Du må se det for å tro det
Politiet mener vi må orke å lese og vite. Derfor går vi lenger enn vi pleier i å beskrive overgrep mot barn.
Hos Kripos finnes det et helt spesielt norgeskart. Døgnet rundt lastes det ned overgrepsbilder i Norge. Noen av dem fanges opp i et spesielt overvåkingsprogram hos Kripos. Programmet kjenner igjen bilder eller film som er beslaglagt tidligere og markerer når det lastes ned på nytt. De ser hvor i Norge materialet havner. I tillegg til det som vises her, kommer nytt materiale, altså bilder Kripos ennå ikke har registrert.
Hver dag fylles kartet med nye merker. Tusenvis av bilder finner veien inn i norske hjem, og bak hvert lille merke, skjuler det seg historier til barn som blir misbrukt. De siste årene har tallet på anmeldte seksualforbrytelser økt kraftig. Spesielt har antall overgrep mot barn og unge økt.
- Les saken: Dette er de norske nettovergriperne
Hvem er egentlig de som mottar og deler grove overgrepsbilder av andres og egne barn?
Stor kartlegging
I et halvt år har A-magasinets journalister Ingunn Røren og Helle Aarnes gått inn dette mørke materialet for å finne svar. Basert på opplysninger fra politi, rettsapparat og en rekke andre kilder har vi systematisert, analysert og kartlagt 89 av nordmennene som er siktet, tiltalt eller dømt i de to største norske politiaksjonene, Operasjon Dark Room og Operasjon Duck.
Det har vist seg å bli en av de mest krevende sakene vi har laget. Den har vært vanskelig å jobbe med og den blir trolig også vanskelig for deg å lese.
Hvorfor gjør vi dette?
Vi skriver om det fordi dette er virkeligheten. Det skjer i ditt nabolag, og det er virkeligheten for barna som utsettes for overgrepene. Vi har lyttet til erfarne fagfolk som til daglig jobber med denne type saker. De sier det slik:
– Du tror det ikke før du ser det.
Derfor må folk se for å tro det skjer.
Viktig å få frem
I likhet med politiet, ofrene, berørte familier, dømte gjerningsmenn og bistandsadvokater mener vi det er viktig å vise hvor alvorlig volden og overgrepene er blitt. Vi har derfor i denne saken valgt å gå lenger enn det som hittil har vært vanlig i publisering av foto og scener. Det er vond lesning, men kanskje kan opplysningene våre forebygge og forhindre at nye overgrep skjer. At materialet skal ut av de lukkede nettforaene og hjemmene og inn i offentligheten.
Leder for Dark Room, Hilde Reikrås, sier det enda sterkere:
- Barna som misbrukes kan ikke velge det bort. Da må vi som voksne orke å stå i det. Derfor ber jeg deg innstendig om å lese denne saken selv om det som står der er brutalt.
Så hvor dypt inn i materialet skulle vi gå? Tåler vi detaljer om den brutale og grove virkeligheten? Mye av materialet kaller politiet tortur og sadisme. De groveste tingene vi fant, kan ikke publiseres. Det vi har valgt å skildre, er brutalt nok til at saken ikke er egnet for barn. Derfor er artikkelen merket med en advarsel og lagt bak betalingsmur.
Større serie
En slik kartlegging har aldri vært gjort før. Hverken Kripos eller politidistriktene har samlet nasjonal oversikt over sakene, som etterforskes enkeltvis i politidistriktet der siktede bor.
At A-magasinet har samlet sakene, gjør det mulig å si mer om en stor gruppe seksualforbrytere som på flere måter skiller seg fra andre kriminelle.
Funnene våre viser at nett-nedlasterne ikke er monster uten ansikt. Utad er de vanlige menn som på dagtid er velfungerende: Mange er i et forhold, gift og bor med barn. Her finnes politikere, direktører, arkitekter, ingeniører, uføretrygdede og anleggsarbeidere.
Mange hadde gode jobber, flere med årsinntekt på over en million kroner. Noen jobbet med barn. Det mest oppsiktsvekkende i vår kartlegging, er at flertallet var ukjent for politiet da de ble tatt.
Dette er første sak i en større serie. Vi vil publisere flere løpende nyhetssaker. Og i neste utgave av A-magasinet møter du en norsk mor som opplevde at barna hennes ble budt frem for menn i det pedofile nettverket og hvilke konsekvenser det fikk for dem.
