Jeg pleide å virkelig hate CV-en min

Det finnes ingen mal for å fylle inn jobben man gjør med seg selv.

Det var en gang jeg hatet det.

Virkelig hatet.

Det der arket eller profilen som skal si alt om hva du er verdt for en arbeidsgiver. Hvor du har vært. Hva du har gjort. Hvem du kan være for dem.

Sommerjobber. Skolegang. Praktikantstillinger. Studier. Ekstrajobber. Videreutdanning. Opprykk. Vikariater. Faste jobber. Kurs. Lederstillinger. Seminarer. Punktene fylles ut og hvert ledd blir en sterkere ryggrad som gjør at du står rakt foran døren til intervjuet.

Så har du det, arket som skal ligge ved alle søknadene om du er god nok. CV-en.

Mine papirer startet jo helt greit. Det var lett å se fra år til år at jeg er flittig (aldri en sommerferie uten jobbing) og engasjert (frivillige verv i alt fra russestyrer til ideelle organisasjoner) og flink (gikk sykepleien).

Så dukket hullene opp.

Les hele saken med abonnement