en hjortedreper?

-Mor tok meg med på storviltjakt fra jeg var ti år. Det var magisk å ligge musestille på post. Bruke ørene, ja nesen til å ta inn naturen med full konsentrasjon. Men naturen regulerer seg ikke selv. Det er behov for å forvalte bestanden.

-Men å drepe?

-Å ta liv av dyr er krevende. Det skal gjøres i ordnede former og med varsomhet. Det har med respekt å gjøre. Også dette. Man skal i det hele tatt behandle dyr, natur, medmennesker – og meningsmotstandere med respekt.

wenche.fuglehaug@aftenposten.no

twitter:@fuglehaug

Les mer om spennende mennesker:

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!

Les mer om

  1. Portrettet