A-magasinet

Psykolog Frode Thuen: Hennes nye flamme ønsker ingen forpliktelser

Hun har truffet en ny mann og føler at de har et godt forhold. Hvor mye bør hun presse ham til å binde seg?

  • Frode Thuen
    Professor, Høgskulen på Vestlandet
  • Åge Peterson
    Illustratør

Etter å ha mistet min partner gjennom flere tiår, møtte jeg for noen år siden en flott mann som jeg forsiktig har utviklet et godt og nært forhold til. Vi har svært mange felles interesser, verdier og oppveksterfaringer. Vi har rukket en flott utenlandstur og planlegger flere når det åpnes opp for det. Men han ga tidlig uttrykk for at han ikke ønsket noen forpliktelser.

Jeg tror at redselen hans for et mer forpliktende forhold bunner i separasjonsangst eller sår fra barndommen. Han har nemlig opplevd noen smertefulle tap i livet. Han har også flytte mye både i oppveksten og i voksen alder, og han har derfor lite nettverk. I alle fall trives han best alene. Han har likevel hatt flere forhold, selv om han ikke er noen rundbrenner. Men han har voksne barn, akkurat som meg.

Orker ikke å føle press

Jeg ser et tydelig mønster hos ham: Når vi har hatt det særlig fint og nært en periode, blir han fjern eller trekker seg unna. Jeg prøver ikke å ta det for personlig. Men det er slitsomt og gjør meg til tider utrygg. Jeg vet likevel at han er glad i meg, for det viser han. Hvis jeg holder litt avstand, da tar han initiativ til nærhet igjen. Men han har innrømmet, i alle fall delvis, at han får panikk hvis han føler press.

Les Frode Thuens svar lenger ned.

Vi bor i hvert vårt hus og ingen av oss har noe ønske om å flytte sammen. I godt voksen alder er «living apart together» en god løsning. Jeg har også forklart at jeg godtar hans behov for å være alene til tider (jeg har tross alt egne venner og familie jeg treffer), så jeg invaderer på ingen måte hans hverdag.

Les hele saken med abonnement

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!