Fugl Fønix

Luftskipenes gullalder gikk opp i flammer. Nå står verdens største luftfartøy igjen klar for take off.

Godt skjult. Fra utsiden er det lite som tyder på at hangaren huser en av verdens mest høyteknologiske fremkomstmidler.
Gode seter. Luftskipet kan holde seg 21 dager i luften, så det trengs god komfort i cockpiten.

Cardington, Luftskip Airlander 10

Den ser ut som en gedigen selvmotsigelse. En stram og komisk bulende ballong, noe hentet ut av en science fiction b-film fra gamle dager. Kan den kolossen der fly?

Vi er nøyaktig der britene meldte seg på luftens kappløp på 1920-tallet, den gang det foregikk en intens internasjonal konkurranse om å dominere himmelen. Inne i denne hangaren, midt ute på et jorde noen mil nord for London, utviklet de verdens største luftskip R101 i 1929, et skip så ambisiøst og grandiost at det tok pusten fra alle som så det. I dag er halve veggen på den rustne militærgrønne hangaren borte. Det ser ut som et spøkelsesaktig kjempeskur fra utsiden. Men historien gjentar seg. Den britiske luftskipindustrien er i ferd med å våkne opp fra en 80 år lang dvale. Airlander 10 er klar for take off i løpet av året. Og når hun kommer i luften, vil skipet være luftens dronning, større enn verdens største passasjerfly Airbus A380.

- Kom hit, jeg skal vise dere hvordan det kan lette, sier flyteknisk ansvarlig David Stewart (34) mens han snører på seg verneutstyr og hjelm og viser vei inn i den enorme gustne blikkboksen der Airlander 10 står parkert. Ekkoet gjaller veggimellom. Et titall fugler har bygget rede i takmønene og sirkler nysgjerrige over luftskipet.

Trucker lastet med ingeniører og utstyr tøffer rundt skipet og fikser småting. Noe med en søm skal rettes opp, den venstre motoren må dobbeltsjekkes.

Stewart er synlig stolt der han peker og forklarer hver minste detalj. Denne mannen er overbevist. Overbevist om at luftskipene er i ferd med å overvinne sitt historiske kredibilitetsproblem, og at denne store vennlige kjempen Airlander 10 skal revolusjonere moderne luftfart.

«Flyvende rumpe». Skipet er allerede berømt for sin sprett­rumpe og har fått kallenavnet sitt fra britiske tabloidaviser.

BOOM!

Det var tyskerne som regjerte luftrommet etter at den tidligere obersten Ferdinand Adolf August Heinrich von Zeppelin fikk sving på luftskipteknologien. Han innførte et stivt rammeverk i ballongen, slik at duken hvilte stabilt mot et skjelett av lettmetall. Hans zeppelinere ble blant annet brukt til å bombe London under første verdenskrig, en hjerterå og ny taktikk som fikk britene til å stemple luftskipene som babydrapsmaskiner.

Men da freden kom, ble det satset enormt på luftskipteknologien, og det tok ikke mange årene før passasjerene gikk om bord med glede. Plutselig var det mulig å krysse Atlanterhavet på et par-tre dager, og himmelens cruiseskip fraktet et tyvetalls velstående passasjerer av gangen i luksuriøse omgivelser med sovekabiner og restauranter. Man kunne til og med fly jorden rundt!

Det britiske imperiet ble bygget opp til sjøs, men nå skulle himmelen også erobres. India, Canada og Australia var plutselig innen rekkevidde. Men da R101 la ut på sin første interkontinentale ferd mot India, endte turen med nesen først, i et jorde nord for Paris. 48 mennesker omkom.

Og syv år etter gikk hele luftskipindustrien opp i flammer i det som fortsatt er en av verdenshistoriens mest berømte ulykker, da «luftens Titanic» endte i tragedie.

Det tyske suksesskipet Hindenburg, et av Naziregimets viktigste propagandaverktøy, eksploderte i en sky av flammer og røyk da det skulle lande i USA foran hundrevis av skuelystne publikummere — og fotografer. Siden har man ikke klart å riste av seg bildet av luftskip som dødsfeller.

Gullalderen fikk en brå slutt. Men de siste årene har denne flyteknologien igjen vært i vinden. Det satses i Tyskland, USA og i England.

- Alt du ser her, er britisk design. Data, utstyr, tau, kabler - absolutt alt. Det betyr mye for oss å ha luftskipet tilbake her i hjertet av britisk luftfartstradisjon. Det føles godt, sier Stewart.

Hybridfly. Men mye har endret seg siden den gangen avlange ballonger vinglet rundt i luften på 20- og 30-tallet.

For det første er dagens luftskip fylt med edelgassen helium, ikke den særdeles brennbare og eksplosive hydrogengassen, slik som forrige generasjon skip.

Og Airlander 10 skiller seg fra tidligere skip ved at det er en hybrid, en blanding av et fly og et luftskip.

For i motsetning til tradisjonelle luftskip og ballonger er dette skipet ørlite tyngre enn luft. Det trenger en ekstra dytt for å lette. Gassen står kun for 60 prosent av oppdriften, resten kommer fra den spesielle aerodynamiske formen - lik en flyvinge.

I front består Airlander av tre sammensydde sylindere, som slankes og samles til to kulerunde baller i skipets bakdel. Det er ikke for ingenting at britiske tabloider har døpt luftskipet til «den flyvende rumpen».

Fire dieselmotorer og en håndfull interne luftsekker sørger for at trykket kan kontrolleres og fartøyet styres ned til den minste detalj. Det kan frakte avansert og tungt utstyr, for eksempel overvåkingsteknologi eller spesialsoldater. Det var slike oppdrag det amerikanske forsvaret så for seg da de leide inn britene til å utvikle Airlander-skipet i ekspressfart. Der har det allerede testfløyet en gang, i all hemmelighet på en militærbase.

Men så kom budsjettkrisen og militæret måtte kutte. Airlander ble droppet og solgt tilbake til britene for en slikk og ingenting.

Et skritt frem, to tilbake. Økende drivstoffpriser og skjerpede miljøhensyn er i ferd med å tvinge frem nye transportløsninger i luften. Det skjer en rivende utvikling av alt fra fjernstyrte droner til supersoniske fly, altså fly som er så raske at de bryter lydmuren.

Men luftskipssentusiastene tror man kan oppnå en mer bærekraftig, trygg og effektiv måte å fly på ved å børste støv av denne avleggs ideen, glemt på luftfartens skraphaug. Skipene bruker tross alt omtrent en fjerdedel så mye drivstoff som et fly og kan frakte langt tyngre gods.

Ingen tror de vil utkonkurrere ordinære fly som foretrukket passasjertransport. Men hva med overvåkingsoppdrag der det å kunne bevege seg lydløst i luften i opptil tre uker er en fordel? Mer miljøvennlig varetransport? Nødhjelpsoppdrag til avsidesliggende distrikter eller katastrofeområder der infrastrukturen er ødelagt? Skipet kan fjernstyres og kan lande på vann, snø, is og sand. Ingen rullebane er nødvendig. Hva med forskningsoppdrag i sårbare naturområder? For ikke å snakke om en ny type langsomme luksusreiser fra pol til pol, eller i sakte, sakte cruising over regnskogen.

Flyteknisk ansvarlig David Stewart (34) sier de 90 minuttene Airlander 10 har prøvefløyet, var mildt sagt nervepirrende.

- Det er ingen grenser for hva folk er villig til å bruke penger på. Du kan se for deg et diskotek, en flyvende bar, svømmebasseng med tidenes mest spektakulære utsikt. De gjør det mulig å reise verden rundt på en ekstremt luksuriøs måte, sier Stewart.- Folk trekkes på en måte naturlig mot dette fartøyet, det er noe romantisk over luftskipet som en type cruiseskip i skyene.

Rock ’n’ roll. Stewart er langt fra den eneste som får stjerner i øynene når han snakker om luftskipenes comeback. En av prosjektets kjendisinvestorer er Iron Maiden-frontmann Bruce Dickinson, som kaller skipet en «game changer».

For ham er kjærligheten til luftskip nærmest blitt en besettelse.

- Jeg har alltid vært gal etter luftskip, helt siden jeg var en liten guttunge. Ideen setter seg i hodet ditt ... Og det er mange av oss, vi har en egen klubb. Vi kalles faktisk bare heliumhoder, sier Stewart og himler teatralsk med øynene som om han var, ja, litt pling i bollen.

Er han det?

- Jeg kan jo til en viss grad forstå skepsisen folk i dag har til luftskip. De har ikke sett med sine egne øyne at dette fungerer. Det første folk spør om når jeg sier jeg jobber med luftskip, er om jeg bløffer. De vet ikke at det finnes luftskip i dag, de tror ikke på meg, sier Stewart.

De som tror. Bransjeeksperter og flytrafikkonsulenter har generelt liten tro på at skipene kan spille en vesentlig rolle i luften, muligens som en smal nisje innen fritidsreiser eller militære formål.

- Med fare for å høres veldig negativ ut kan jeg ikke si jeg tror på dem. Det har vært så stor utvikling i andre deler av luftfartsteknologien at jeg ikke kan se for meg at luftskipene vil spille noen større rolle enn som en nisje i markedet, sier kommersiell direktør Owen Geach i analysebyrået International Bureau of Aviation.

- Slike luftskip kan potensielt være en mer miljøvennlig og praktisk måte å reise på. Men det vil i så fall ta lang, lang tid før offentligheten vil stille seg positiv til den typen reise. Jeg ser ikke for meg at dette vil ta av, sier Geach.

Men noen tror. Storbritannias næringsminister Vince Cable har nylig spyttet inn 25 millioner kroner i prosjektet, og Sir David King, regjeringens tidligere spesialrådgiver for forskning, mener luftskipene kan spille en nøkkelrolle som transportmiddel i den globale oppvarmingens tid.

Men enn så lenge mangler Airlander 10 en vesentlig komponent — en kjøper. Prislappen er omtrent 600 millioner kroner, og selskapet håper å masseprodusere slike skip på sikt. Og selvsagt har de lyst på noe enda større, så fort denne har lettet og folk igjen har fått øynene opp for luftens cruise vil de gå i gang med Airlander 50.

- Det ligger 80 års utvikling og forbedringer mellom dagens luftskip og dem man leser om i historiebøkene, sier Stewart i hangaren.

-  Vi håper jo at folk snart venner seg til tanken på luftskip, og at Hindenburg og de andre skipene kan forbli rene historiske hendelser, noe som tilhører fortiden.

Luftskip (milepæler)

1852

1783: Året 1783 ble et gjennombrudd i luften, takket være de oppfinnsomme brødrene Montgolfier som sendte flere varmluftsballonger til værs for første gang. I september ble en and, en hane og en sau den første levende trioen i luften, og to måneder senere fløy de første menneskene. 1852: Først søtti år senere klarer luftfartspioneren Henri Giffard å fly et luftskip man kan styre. Det 44 meter lange luftskipet var utstyrt med en dampdrevet trepropell, og fløy 27 km fra Paris til Trappers med en fart 8 km/h.

1914

1900: Den tyske offiseren Ferdinand von Zeppelin regnes som luftskipets far, etter at han på tampen av 1800-tallet utviklet de stive luftskipene med duk trukket rundt en ramme av lettmetall. Disse avlange tyske zeppelinerne ble etter hvert produsert i stor skala. 1914: Tyskerne brukte luftskip til både overvåking og bombing under første verdenskrig, men etter hvert utviklet man ammunisjon som gjorde det lett å skyte ned luftskipene fra bakken.

1926

1926: Det italienskbyggede luftskipet Norge, spesialkonstruert for polarforhold, ble i 1926 det første lufskipet som krysset Polarhavet — og passere Nordpolen på vei over. Luftskipet stoppet blant annet på Ekebergsletta i Oslo før det la ut på sin vellykkede ferd fra Svalbard til Alaska. 1928: På 20-tallet var luftskipene ekstremt populære, og det tyske Graf Zeppelin bygget i 1928 regnes som historiens mest vellykkede luftskip med regelmessige transatlantiske passasjerflyvninger, samt en høyprofilert, 20-dagers jorden rundt-reise.

1997

1929: Så kom britene for alvor på banen, med det som den gang var verdens største luftskip — 223 meter lange R101. Men giganten R101 krasjlandet på sin første utenlandstur, og drepte 48 personer. Blant ofrene var luftfartsminister Lord Thomson, og ulykken satte en bråstopp for den britiske luftskipindustrien. 1937: Hindenburg var - og er - verdens mest berømte luftskip. Det var størst i verden, og ble brukt som propagandaverktøy av det tyske Nazi-regimet. Blant annet fløy det over Olympia-stadion i Berlin i 1936, men året etter eksploderte Hindenburg i et flammeinferno foran fremmøtte tilskuere ved landingsplassen i New Jersey. Hermann Goering beordret at alle tyske luftskip skulle skrus fra hverandre, og luftskipenes gullalder var over.

1997: Kun mindre og enklere luftskip har eksistert siden gullalderen, og disse har først og fremst blitt brukt til markedsføring. Men på slutten av i 1997 gjenoppsto det opprinnelige Zeppelin-selskapet, og på 2000-tallet har det amerikanske militæret samt verdens største flyprodsenter fattet ny interesse for moderne hybridvarianter.