Foto: Emily Eldridge
A-magasinet

Helsesøster påpeker at sønnen er for tung. Da føler moren på en enorm foreldreskam.

Helsesøster påpeker at sønnen er for tung. Det går hardt innpå moren.

  • Hedvig Montgomery
    Psykolog og familieterapeut
  • Emily Eldridge
    Illustratør

Hva gjør det med en familie når skole og helsetjeneste blir til kritikere i stedet for hjelpere? Vi møter et par som har kjent foreldreskammen brenne i kinnene. De har tre barn på 6, 12 og 15 år. De to eldste har krevd mye av dem som foreldre. Nå er de bekymret for yngstemann, Aksel. Skal de enda en gang måtte tåle hjelpeapparatets granskende blikk?

Mor: Siden sist har helsesøster ringt igjen og sagt at Aksel er for tung. Og igjen kjenner jeg på denne skammen når noen påpeker at det er noe feil med ungene mine. Jeg føler meg så liten i møte med hjelperne. Jeg skammer meg og synes det er sårt! Vi står egentlig i en følelsesmessig krise, men vi klarer ikke å se det vi faktisk får til, vi ser bare det negative. I går ble Aksel kjempesint og begynte å kaste ting, og jeg tenkte: «Hva om han er sånn på skolen, hva skjer da? Han kommer til å bli et problembarn!»

Far: Samtidig har vi to barn til som har sine ting. De to eldste er mer enn bare kranglete. De har ingen glede av hverandre, de er stygge mot hverandre, de bryter hverandre ned. Jeg mener det er langt forbi vanlig søskenkrangel.

Hedvig: Søskenkrangling mellom en 12-åring og en 15-åring er ganske interessant, for de er på helt forskjellig sted i livet. Det gjør at de misforstår hverandre, blir sinte på hverandre, blir «naggete» på en måte som dere ikke har sett før. For 12-åringen skjønner ikke hva 15 åringen står i, og 15 -åringen synes 12-åringen er barnslig og latterlig. Når to barn står på hver sin side av puberteten, så er det dette bildet man får. Den gode nyheten: Det bedrer seg når begge har kommet seg på samme side av denne grensen.

Les hele saken med abonnement

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!