Christine Koht: Halv banan
Endelig skal jeg gjøre yoga! Jeg har tenkt på det lenge, men det har vært så mye annet å ordne med en knekt kropp. Nå er jeg klar.
Nydelig sted, delikat atmosfære, lave stemmer, null røkelse eller indiske guder. Skuldrene senker seg bare jeg kommer inn. Bak en glassrute går de avanserte deltagerne i ashtanga i bue baklengs, dit skal jeg, tenker jeg. Men ikke nå.
Jeg starter med museyoga. Det heter ikke det, men jeg må begynne med det roligste jeg kan finne og ta museskritt. For denne kroppen her, den har fått så mye juling så lenge, den har vært så redd, at den fremdeles er en slags krigssone.
Les hele saken med abonnement
