- Han skulle vært reddet. Han burde vært reddet.
Jonas' liv kunne vært reddet om noen våget tenke at anfallene han fikk skyldtes påført skade, mener rettsmedisiner Torleiv Rognum.
«Jonas» ble bare ett år. Han døde etter gjentatte anfall av pustestans. To måneder av det korte livet ble tilbrakt på sykehuset hvor legene forsøkte finne ut hva som feilte gutten. Det ingen forsto var at det var moren som påførte gutten skadene.
- Les hele saken om "Jonas" her: For noen er mamma det farligste i livet
Flere hadde vag mistanke
Hvor mange sykepleiere og leger så til Jonas i løpet av hans levetid? Vi vet ikke antallet, men det må ha vært flere titalls i løpet av all den tiden han tilbrakte på ulike sykehus. I tillegg fulgte han vanlige kontroller hos helsestasjonen.
I rettssaken fortalte flere vitner, både helsepersonell og andre rundt familien, at de hadde hatt en vag mistanke mot mor. Men de lot det bli med tanken. For Jonas ble det fatalt.
— Jonas kunne vært reddet. Han burde vært reddet, sier rettsmedisineren Torleiv Rognum ved Norsk Folkehelseinstitutt til A-magasinet. Han foretok obduksjonen av Jonas og deltok i rettssaken som sakkyndig vitne.
— Det var mange med mye erfaring i helsevesenet som fulgte Jonas tett. Men ingen våget å tenke tanken at anfallene skyldtes påført skade. Det kunne reddet livet hans om noen gjorde det, sier Rognum. Han tror det sitter langt inne å tro at en mor skader sitt barn på den måten.
- Ingen hadde det hele og fulle bildet
Statsadvokat Arne Ingvald Dymbe, som førte saken mot Jonas' mor, mener enkeltpersoner ikke kan klandres for å ha unnlatt å varsle.
— Han var lagt inn på flere forskjellige sykehus. Det var ingen enkelt sykepleier eller lege som hadde det hele og fulle bildet, blant annet informasjonen om at anfallene alltid startet hos mor. Det fantes sjeldne medisinske tilstander som kunne utløse krampene Jonas hadde. Altså var det ikke medisinsk utenkelig. Helsepersonell valgte å forsøke å finne denne medisinske forklaringen, fremfor å kaste ut en svært ubehagelig.
