A-magasinet

Vinskolen: Rødt, hvitt eller bobler til påskelam

Det er lett å velge de gamle klassikerne til årets påskemåltid. Men tenk om du da går glipp av gode smaker? Jeg har håndplukket noen nye bekjentskap til deg.

  • Ingvild Tennfjord
    Ingvild Tennfjord
    Aftenpostens vinspaltist
Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen.

Sannheten er at jeg elsker påsken. Ikke på en sånn avdempet, distansert måte. Jeg forbereder påskemåltidet med større innlevelse enn alle romjulens festligheter. Håndplukker smakene. Stryker dukene, og det skjer ikke ofte, for å si det sånn.

For å forsterke forventningen, lever jeg mer nøysomt i ukene i forkant. Drikker lite eller ingen alkohol. Kutter ned på luksusvarer og dekadanse. Og så kommer påsken. Lyset. Dramaturgien. Samlingene rundt bordet. Jeg kan være beinhard, men har fremdeles ikke kommet gjennom «Påskemorgen slukker sorgen» eller «Nystemten» uten å hulke.

Med andre ord – denne spalten er en av årets viktigste for meg. Derfor er vi ute i god tid, og jeg har virkelig lagt sjelen i å finne vinene som løfter påskelam til nye høyder. Først litt teori.

Jeg kaller det Bermuda-triangelet

Så snart vi snakker om klassiske vinvalg til lam, dukker følgende tre gjengangere opp: Bordeaux, Piemonte og Rioja. Felles for disse tre, er at de lager rødviner i verdensklasse. De har konsentrert smak, som takler kraftfulle smaker på tallerkenen. Sist, men ikke minst, har de en god del snerp. Det merkes som tørrhet i gommene, på tungen og innsiden av kinnene. Kjennes det som om vinen bygger et stillas i munnen din? Sånt kler lam.

Én ting er at kjøttet har en del intramuskulært fett, altså marmorering i selve muskelfibrene. Kjøttet serveres i tillegg ofte med fete sauser eller tilbehør. Da vil opplevelsen av tørrhet minske, og smaken av bær øke.

Klassikerne har vist seg som gode, slitesterke valg i generasjoner. Men tenk hvis vi forsvinner inn i Bermuda-triangelet, og ikke kommer oss ut igjen? Hva med hvitvin? Bobler? Hva med bløte smaker, uten så mye snerp, kan det også fungere?

  • Se Ingvild Tennfjords vinanbefalinger lenger nede i saken.

I år slår jeg et slag for Toscana

Sangiovese er Toscanas stolthet. Ledetråden til druen og området er en smak av syrlige moreller. Kroppen kan være transparent og tander. Smaken kjennes likefullt ofte kraftfull. Litt (for) ofte synes jeg sangiovese-produsenter er litt tunge på labben når det gjelder eikefat. Uttrekket fra druen kan bli for hardt. Sangiovese med kraft, uten eleganse, er ikke blant mine favoritter. Jeg har valgt ut to sangiovese-viner i ulike prisklasser. De demonstrerer akkurat den elegansen jeg snakker om. To Piemonte-viner er også med.

Druen barbera har lite snerp, men høy friskhet. Glad i fløtegratinerte poteter? Syrligheten vil løfte den ellers tunge opplevelsen av fløte. Glad i fete sauser? Barbera kan lulle deg inn i opplevelsen av at det er tyll du spiser, ikke fett.

Til slutt har vi en eiket chardonnay og en glitrende champagne. Takk til deg som i fjor fortalte meg at du var møkk lei rødvin til lam, at hvis det var eneste alternativ, drakk du heller Pepsi Max. Jeg har tenkt på det siden. La brusen stå. Alternativene er mange.

Bestill. Planlegg. Gled deg. Bare noen korte uker igjen nå.

Les hele saken med abonnement