A-magasinet

Møteplagerens mekka

Foreldremøter kan være en ren pine.

  • Anette Aasheim
    Journalist

En mann reiser seg fra den bitte lille stolen han sitter på. Stemmen er aggressiv, han løfter pekefingeren. Rundt ham sitter flere voksne mennesker krumbøyde på bitte små stoler.

– Barnehagen bør være litt mer på servicesiden! Hvor mange her er det som er for lengre åpningstider, for en skarve ekstra time på ettermiddagen? Opp med hånden!

Ingen av foreldrene reagerer. På bordet foran menneskene på de bitte små stolene står fat med Marie-kjeks, kanner med vann og pulverkaffe. Styreren påpeker stille overfor den aggressive mannen at det ikke er anledning til å sitte utenfor i bilen og tute på barna for å hente dem. Så begynner de å snakke om ull. At ull er gull og at det ikke er tull.

Scenen på Nationaltheatret, med skuespiller Henrik Mestad, er ikke bare skuespill. Replikkene, som den om åpningstidene, er alle hentet fra virkeligheten. Regissørene Toril Goksøyr og Camilla Martens ønsket å si noe om tiden vi lever i, og laget et dokumentarisk teater: Foreldremøte.

De har intervjuet flere titalls foreldre og pedagoger. Man kan bli litt svett av å se hvor hardt foreldrene går inn i detaljene, tenkte Martens da hun skrev manuset. Hun og medregissør Toril Goksøyr ser det helt tydelig: Foreldremøte er et ritual. Det finnes et helt sett med regler for hva det er lov å gjøre og hva som ikke er lov å gjøre. Med teaterstykket ønsker de å si noe om hvor vanskelig det er å være sammen i en slik setting, hvor vanskelig det er å være foreldre, og hvor lett det er å bli oppslukt av seg selv og sitt eget prosjekt.

REAKSJONER.

Å være på foreldremøter er som å bli hensatt til de verste minnene fra barneskolen, skrev Elin Ørjasæter i A-magasinet i 2008.

Reaksjonene var massive. Selv om barna hennes forlengst er blitt store, er temaet også viet stor plass i boken Det glade vanvidd.

Diskusjoner om leggetider og gymtøy, aldersgrense på kino og snøballkasting dominerte kveldene, mener hun. Og aldri, aldri førte diskusjonene frem til en beslutning.

– Reaksjonene jeg fikk, kom også fra lærere. Vi gjør det bare fordi vi må, egentlig sitter vi bare og ler av dere, sa de. De var enige, forteller

Ørjasæter.

Primitive og forferdelige. En maktkamp om å være den prektigste. Slik definerer hun foreldremøtene. Endeløse diskusjoner om bagateller. Hun og mannen trakk alltid lodd om hvem som skulle gå. De syntes det var en pine å sitte og høre på det hun kaller «andre foreldres vås».

– Det eneste som knyttet oss sammen, var jo at vi hadde hatt barnefødsel samme år.

DEBUTANT.

Å avholde foreldremøter er lovpålagt. Normalt innkalles det til to hvert skoleår. Skuespillerne Henrik Mestad og Ågot Sendstad har aldri vært på et foreldremøte, men som Mestad, som snart skal i ilden som pappa på ordentlig, sier:

– Jeg føler jeg har vært der allerede, og kjedet meg.

Komikken, slik skuespillerne ser det, handler om alle de trivielle tingene, detaljene som foreldre blir så opptatt av og som de snakker om med både kraft og dypt alvor, som om de skulle diskutert storpolitikk.

– Det minner meg litt om da jeg begynte å klatre. Jeg løp rundt som en tørst hare, jeg kopierte språket, alt. Jeg snakket om detaljer som sikringsdingser og gripetak, det ble så livsviktig. Til slutt skiller man ikke mellom hva som er viktig og ikke, sier Mestad.

MANGE TYPER.

A-magasinet har snakket med en rekke foreldre og lærere. De påpeker alle det parodiske ved slike møter. Møtene gjør også folk stresset, de får høy puls.

En mor skulle, ved en ren tilfeldighet, måle blodtrykket gjennom hele den dagen det var foreldremøte. Blodtrykket holdt seg stabilt gjennom hele arbeidsdagen og ettermiddagen; kun én gang registrerte apparatet et voldsomt utslag. Det var da foreldrerepresentanten for klasseturen skulle velges.

På foreldremøter er det alltid noen som prater mye, og de kan deles inn i følgende typer, forteller foreldrene A-magasinet snakket med:

Supermammaen: Sier ja til alt som er sunt, nei til sukker og kake i matboksen. Er kritisk til prisnivået på bursdagsgavene.

Energibunten: Bollebakeren. Arrangerer foreldrefester og akedager med stor iver. Brenner etter å få et verv, hva det enn måtte være.

Kverulanten: Etterlyser handlingsplaner og resultater av nasjonale prøver, etterspør analyser når de legges frem. Krever flere lekser og avanserte matteoppgaver. Stiller aldri til valg.

Den hemningsløse: Deler alle private detaljer, fra sykdommer til tenåringsopprør.

MØTEPLAGEREN.

Den femte er møteplageren, personen Ørjasæter definerer seg som.

– Jeg pratet som en foss, jeg var så nervøs. Jeg vil gjerne slå et slag for møteplagernes sårbarhet. De har gjerne en vanskelig psyke. Det de trenger, er en autoritær leder, fastslår hun, og mener læreren burde tatt styringen slik at hun hadde sluppet å prate.

– Mannen min var den tause, som nesten aldri tok ordet. Men når han endelig gjorde det, gikk det helt galt. Alt han hadde bygget opp av aggresjon, kom ut som noe ingen ville være i stand til å gjenfortelle. Det kunne handle om vennegrupper eksemplifisert ved den norske velferdsstaten, ler Ørjasæter.

– Det finnes ingen møter som er så dårlig organisert som foreldremøter, men ansvaret ligger på skolen. Ene og alene.

BALLTREET.

Foreldremøtemarerittet, tenkte Kjetil Hjertvik for noen uker siden og la ut følgende melding på Twitter: Straks foreldremøte. Lader bullshitkanonen. Tar med balltre. Bare for sikkerhets skyld.

Ørjasæter var, som vanlig, kjapt ute med å svare: Stakkars, deg!!! Det beste med å ha voksne barn er ALDRI MER FORELDREMØTE.

Hjertvik dro på foreldremøte full av skepsis, med klangen fra fellessangen på forrige møte friskt i minne. Ting som drar ut i tid, er hans verste mareritt; han takler det rett og slett ikke. Heller ikke fellessang.

Hjertvik er til daglig informasjonssjef i Oljeindustriens Landsforening og er ofte på møter, møter der man diskuterer olje, politikk – eller fotball. Møtene har stram regi, menneskene har felles interesser. Det liker Hjertvik. Foreldremøter er ren og skjær kulturkollisjon, mener han.

Men til Hjertviks store forbauselse: Han fikk aldri bruk for balltreet. Møteplageren dukket ikke opp. Bagatellene ble ikke diskutert. Han takker alarmen som gikk før klokken 22.

– Det ble aldri rom for pjatt, ler han.

Foreldremøter er unødvendige, mener professor Thomas Nordahl

MAKTBALANSE.

Det kan vel ikke være så ille? Overdriver ikke alle disse kritiske røstene litt? Balltre, liksom?

Da Ørjasæter gikk til angrep på foreldremøtene, reagerte lektorene Cecilie Mileman og Kari Kleivdal fra Nordseter skole kraftig. Kontaktlærerne er ikke hjelpeløse, de lar ikke foreldrene styre showet. Men, innrømmer de, det finnes jo alltid de som vil snakke om ting som ikke hører hjemme på slike møter: Foreldre som bare øns ker å snakke om sitt eget barn. Den skråsikre faren som egentlig ikke aner hva han snakker om, og moren som krever at de skal gjennomføre tiltak det ikke finnes ressurser til.

– Men det er ikke vår jobb å stoppe dem. Vi lar likevel ikke disse overta møtene, vi kan jo ikke snakke om enkeltelever, og noen ting må man heller ta med de folkevalgte, påpeker de.

Hm, så hvem har egentlig rett? Den fremste eksperten vi har her i landet på samarbeid mellom hjem og skole, professor Thomas Nordahl, bør sitte på fasiten:

– Foreldremøter er unødvendige, fastslår han.

– Formen har ikke forandret seg på 20 år. De fører sjelden til endringer, veldig sjelden blir det fattet beslutninger. Mange foreldre ser på foreldremøter som parodiske, fordi de føler de ikke kan være ærlige. Diskusjonene handler ikke om det de egentlig har lyst til å snakke om: det sosiale, sier han.

– Foreldrene føler at de ikke blir behandlet som voksne mennesker. De sitter i et klasserom på stoler som heiser knærne opp til ørene. Bak kateteret står læreren og snakker om planer fulle av fremmede begreper. Det er i seg selv så ubalanse i makt at det aldri vil fungere.

– Så hva er løsningen?

– Skolen, ikke foreldrene, må ta ansvaret. Kanskje bør foreldrene innlede? Si at taushetsplikten ikke gjelder lenger? Foreldremøter kunne vært en arena for mye viktig diskusjon.

TYPEGALLERI: De er lette å gjenkjenne . Kverulanten, den hemningsløse og den tause er alltid til stede på foreldremøtet. Supermammaen helt til til høyre. MONICA STRØMDAHL

PÅ MØTENE: Rutinene blir alltid nøye gjennomgått. MONICA STRØMDAHL

Regissør Torill Goksøyr vil si noe typisk om foreldremøter. MONICA STRØMDAHL

PÅ ORDENTLIG: På Nationaltheatret har de bygd om salen til en barnehage der foreldremøtet finner sted. Publikum skal også sitte på bitte små stoler. MONICA STRØMDAHL

Relevante artikler

  1. KULTUR

    En 11-årings selvmord er tema for ett av vårens mest opprivende teaterstykker

  2. A-MAGASINET

    Sexen i fritimen ble filmet - før neste time begynte var videoen delt

  3. A-MAGASINET

    Sønnen ville ikke på skolen. Så forsto foreldrene at de var en del av problemet.

  4. A-MAGASINET

    Norman (56) var en av mobberne i Drangedal: – Jeg har hatt dårlig samvittighet lenge

  5. A-MAGASINET

    Moren svindlet minst 28 menn: – Hun kan ikke slutte. Det er sånn hun er.

  6. A-MAGASINET

    I flere år bar Kristines venninne på en mørk hemmelighet