Vinskolen: Problemet med sauvignon blanc

Druen er kanskje mestringsdruen over noen. Voldsomt populær. Så hvorfor er jeg så lunken til nykommerne?

Noen av dere har hørt meg fortelle historien før. Om sommeren på den svenske landsbygda, den gangen jeg ikke kunne noe om vin. Men en kompis gikk frem til en solbærbusk som sto i veikanten. Han gned de grønne bladene mellom fingrene og sa: Dette er duften av sauvignon blanc.

For meg var opplevelsen essensiell. For første gang gjenkjente jeg en duft fra den vanlige verden i et glass vin. Brobygging. Følelsen av mestring. Og så – troen på at et univers av vin en gang kunne bli tilgjengelig også for meg. Ny begynnelse. Pasjon. Karriereskifte. Resten av historien kan du.

Mange gjenkjenner akkurat den følelsen av mestring. Sauvignon blanc har en tydelig og oppadstigende duft av gul frukt og grønne urter. Det gjør den gjenkjennelig og familiær. Jeg tror det bidrar til at så mange av dere elsker den.

Men i den andre leiren finner du folk som er så gørr lei sauvignon blanc, at de nesten ikke kan snakke om det uten å hisse seg opp. Hva er det som skaper så sterke følelser? Vinmonopolets nyhetsslipp nå i mars kan gi noen svar. Denne uken skal jeg forsøke formidle et større spenn enn jeg pleier. Jeg vil vise deg både godt og dårlig, samt forklare vurderingene som ligger bak.

• Se Ingvild Tennfjords vinanbefalinger lenger nede i saken.

Naturlig fruktsmak

Sauvignon blanc smaker altså tydelig av gul frukt og noe grønt. Stikkordet her er «tydelig». For det kan også lett kjennes grovmotorisk, tabloid og vulgært.

Jeg liker når smaken av fersken, pasjonsfrukt eller mango kjennes naturlig og autentisk. At syrligheten, som kan minne om sitron, lime eller grapefrukt, dukker opp i svelget som en naturlig del av smaksbildet.

Men så sitter jeg der på smakingen. Syre som stikker. Smaker som ikke flyter naturlig over i hverandre, men som konkurrerer om oppmerksomheten i munnen.

Er jeg prinsessen på erten nå? En vinsnobb med særlig sensitiv gane?

Du kan kjenne det samme, om du bare øver litt. Den grønne duften jeg nevnte, er en kjemisk forbindelse vi kaller methoxphyrazin. I sauvignon blanc-viner fra New Zealand kjennes duften ekstra tydelig.

Gjenkjenner du en duft som minner om nesle, gress eller asparges? Supert. Kjennes det mer ut som et bakholdsangrep av tomatstilk, solbærkratt eller kattepiss? Da har vi bikket over.

Kvaliteten varierer veldig

Nettopp fordi sauvignon blanc skal være tydelig, er det nødvendig at vinmakeren også temmer uttrykket. Men variasjonen er ubehagelig stor.

Fra New Zealand får du noe av det beste – og det verste. I Bordeaux, der de ofte blander druen med den fyldige sémillon, har de satt standarden for kvalitet i århundrer. Men der får hvitvinene ofte for mye smak av eikefatene de lagres på. Det gir et parfymert inntrykk. Vaniljesky over tropisk fruktfat.

Hjemmeleksen denne uken er å sammenligne ulike kvalitetsnivåer. Da forstår du så mye lettere hva jeg mener. For du fortjener å forstå ulike nivåer. Du trenger ikke være snobb fordi du er kvalitetsbevisst.

Glad i vin?

• Meld deg inn i Aftenpostens vinklubb her. Du kan også sende SMS med kodeord apvinklubb til 1905.

Ingvild Tennfjords anbefalinger:

• Weedenborn Sauvignon Blanc Rheinhessen, Tyskland

  Pris: 209,90 kr.
  Varenr. 14156801. Bestillingsutvalg.
  Terningkast 6

  Tyskland har gjort seg bemerket hos meg i det siste. Weedenborn kom på markedet i mars, og den glitrer! Smakene avløser hverandre, uten å overdøve, konkurrere eller overskygge. Syrligheten kjennes dynamisk i svelget og er godt integrert i hele smaksopplevelsen. En vårvin jeg vil handle inn selv.

• Vil du få A-magasinets saker rett i e-posten din?

  Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.