Vinskolen: Livet uten alkohol

Behovet for alkoholfri drikke er mye større enn jeg først trodde. Nå har jeg gått på skattejakt. Vil du se hva jeg fant?

Jeg hadde ikke regnet med at det skulle ta full fyr i mailboksen min. Sterke meninger. Stort engasjement. Tidligere når jeg skrev om alkoholfrie smaker, gled ordene mine forbi som en svane på stille vann. Men noe har skjedd. I dag er det på tide å gå enda litt dypere. Vi skal se nærmere på én av trendene som sterkest peker seg ut i vårt marked, nemlig jakten på de gode smakene uten alkohol.

Hva er problemet?

La oss starte med de sinte reaksjonene! I februar skrev jeg: «Alkohol gir mer enn rus og promille. Uten alkohol vil vinen miste både noe fylde og smak. Det er derfor det er så vanskelig å finne gode eksempler på de-alkoholisert vin. Mange smaker som om sjelen er sugd ut av dem.»

De ordene falt ikke i god jord hos noen av dem som liker og drikker alkoholfrie viner i dag. Jeg pekte på most som et bedre alternativ. Men det er ikke vin. Og mange av leserne er nettopp på jakt etter det: En vin som smaker som vin, også uten alkohol. Mine smaksnotater lød: «Lukter som hermetiserte erter med sukker», og dermed var det som om jeg latterliggjorde og nedvurderte alle dem som kjøper produktene jeg advarer mot. Var jeg for hard? Jobben min er å gi en uavhengig smaksvurdering av drikke. Jeg står for vurderingene, men kanskje vi kan komme hverandre i møte om jeg forklarer hva som ofte er problemet.

Diffus duft: Vi vil helst at aroma av bær eller frukt skal være gjenkjennelig. Kunstig duft: Ofte får jeg en assosiasjon til bruspulver eller bringebærdrops når jeg snuser på alkoholfritt. Påtrengende skum: Boblene kan ofte fare opp og kjennes insisterende i smaksbildet, før de raskt forsvinner. Svak konsentrasjon: Og hva er under den bobleskyen? Ingenting. Eller en tam smak som kjennes hul, kort eller vandig.

• Se Ingvild Tennfjords vinanbefalinger lenger nede i saken.