A-magasinet

Har en mann som "koser seg ihjel"

Den bekymringsløse holdningen til egen helse begynner å bli usjarmerende, synes kona.

  • Frode Thuen

(Leve Sammen er en fast spalte i A-magasinet) Forholdet mellom min samboer og meg er godt. Vi er begge i midten av 30-årene. Vi er svært glade i hverandre og har mange felles interesser, dog skulle jeg nok ønske de var mer av det aktive slaget. Han liker å kose seg og er ikke særlig helsebevisst. Blir heller inne en regnværsdag enn å gå ut på tur.

Men jeg har tidligere fått ham med på flere turer, og han trives når han først er ute. Han er vennegjengens naturlige midtpunkt og er ofte på sosiale aktiviteter. Hans interesser er film (ofte hjemme), musikk, god mat og drikke, han er helst den siste som går fra fest — han har lakenskrekk.

Ellers er han en god og snill fyr. Han vet hvor skapet skal stå, men de tingene jeg tar opp med ham, tar han svært alvorlig. Han strekker seg langt for å endre på ting slik at jeg eller vi skal få det bedre. Ellers er han arbeidsom med en god jobb (stillesittende). Trener vanligvis én gang i uken, men har de siste tre månedene måttet prioritere arbeid fremfor fysisk aktivitet.

For meg er fysisk aktivitet naturlig, og jeg er gjerne ute i all slags vær. Liker absolutt å kose meg, men er helsebevisst med et sunt kosthold. Trives i sosiale lag og har mange gode venninner. Interessert i mat, kunst, kultur og er opptatt av å holde meg i god fysisk form.

Jeg bekymrer meg for min samboers stillesittende livsstil. Når jeg trenger en «utblåsning», tar jeg en løpetur. Han går ut og drikker øl med venner. Og da er det ikke snakk om to-tre, men opp imot fem til syv øl. Dette kan starte rett etter jobb og vare til langt på kveld, gjerne en til to ganger i uken. I helgene går han gjerne ut én av kveldene. Han kan også ta seg et par øl dagen derpå. Men jeg opplever ikke at han har et alkoholproblem.

Han er imidlertid overvektig og har høyt kolesterol. Jeg minner ham på å ta årlige helsesjekker, i håp om at han selv skal få øynene opp og ta ansvar for egen livsstil - eller at legen faktisk skal si noe. Dette ser ikke ut til å skje. Jeg vet at han ikke trives med sin egen vekt, og at han er misunnelig på venner med tilsvarende livsstil som ikke «ser» overvektige ut. Vi har snakket om dette, og han blir noe oppgitt når jeg prøver - kanskje litt for hardt - å overbevise ham om at mine «sunne og riktige» overbevisninger er svaret også for ham.

Dette er et ømt tema for ham, og jeg ønsker ikke å trå feil. Jeg prøver også å gå foran som et godt eksempel. Jeg er ikke av typen som er opptatt av å ha en mann som «ser perfekt ut», men jeg har den siste tiden merket meg at denne bekymringsløse holdningen til egen helse ikke er særlig tiltrekkende. Jeg har lenge håpet at han skulle komme til et punkt hvor han selv tok ini­tiativ til en livsstilsendring, men det skjer visst ikke. Vi planlegger nå å stifte familie, og jeg er bekymret for ham og ønsker ikke å sitte og se at han forfaller. Må det skje noe kritisk med ham før han tar grep? Vil han kose seg ihjel, eller er det kun jeg som er hysterisk? Hvordan mener du jeg burde gå frem?

Det er i alle fall viktig å tenke igjennom hvordan du formidler dine ønsker og forventninger

FRODE THUENS SVAR:

Du setter ord på et vanskelig dilemma: På den ene siden kan jeg forstå at du er bekymret for livsstilen hans, og at du ønsker at han skal slanke seg og bli mer fysisk aktiv, og sikkert også at han skal redusere alkoholforbruket sitt. På den annen side føles det ikke helt riktig å presse på ham dine verdier og din livsstil heller. Det har i alle fall ikke ført til ønsket resultat så langt. Lignende dilemma er det nok mange som kjenner på, ved at man gjerne vil akseptere partneren for den han eller hun er, samtidig som man har et forståelig ønske om forandring på visse områder. Eller at ønsket om forandring ikke fører frem, uansett innsats og fremgangsmåte. Og hva gjør man da?

I likhet med andre dilemmaer i livet er det ingen enkle løsninger her. Men dersom du først velger en tilnærming som innebærer at du vil prøve å påvirke samboeren din, er det i alle fall viktig å tenke igjennom hvordan du formidler dine ønsker og forventninger. Du skriver at han blir noe oppgitt når du prøver å overbevise ham - «kanskje litt for hardt». Typisk nok, for man blir gjerne litt for pågående og inciterende. Og da utløser man lett trass og motstand hos partneren. Velmente og velbegrunnede forsøk på å overtale og overbevise den andre vil altså ofte virke mot sin hensikt.

Det finnes heldigvis metoder som er utviklet nettopp for å klare å mane til forandring uten å utløse den andres trass og motstand. Den mest kjente og benyttede av disse metodene er motiverende intervju , eller «MI», som man ofte omtaler den. Dette er en metode som opprinnelig ble utviklet for å hjelpe personer med alkoholproblemer til å endre sine drikkevaner. Siden er den blitt tatt i bruk overfor en lang rekke målgrupper med svært varierende typer problemer.

Utgangspunktet er at den som utviser en eller annen type problemadferd, svært ofte kjenner på ambivalens. På den ene siden vet man - ofte så altfor godt - at det man driver med, ikke er bra, og at man burde slutte med eller redusere den aktuelle adferden. På den annen side føles det gjerne uoverkommelig, eller kanskje er det også mange positive sider forbundet med adferden. Andres påpekning av alvoret inneholder uansett sjelden ny innsikt eller nye perspektiver.

Tvert imot føler man ofte bare at omverdenen ikke forstår en. Derfor er det viktig å vise forståelse for at det er vanskelig å gi slipp på vaner som man har lagt seg til - selv om vanene kan være helseskadelige. Og det er viktig å stille utforskende spørsmål heller enn å komme med råd og forsøk på overtaling, og til å prøve å skape refleksjon rundt det som er ønskelig å endre.

Finn ut hva han tenker

I ditt tilfelle ville det innebære å ta initiativ til en samtale hvor du prøver å få frem din samboers tanker og følelser omkring helse og livsstil, hvor han eventuelt kan komme frem med sine egne bekymringer - for dem har han ganske sikkert.

Og det han setter ord på selv, har mye mer motiverende kraft enn det du påpeker på hans vegne. Så hvis han kan gi uttrykk for problemene med egne ord, vil han også bli mer klar for endring.

Da vipper han liksom i riktig retning i stedet for å gå i vranglås, som kanskje er reaksjonen når du prøver for hardt. MI er forøvrig godt beskrevet mange steder, blant annet hos Helsedirektoratet. Her kan du også lære å bruke metoden. Det er ikke vanskelig.

Les flere artikler fra A-magasinet:

  1. Les også

    Christine Koht: I dag skal jeg være innovativ!

  2. Les også

    Hva skjer når du sender en gjeng narkomane ut i ødemarken?

  3. Les også

    Clemet og alle hennes disipler

Les mer om

  1. Leve sammen

Leve sammen

  1. A-MAGASINET

    Han dominerer, irettesetter og vet alltid best. Jeg er bekymret for kone og barn.

  2. A-MAGASINET

    Hvordan skal jeg klare å glemme at mannen min var utro?

  3. A-MAGASINET

    «Er det vanlig å komme med selvmordstrusler i forbindelse med samlivsbrudd?»

  4. A-MAGASINET

    Bør hun forlate en mann med kontrollbehov? Eller kan det funke?

  5. A-MAGASINET

    Hun er engstelig for bonusfamilie-problemene, men kjæresten vil ikke snakke om det

  6. A-MAGASINET

    – Jeg kjenner forakt for ham etter episoder hvor han har irettesatt barna