A-magasinet

Han skulle tas av nynazister. Hovedmannen bak attentatplanen ble en av Tore Bjørgos beste venner.

I 30 år har han vasset i ekstremisme. Men Tore Bjørgo er ikke lenger redd.

  • Foto
  • Tekst
  • Tor G. Stenersen
    Fotograf
Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen.

Junikvelden 1997 startet med barnelatter og sluttet med et smell.

Tore Bjørgo sto hjemme på kjøkkenet i Lier og ordnet til sønnens bursdag. Mens pølsene trakk, skrudde trebarnsfaren og terrorforskeren på 17-nyhetene på radio. De handlet om ham.

Nynazister hadde planlagt attentat mot fire samfunnstopper, meldte NRK. Én av dem var Tore Bjørgo. Han kastet seg på telefonen til Politiets overvåkingstjeneste (POT), men der kunne ingen si noe. Alle hadde gått hjem for dagen.

Han visste at arbeidet hans var risikabelt. Noen år tidligere sikret han vinduene til barnerommene i første etasje fordi han fryktet angrep med molotovcocktails.

Bursdagsselskapet fikk sine pølser. Bjørgo ble beroliget av at nynazistene allerede var arrestert. Men på kvelden begynte slekt og venner å ringe. Var han i fare?

Han måtte ut i hagen for å fordøye det som hadde skjedd. Brått skvatt han til av et voldsomt drønn og en røyksky steg opp noen kilometer unna. En kompis ringte og sa at Drammen lignet en krigssone. En bombe hadde gått av i bygningen der MC-klubben Bandidos holdt til.

To store støkk i Buskerud på én kveld. De påfølgende dagene forsvant Bjørgo-saken ut av nyhetsbildet. Men nynazist-lederen som ville ta ham, skulle aldri forsvinne fra livet hans.

_E3A1539_doc6p3nz3ysx8gza7a6100.jpg

Mannen alle ringer

Paris x 2, Brussel, Lahore – terroranslagene kommer tett. I Belgia blir minnemarkeringen kuppet av høyreekstreme hooligans. I skandinaviske byer patruljerer borgervernsgrupper med tvilsomme agendaer gatene. I mediene varsles flere anslag mot europeiske mål.

Som enkeltpersoner har vi lite å frykte.

Tirsdag for snart to uker satt Tore Bjørgo i bil på vei til påskeferie til hytta i Ålen. Så ringte telefonen. Så en gang til. Ti til. Ytterligere ti. Han visste hva det gjaldt. Brussel var under angrep. Men for en gangs skyld måtte Bjørgo skuffe journalistene.

- Jeg sa andre måtte svare denne gangen. Selv om jeg hadde litt lyst.

Den selvpålagte munnkurven skyldtes to ting. Han var sliten og trengte avkobling. Og han vil konsentrere seg om én retning – høyreekstremisme og hatkriminalitet.

Tore Bjørgo er en av Europas fremste eksperter på området og leder for det som skal bli et kraftsentrum for forskning på høyreekstremisme ved Universitetet i Oslo, kalt C-Rex. Senteret åpner offisielt senere denne måneden, men de er i full gang. Timingen er god. Det blåser en grumsete vind over Norge og Europa.

- Det er skremmende å se at ekstremistiske synspunkter blir mainstream i en rekke land: i USA, Ungarn, Slovakia, Polen, Russland.

- Og Norge?

- Debatten har til dels blitt mer brutal. Holdninger og verdier som var uakseptable for noen år siden, aksepteres i større grad. Det ekstreme normaliseres. Tonen, særlig i sosiale medier, er truende og hatsk. Det går fort over i ekstremisme, sier Bjørgo, og legger til:

- Det ser ut til at vi får nok å henge fingrene i.

I vinter gjorde Bjørgo feltarbeid blant Odins Soldater. Her drøfter han gruppens agenda og fremtoning.

Les også

Borgervern skaper utrygghet

- Det smeller overalt. Bør vi være redde nå?

- Vi må innstille oss på en normalsituasjon med betydelig risiko for terroranslag. Terror er skremmende, fordi det er villede handlinger av noen som ønsker oss vondt. Men jeg er ikke tilhenger av å piske opp en fryktstemning. Som enkeltpersoner har vi lite å frykte. Det farligste jeg selv utsetter meg for er sannsynligvis å sykle til jobben fra Asker til Oslo i sommerhalvåret. Men jeg tar den risikoen, jeg har kontroll på det til en viss grad. Det vi ikke har kontroll over, føles farligere.

Mosjonist og forfatter

Bjørgo folder hendene bak nakken. Genseren glir opp. Magen, ja, han vet det. Han mosjonerer en del, sykler altså og går på ski, men ikke nok for å kompensere for god mat og drikke.

- Jeg er vel det man kaller fat and fit.

På sykkeltur i Piemonte i Italia. Bjørgo setter pris på å oppleve europeiske land fra sykkelsetet. Sist sommer og høst var det Sicilia og Berlin - København.

Kortveggen på kontoret er stappfull av bøker. Et titall står med coveret vendt ut, ekstra synlige, som anbefalt-seksjonen i et bibliotek. Han har skrevet samtlige av disse. Bjørgo sier han elsker bokformatet. Det fysiske, muligheten det gir for å gå i dybden. Derfor blir det ofte bøker av forskningen hans, totalt har han skrevet 15.

- En bok ... det er nesten som å få et nytt barn. Hver gang.

Ekstrem uforutsigbarhet

Tore Bjørgo er en veteran. Han har forsket på ekstremisme i 30 år. Det går an å hevde at farene var mer forutsigbare før. Nynazister på den ene siden, antirasister på den andre. Nå er det en stor, svart gryte. Ekstreme ytringer kommer fra både veletablerte samfunnsborgere og sosialt marginaliserte, ifølge Bjørgo. Men de har ett felles utgangspunkt: Flyktningbølgen, eller som reaksjon mot islamistisk terror.

- Noen stemmer kommer fra høyreekstreme miljøer, men de kommer like ofte fra personer som tidligere tilhørte venstresiden. Arne Tumyr som ledet SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) var jo tidligere redaktør for en Arbeiderparti-avis. Hege Storhaug er også fra venstresiden, sier han.

- Mener du at Storhaug er en ekstremist?

- Det er to hovedkriterier for ekstremisme. Det ene er når du går i retning av å legitimere vold, det andre er når du undergraver grunnleggende menneskerettigheter eller demokratiske verdier. Når Hege Storhaug sier hun vil forby enkelte moskeer i Norge og la biskoper redigere Koranen, krysser hun en grense. Hun legitimerer ikke vold, men undergraver grunnleggende demokratiske verdier – religionsfrihet. Det er etter mitt skjønn ekstremisme, sier Bjørgo.

Han viser til uttalelser informasjonslederen for Human Rights Service gjorde i et intervju med Aftenposten i vinter.

  • Se Storhaugs kommentar til Bjørgos beskrivelser nederst i saken.

«Gutta hadde våpen»

Bjørgo regnes som ekspert på politisk ekstremisme og terrorisme, rasistisk og høyreekstrem vold – en cocktail av gruff. Han ble tidlig herdet.

En dag i 1994 dumpet et kort ned i postkassen til Tore Bjørgo. Kortet var fra Arne Myrdal og hans Organisasjon mot landssvikere . De ville at Bjørgo skulle fylle ut navn, adresse og registreringsnummer på bilen. Det var til et eget landssvikerregister.

- De ville at jeg skulle spare dem for registreringsjobben. Det ville gjøre det lettere for dem den dagen det store oppgjøret kom, sier Bjørgo.

Myrdal mente borgerkrigen var nær, og «gutta hadde våpen». Som forsker hadde Bjørgo tidligere intervjuet Myrdal. I doktorgraden siteres han slik: «Norges befolkning vil ikke akseptere dette landssviket. Når politikerne erter opp folket, vil ungdommen ta i bruk vold». Så ble Bjørgo selv en av disse «svikerne».

- Jeg lo så jeg gråt. Men en del andre som mottok samme skjema, ble nok ganske redde.

De er vanskelig å se for seg at den lune 58-åringen er noens fiende. Men på 1980— og 90-tallet beveget han seg i farlig farvann.

Banebrytende forskning

Nynazistiske bevegelser rørte seg fra Brumunddal til Sandnes, Bøler og Nordstrand. I gatene marsjerte skinheads fra Boot Boys. Så kom Tore Tvedts Vigrid. I denne røren beveget forskeren seg med nysgjerrig blikk. Da alle andre spurte «Hvorfor blir folk ekstremister?», snudde Bjørgo på det: «Hva får ekstremister til å slutte? Hvordan få folk ut av ekstremisme?»

- Den gamle forestillingen var: En gang nazist, alltid nazist. En gang terrorist, alltid terrorist. Men påfallende mange har et fantastisk potensial for endring. Kan man få ekstremister til å legge ned våpnene, er det jo den ultimate kontra-terror, sier Bjørgo.

De nynazistiske miljøene var dominert av sterke ledere som tok ungdom i trøbbel under faderlige vinger. Så utnyttet de dem.

I arbeidet kom Bjørgo i kontakt med forvirrede unge. I 1997 ble EXIT-programmet lansert – et opplegg der ideen var å hjelpe unge ut av ekstremismen. EXIT var basert på Bjørgos doktorgradsarbeid og ble eksportert til blant annet Sverige, Tyskland og Danmark.

Politiet ble også dyktige til å snakke unge vekk fra hakekors og naziflagg. En typisk taktikk var å ta en alvorsprat med dem sammen med foreldre, eller mens lederne satt fengslet.

Unge ble hjulpet til å få seg jobb på fiskeskøyter eller plass på folkehøyskoler, langt unna nazimiljøene. En 19-åring som aldri hadde vokst fra Lego, fikk påspandert en tur til Legoland med moren. Det ble begynnelsen på slutten av nazikarrieren.

Miljøene ble gradvis svekket. Og etter at Benjamin Hermansen ble drept, smuldret restene.

Drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia førte til at høyreekstreme miljøer smuldret bort.

Så gikk det et tiår. Forskere snudde seg mot gjengkriminalitet og islamistisk terror. Bak ryggen deres forsvant ytringer fra gaten til data. Ingen var forberedt da alt ble forandret.

- På slutten av 2000-tallet satt vi igjen med et miljø med veletablerte voksne, anti-islamistiske, tilsynelatende ikke-voldelige. Ut av dette miljøet kom Anders Behring Breivik.

Hullet i genseren

En sørpete torsdag i mars i år tar en mann i allværsjakke tog baklengs fra Oslo til Asker. Han har sekken på fanget og snakker om Birken. Så ser han konduktøren og begynner å fikle med lommeboken. «Månedskortet? Har det gått ut?»

Tore Bjørgo kan være distré. Kontorpulten er kaos. Professoren er heller ingen motens mann. Da han stilte på Dagsrevyen med den samme genseren for n’te gang, til slutt med synlig hull, måtte kollegene si fra. Han har skjerpet seg siden. Plaggene er hele. Passer bra. Tore Bjørgo er ofte på TV. Han liker å formidle.

- En del forskning og akademisk arbeid blir så høytsvevende og luftig at du ikke skjønner hva det skal brukes til. Mitt talent ligger å trekke ut generell kunnskap om et fenomen, og vise hvordan det i praksis kan omsettes til forebyggende tiltak.

Hans siste bok er kroneksempelet. Strategier for forebygging av kriminalitet er nærmest en formel for forebygging av alt fra bilkjøring i rus til ran og terror. Hans hovedverk.

Den kom ut fire år etter 22. juli 2011, som skulle bli en maratondag for terroreksperten. Tore Bjørgo sto og gransket eplekart i hagen da bomben smalt og TV2 ringte. Så kastet han seg i en drosje.

Dette var «pay back time». Jeg tenkte: «Klarer jeg ikke si noe fornuftig nå, ville alt vært bortkastet»

Kaos og knuste glass i sentrum, TV2-bygget sperret av. I stedet dro han til Marienlyst sammen med Anders Romarheim, tidligere kollega på NUPI. De skulle ekspertkommentere et terrorangrep i sanntid.

- Allerede i taxien opp ble vi enige. Vi skulle ikke spekulere på hvem som sto bak. Det er jeg veldig glad vi ikke gjorde. Vi trodde selvfølgelig også at det var en islamistisk terroraksjon. Journalister i Dagsrevy-redaksjonen presset på. «Hvorfor kan dere ikke bare si at al-Qaida sto bak?» Men vi hadde erfart hvor galt det kan gå hvis man begynner å spekulere for tidlig. Se bare på Palme-drapet, Oklahomabomben, Madrid-terroren.

Så tikket usikre meldinger om skyting på Utøya inn. «Minst 20 er drept». «Nei, det er mange flere».

- Vi visste hele tiden mer enn vi kunne si. Det var en fryktelig situasjon.

Da tårene rant

Han ble sittende i syv timer. Men sommerjobben som turbokommentator og støttekontakt for en hel nasjon hadde så vidt begynt. Hjemme i Asker satte han seg til foran skrivebordet og leste Behring Breiviks manifest. Han fikk flashback fra 1990-tallet. Han satt oppe hele natten.

- Det var veldig mye rart der. Men det mest slående var hvor velkjent stoffet var. Et tydelig høyreekstremt tankegods.

Bjørgo vitnet i 22.juli-rettsaken.

Så begynte telefonene å ringe. NRK, TV2, Aftenposten, VG, kinesiske medier, australske, CNN, Foreign Affairs. Et BBC-team kom til Asker og intervjuet Bjørgo på terrassen. Slik ble han sittende dag og natt, med kona som sekretær. Etter fem dager satte han stopp. Han var utkjørt og dro på ferie. Så kom tårene. Hver dag i flere måneder gråt han.

- Jeg kjente jo folk som mistet sine barn. Det var så mange berørte ... jeg får fortsatt tårer når jeg tenker på det.

Han tar en pause. Så sier han at han følte en sterk forpliktelse til å si noe fornuftig.

- Jeg hadde forsket på terror og høyreekstremisme i 25 år. Samfunnet har betalt for at jeg skal gjøre det. Jeg hadde en kompetanse ingen andre har. Dette var «pay back time». Jeg tenkte: «Klarer jeg ikke si noe fornuftig nå, ville alt vært bortkastet».

Bjørgo har vært tett på dramatikk både på jobb og hjemme.

Da hjertet stanset

«Torun har fått hjertestans». Første gang han fikk den forferdelige SMS-en sto han i en hotellheis i Istanbul. I flere år hadde familien fryktet at det verste kunne skje med den yngste datteren.

Det startet da hun var 10. Torun ble så sliten, så andpusten av å gå opp bakken til huset. Var det astma? Legene hadde mye verre nyheter. Hun led av en dødelig sykdom som gjorde at hjertet blir større og større, stivere og stivere, tykkere og tykkere.

Heldigvis fikk hun rask hjerte— og lungeredning og overlevde. Men så skjedde det igjen noen år senere. Torun hadde akkurat kommet fra ridetur, før hun falt om på bakken. Moren hennes, legen, reddet henne på nytt.

- Men denne gangen var det enda mer kritisk, og usikkert om hun ville overleve. Hadde hun ikke blitt funnet såpass raskt, hadde hun dødd, sier Bjørgo. Da Torun var 18, fikk hun operert inn nytt hjerte. Nå er hun 22 og lever et godt liv, men ikke uten komplikasjoner.

- Det har vært tøffe tider, sier han.

I gangen hjemme henger en stor plakat med datterens bilde – en reklame for Stiftelsen Organdonasjon.

Brygger på godsaker

I hjemmebryggeriet. Her forberedes brygging av porter, med mye mørk malt. Ølgjæren må dyrkes opp på forhånd.

Noen meter unna står etasjens blikkfang – fem tappekraner med Bjørgos eget øl montert på en vegg dekket av etiketter fra gulv til tak.

- Å bygge en bar i kjelleren er harry. Dette føler jeg er forbi harry!

For en av Norges fremste forskere er også en av landets mest meritterte hjemmebryggere. Fem ganger har han vunnet NM-titler i ølbrygging, blant annet sammen med Asbjørn Rachlew, drapsetterforsker og avhørsekspert med doktorgrad. På jobb sitter Bjørgo mye på kontor. På fritiden må han bruke kroppen, om det er å sykle, snekre eller brygge øl. Han sier det er tilfredsstillende å skape noe.

— ** Jeg har ofte dager da jeg føler alt bare renner ut i sanden. At jeg ikke får til noe på jobb. Det er derfor jeg har satt mine egne bøker med coveret ut. OK, litt for skryt, men det er mest en selvmotivasjon. Jeg kan se på dem og tenke: «Jo, jeg har fått til ting».**

Her forteller Tore Bjørgo mer om C-Rex, senter for ekstremistforskning:

Les også

«Høyreekstremismen har forandret seg. Vi trenger ny kunnskap.»

Forskeren og avhopperen

Én uke senere sitter Tore Bjørgo og mumser munnfuller med varm lunsj i Politihøgskolens kantine på Majorstuen. Personen ved hans side er kledd i svart. Dette er mannen som for snart 20 år siden ble fengslet for attentatplaner mot forskeren. Mannen som gjorde at Bjørgo begynte å stå bak postkassen da han åpnet den, av frykt for brevbomber.

Tom Olsen var en av de hardeste nynazistene på 90-tallet og ledet den voldelige gruppen Einsatz. Han dro senere til Sør-Afrika for å kjempe rasekrig, men hoppet senere av. Foran politistudenter denne torsdagen har han fortalt om sin vei inn og ut av miljøet. Jobben hans er å forebygge at andre blir ekstremister. Olsen og Bjørgo er i dag gode venner og samarbeidspartnere.

- Hvorfor skulle dere egentlig ta meg den gangen? spør Bjørgo.

- Arbeidet ditt truet rekrutteringen. Vi ville statuere et eksempel. Forhåpentlig ville det samtidig skremme andre fra å ta opp hansken, sier Olsen.

Einsatz rakk aldri å gjennomføre noe attentat. Det er de to glade for i dag. Begge er enige i at flere tegn i tiden minner om de mørke årene. Begge kaller strømningene «skremmende». Men Bjørgo sier han ikke er redd for at noe fælt skal skje igjen. Trusler, terror, ekstremisme – det preller av.

- Som alle andre som har rundet 50, tenker jeg mest på helsen.


Aftenposten har lagt frem Bjørgos betraktninger om Hege Storhaug for informasjonslederen for Human Rights Service. Her er Storhaugs kommentar:

«Bjørgo er i sin fulle rett til å mene at tekster i koranen som oppfordrer til drap på jøder og oss «vantro», er en del av en urørlig religionsfrihet. Det samme gjelder den totalitære ideologien politisk islam, selv om det er en ganske ytterliggående tanke fra forskerhold. Jeg må minne Bjørgo om at tusener av jøder forlater Vest-Europa årlig nå grunnet denne «religionsfriheten», og at jeg har sagt at islamske lærde gjerne må gå sammen med biskoper og andre for å ugyldiggjøre slike hat— og drapsvers. Som kjent har vers i koranen allerede i dag forrang for andre vers. Så må jeg også minne Bjørgo om at en rekke europeiske land har stengt ekstreme moskeer gjennom de siste årene, det samme gjelder eksempelvis et land som Tunis. Bjørgo bør antagelig både lese seg opp på ekstremislam og følge bedre med i nyhetsbildet før han kategoriserer frihetsaktivister som ekstreme.»

Les også vårt tidligere portrett med Hege Storhaug, som var et av fjorårets mest leste.

Les også

-Myndighetene spiller langt på vei russisk rulett med Norge

Ble du inspirert til å lese flere dybdeintervjuer? Her er tre anbefalte:

Les også

Hun mener Behring Breivik bør ut i samfunnet for å jobbe og betale skatt

Les mer om

  1. Irene Ojala