Foto: Olav Olsen
A-magasinet

Hva skjer i hodet ditt når du løper?

Noen løser jobbkriser, andre får romanideer. Og noen tenker selvfølgelig på sex.

  • Helle Skjervold
  • Bjørn Egil Halvorsen
    Journalist

En slank skikkelse i svart og hvitt forserer trekronenes skyggespill der nede ved Gaustadskogens sørside.

Forfatter Henrik Langeland er på en av sine fire-fem ukentlige treningsøkter, i dag med føttene i et par Inov-8 terrengsko.

Men ellers er det lite fiksfakseri.

Langeland har løpt maraton på under tre timer, men har ingen rigid treningsplan å følge, ingen propp i øret, ingen stropp rundt arm eller bryst eller vibrerende måledingser. Han er ikke der.

- Folk sier: «Særlig — få se loggen din på Runkeeper’a!» Jeg har ikke sånne ting, følger bare lystprinsippet. Av og til har jeg lyst til å løpe langt. Andre ganger intervall, sier han.

Langeland er en av svært mange forfattere, akademikere og kulturpersonligheter som snører på seg løpeskoene.

I likhet med toppledere, økonomer, politikere, lærere, sykepleiere, deg og meg.

Henrik Langeland tenker mye. Og løper mye. Foto: Monica Strømdahl

Mental opprydning

Dette vet vi: Vi er hjemsøkt av en ny joggebølge, selv om mange foretrekker å kalle det løpebølge — det lyder mer fremoverlent. Vi har kompresjonstights på, ikke sidrumpa joggebukser som på 80-tallet.

Vi vet at gate- og terrengløp slår nye deltagerrekorder år etter år. Vi vet at det er diverse helsegevinster (og for alle del -skader) knyttet til løping.

Vi har hørt at aerob trening stimulerer hjernen, trolig på grunn av økt oksygenopptak og bedre blodsirkulasjon. Vi kjenner også til endorfinrushene - de orgasmiske strømmene fra kroppens egne lagre med gratis rusmidler, mens noen snakker salig om «runner’s high» - følelser av lykke, ekstase og eufori.

Men er det ikke noe mer?

Forfatter-trend. Henrik Langeland drar ikke ut på løpetur for å skrive bedre. Likevel hender det ideene kommer flyvende. Grunnlaget for storselgeren Wonderboy kom mens han beinet. Foto: Monica Strømdahl

For har du ikke opplevd at noe skjer med sinnet når kroppen er varm og du finner flyten, en propp som sakte trekkes ut, en ny kanal som åpner seg? At du løser opp i floker som virket fastlåste på jobb eller skole?At du plutselig finner den setningen eller formuleringen som binder oppgaven, artikkelen eller foredraget du baler med, sammen til et logisk hele?

Der ute, i marka eller langs asfalten, alene med din egen andpust. Løping gjør noe med hodet, ikke sant?

Idrettsosiolog:

Les også

- Overraskende at joggebølgen er tilbake

Løper og skriver

Lars Saabye Christensen gjør det. Kjetil Rolness likeså. Jan Jakob Tønseth. Listen av tenkende og skrivende løpere er lang. Selv har Henrik Langeland sett Ole Robert Sunde — mannen som er omtalt som Norges smaleste forfatter - med løpeskoene på.

Hvorfor skjer alt dette?

- Det har nok å gjøre med at skriving er litt kjedelig. Forfattere skal sjelden i møter og slike presserende ting, og trenger alltid en god unnskyldning for ikke å skrive. Derfor er terskelen for å komme seg ut lav. Samtidig er bevegelse åpenbart bra for hjernen. Det kan forløse tanker og ideer, sier Langeland.

Det er nok et underkommunisert faktum at mange forfattere løper Henrik Langeland

Og hør nå. For på vei mot Sognsvann har han åpenbart funnet en rytme.

- Jeg er ikke psykolog eller hjerneforsker, men to ting fascinerer meg med ideer. De kommer plutselig, og når du minst forventer det. De bare slår inn. «Pang», enten de er store eller små, sier han, og legger til:

- Det blir bare spekulasjoner ... men faktum er at storparten av mine romanideer kommer når jeg er ute og trener. Grunnideen til Wonderboy dukket opp mens jeg løp.

Samtale med kroppen?

Så viser Langeland til «det beste han har lest om temaet»: Et essay signert journalist, samfunnsviter, skribent og langløper Andreas Hompland fra 2008: «Å springa langt i livet», med undertittel «Det eg tenker på når eg tenker på løping».

Vi siterer:

«Først og fremst spring eg til noe, og inn i noe. Det stig i meg og eg sig inn i det. Ein rytme. Ein samtale med kroppen. Med luften og underlaget. Ein slags meditasjon, kanskje. Ein renselse av hodet. Egentlig eit stort tomrom (...). Det er far beyond spørsmål om fornuft og formål. Det har med lyst, flyt, rytme, kroppslig vane, indre å gjera.»

Ah, besnærende. Men tenker vi bedre?

«Det trur eg ikkje så mye på. Mange ser unektelig ut som dei tenker mens dei spring, men det gjer dei sannsynligvis ikkje - ikkje i lengden, i alle fall, for tankegangen går fort over.»

Ikke alle er enige med Hompland. Over til våre menn og kvinner i London.

Les også

Ti myter om løping du kan gi blaffen i

Pirket borti løpernes boble

Åpnet seg. I denne parken fikk filmskaperne Ivo Gormley og Matan Rochlitz tilgang til løperes ærlige tankespinn. Foto: Mark Cocksedge

Hun har trukket en tykk strikkelue godt nedover ørene, og kinnene er røde. Hun holder seg litt på brystkassen, akkurat der holdet setter inn, men bena går fortsatt. Så sier kvinnen mens hun er i godt driv bortover den asfalterte gangveien i parken:

- Hvis du absolutt vil vite det, så snakket vi om sex.

Rett før denne løpeturen inngikk hun og ektemannen en avtale, forteller hun. Og nå funderer hun på om hun egentlig er i stand til å holde løftet.

- Vi inngikk en avtale om å ha sex mer enn en dag i uken. For jeg jobber borte på ukedagene, så det er litt tiltak for tiden.

Slik holder hun frimodig på foran kameraet før hun avslutter lattermildt inn i linsen, med adresse ektemannen:

- Jeg er virkelig lei meg, Andrew, for at jeg utleverer meg til totalt fremmede om vårt sexliv.

Dette er en av scenene fra den britiske kortfilmen The Runners . Bak filmen står duoen Ivo Gormley og Matan Rochlitz, to hengslete og over middels løpeglade filmskapere som fikk lyst til å pirke borti andre løperes private boble.

I en vidstrakt London-park med travle andedammer og skyskrapere i horisonten fulgte filmskaperne etter joggere med en spesiallaget sykkeltralle, et kamera og en haug spørsmål. Har du noensinne elsket noen? Hva er det aller viktigste du har gjort?

Se den 11 minutter lange filmen her:

Ni av ti løpere var med, resten spurtet av gårde som om de var blitt tilnærmet av to komplette galninger.

Formulerte seg bedre

Folk viste seg å være ekstremt åpne og ærlige når de løp. De pratet villig vekk om noen av livets største og vanskeligste temaer, det var bare opp til Gormley og Rochlitz å finne ut hva det var de løp og tenkte på.

- Det er ganske utrolig hva folk var villige til å snakke om, sier Gormley da A-magasinet møter dem løpende i den samme parken.

Folk fortalte om hvordan det var å bli for gammel til å få egne barn, om depresjonsdiagnose, en mann snakket om hvor mye han savnet sin syke og demente far.

- Det interessante var hvordan løping gjorde folk i stand til å kommunisere overraskende klart og tydelig. Kanskje nettopp på grunn av bevegelsen fremover var de i stand til å formulere tankene de balet med i hodet og få dem ut, sier Gormley.

Mange av løperne som ble intervjuet i parken, ble overrasket over hva de hadde sagt og delt da de fikk se råklippene til videoen.

Filmskaperne Ivo Gormley og Matan Rochlitz kommer tett på løpernes tanker i «The Runners». Foto: Mark Cocksedge

- Folk spør oss, etter at de har sett filmen, om hver eneste jogger driver og prosesserer tunge eksistensielle spørsmål, og sånn tror jeg selvsagt ikke det er. Men uansett hva du tenker på, stort eller smått, ser du det med en helt spesiell klarhet når du løper, sier Rochlitz.

Også fagfolk liker betegnelser som «mentalhygiene».

Men førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU Arve Hjelseth tror ikke nødvendigvis på et bredt spekter av varige mentale gevinster. Han tror løping snarere kan fungere som en lett tilgjengelig flukt. Alt du trenger av utstyr er jo et par løpesko.

- En bekjent av meg begynte systematisk å løpe for å få «fri» fra familieliv og kjas noen timer i uken. Løping kan rense sinnet for bekymringer, omtrent som å ta en drink, sier Hjelseth.

 Men dette snakket om bedret konsentrasjonsevne, bli mer opplagt og så videre ... det kan nok påvises marginale effekter, men det kan like gjerne være placebo; folk oppfatter at det hjelper fordi de håper det hjelper.Men at noe likevel skjer med skallen, kan det vel ikke være tvil om? For noen — ganske uforklarlige ting.

Det stig i meg og eg sig inn i det. Ein rytme. Ein samtale med kroppen. Med luften og underlaget. Ein slags meditasjon. Andreas Hompland i essayet «Å springa langt i livet»

Tenkte på Skavlan

Gunnhild Magnussen løser e-post-kniper på løpetur. Foto: Monica Strømdahl

Gunnhild Magnussen (31) hadde fine minner fra sitt eget bryllup ett år tidligere. Men bildene hun plutselig fikk i hodet denne dagen i skogen på vei mot Ullevålseter, kom totalt uforvarende.For der inne, omgitt av skogens ro, begynte hun plutselig å tenke på Jenny Skavlans bryllup. Hun har ikke filla peiling på hvor disse tankene kom fra, men de forsvant aldri i løpet av turen.

- Og hver gang jeg løper i de samme traktene, kommer de samme tankene. Herregud, jammen bra ingen spør meg for mye om slike ting, ler Magnussen idet hun legger inn et kvikt drag langs Frognerkilen.

Magnussen legger bak seg 5-7 mil i uken, og elsker denne treningsformen.

Mannen hennes ser det på henne når hun har vært ute på en økt: «Du blir så glad», kan han si da.

Sløret letter, tankene flyr

For Magnussen er løping en befrielse. Ikke sjelden løser hun opp i jobbproblemer. Hun jobber som frilans forlagskonsulent og oversetter.

- Jeg har løst endel epost-kniper ute på løpetur. For eksempel om forhandlinger om penger, eller tilbakemeldinger på manus — når jeg vil formulere meg slik at folk ikke blir lei seg, men forstår hva jeg mener, sier hun.

På tunge dager kan det være et tiltak å ta på seg treningstøyet. Men når hun vel kommer seg ut, skjer det noe. Etter 10-15 minutter er det som et slør letter. Tankene flyr.

- Ofte er det ikke veldig interessante tanker. Det kan være: «Det er varmt i dag.» «Mange biler.» «Må passe meg så jeg ikke tråkker i den hundedritten.» Andre ganger kan jeg planlegge å tenke på spesielle problemer. Men når jeg kommer hjem, viser det seg at jeg ikke har tenkt på noe. Samtidig kan jeg føle at noe har klarnet. Litt som massasje. Eller å sove.

Javel, men dette kan vel gjelde for alle typer trening? Er det noe spesielt med løping? På Norges idrettshøgskole er man på sporet av noe.

To kalorier unna døden

Fysisk flyt stimulerer mental flyt, sier postdoktor Mia Keinänen ved Norges idrettshøgskole. Hun går og jobber. Foto: Monica Strømdahl

«Sitting kills!» Postdoktor Mia Keinänen er nådeløs der hun går bak kontorpulten på Norges idrettshøgskole på Kringsjå. Ja — går , ja.

Keinänen har så ståltro på hvor frigjørende gange kan være på sinnet, at hun like godt har installert kontoret med to tredemøller. Som de greske filosofene gjorde det, som Steve Jobs var kjent for, og som Jens Stoltenberg har gjort - Mia Keinänen går og jobber.

For når du setter deg ned, slår kroppen seg mer eller mind­re av. I sittende posisjon forbrenner du stusslige 2 kalorier i minuttet - eller som Keinänen kan finne på å si - «du er to kalorier unna døden».

Men la oss heller snakke om liv.

Det finnes en rekke studier som antyder at vi presterer bedre i tester på kognitive funksjoner etter en treningsøkt. Hodet er klarnet. Men mange av studiene er utført på dyr, og de fleste måler resultater før/etter og ikke hva som skjer underveis.

Idretts-forskere advarer mot treningstrend:

Les også

«Synd at man kan bløffe seg til tusenlapper så lett»

Gåing må være «effortless»

Forskere vedStanford University publiserte imidlertid nylig en studie der de konkluderer med at man kan øke kreativiteten med 60 prosent ved gange. De målte det nettopp ved å gi objektene oppgaver mens de gikk på en tredemølle.

- Vi ser ut til å få bedre ideer når vi beveger oss, sier Keinänen, som er i ferd med å sluttføre et prosjekt ved høyskolen. Det gir ytterligere liv til teorien om at mosjon avler tankekraft.

Forskeren har dybdeintervjuet ni personer som bruker gange aktivt for å tenke bedre i jobbsammenheng. Ifølge Keinänen synes optimal tankeeffekt å henge sammen med en spesiell fart.

- Beveger man seg for sakte, har man en tendens til å ta inn for mye av omgivelsene rundt. Beveger man seg for fort, tar slitet over, og hjernen kobler ut. Mine studier indikerer at gangen må være «effortless», sier Keinänen.

Hun tror samme mekanismer slår inn når vi løper. Men også her vil det kunne avhenge av en spesiell fart, antar hun.

- Fysisk flyt stimulerer mental flyt, sier hun.

Tankevandring er standard

Keinänens forskningsobjekter brukte gåturer bevisst for å få gode ideer og løse problemer.

Men de færreste gjør vel egentlig det. Vi bare drar ut på tur. Likevel kan man oppleve at man tenker klarere og får nye impulser og ideer. Så hva skjer da?

Keinänen tegner et bilde av et forseggjort sandslott på en strand. Når vannet slår inn, drar det med seg deler av konstruksjonen. Små detaljer kan forsvinne, men fundamentet er der fortsatt.

For når vi ikke tenker på noe spesielt, slår hjernen om til standardinnstilling — tankevandring. Men ifølge Keinänen er energinivået likevel intenst.

- Denne standardinnstillingen er slett ikke ubrukelig. Ofte vil denne modusen bidra til å rense opp i hodet. Små, forstyrrende detaljer kan forsvinne. Det viktigste står igjen, sier hun. I denne tankevandringsfasen sveiper vi gjerne innom det forskeren kaller «sosiale tanker».

«Hun sa ditt, så sa han datt».

- Derfor er det ikke overraskende om folk tenker på følelser eller relasjoner når de går eller løper.

Ingen enkel løsning:

Les også

Hvordan man trener hodet

Som mild alkoholisme

Henrik Langeland er sterkt tvilende til at nettogevinsten av løpebølgen er bedre litteratur. Foto: Monica Strømdahl

- Hvorfor gjør jeg dette ...? Henrik Langeland går et øyeblikk i seg selv, lett joggende uten antydning til tungpust, gjennom den tette skogen ved Sognsvann.

-  ... Det spørsmålet må du aldri stille deg! Løping kan jo være litt meningsløst.

— Men samtidig er det noe av det mest treningsnarkomane du kan holde på med. Få ting gir så sterk abstinensfølelse som når du ikke får løpt. Det er på linje med en moderat form for alkoholisme. Men det er jo en sunn form for rus, da, sier han.

Forfatteren blir ikke helt enig med seg selv når det gjelder hva han rent tankemessig får ut av sine turer.

Ja, gode ideer er blitt født der ute, men da helst et sted midt mellom rastløsheten og utmattelsen, i den kreative flytsonen mellom hvilepuls og makspuls.

Men like ofte kan en idé virke genial ute i det fri, men håpløst banal når han kommer hjem til kontoret.

Samtidig, erkjenner Langeland, ikke sjelden er det niks og nada tankekraft i sving.

- Når du har bikket over terskelen til den anaerobe fasen - da er det ikke mange tanker oppi der, altså. Du bare kjenner på hvor vondt det er. Hjernen er bare en forlenget del av kroppen.

Oppsummert: Det ligger svært tynn empiri til grunn for å hevde at løping gir bedre litteratur.

- Så hva er den viktigste drivkraften din for å løpe?

- Ren livsglede. Utelukkende det, egentlig.

Denne artikkelen ble første gang publisert i A-magasinet i juni 2014.


Mer sporty lesestoff her:

Hælen eller forfoten først i bakken? Vi ble med på kurs.

Les også

Så du trodde du kunne løpe? Feil – du er helt bakpå

Sterke scener da

Les også

familiefar ville måle krefter mot en av verdens mest lovende trialeter

Når det blir virkelig ekstremt:

Les også

  1. Hvordan føles det å løpe nesten et døgn i et strekk?

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!