Hodelykten gjør det mulig å gå på tur midt på natten, men ofte klarer du deg fint uten.
Vinterkvelden er mørk og kald blant furutrærne i Strindmarka øst for Trondheim. Arild Hepsø stopper og ser mot stjernehimmelen. Dampskyen fra pusten blir ekstra tydelig i lyset fra hodelykten.
– Det gikk litt tungt i dag, sier han.
– Jeg kjenner i lårene at det ble 2 mil i går kveld også.
For trebarnsfaren er det på kveldstid det er mulig å få tatt en skitur. Med lykt på hodet er hele løypenettet i marka tilgjengelig – ikke bare lysløypa. Mange er tydeligvis i samme situasjon: Stadig passerer skiløpere med hodelykt. Noen trener. Andre er på tur. Hepsø sjekker klokken.
– Månen skulle ha stått opp for en halvtime siden, kommenterer han og ser seg rundt.
Antagelig er fru Luna skjult bak en av åskammene rundt oss og trenger litt mer tid før hun står høyt nok på himmelen til at vi ser henne. Når månen lyser over landskapet, slår Hepsø gjerne av lykten, for ofte går det fint å ferdes ute nattetid uten ekstra lys.
Les hele saken med abonnement