A-magasinet

Ruben Östlund: Verdens gladeste svenske

Nybakt gullpalmevinner Ruben Östlund er ikke helt fornøyd med det norske kinopublikummet.

  • Frank Johnsen
    Bergens Tidende

Filmregissør Ruben Östlund møter oss under Filmfestivalen i Cannes samme dag som hans nyeste film, «The Square», skal ha gallavisning i selve festivalpalasset. Det er første gang på 17 år en svensk film har fått plass i hovedprogrammet under filmfestivalen. Ikke nok med det: Én uke senere blir Östlund tildelt festivalens hovedpris, Gullpalmen, av jurypresident Pedro Almodóvar. Etterpå brøt regissøren ut i en ellevill og dansende takknemlighetsreaksjon.

Akkurat det med prisen visste vi ingenting om da vi møttes på takterrassen på palasset en solstekende formiddag. Faktisk kom filmen inn i hovedkonkurransen i 12. time, bare tre uker før festivalstart.

– Jeg ga aldri opp. Vi hadde fått gode indikasjoner på at «The Square» ville få plass. Det var hovedprogrammet jeg hele tiden siktet inn mot. Problemet var at ikke hele komitéen hadde sett filmen. Filmen ble endelig ferdig bare én uke før Cannes. Jeg klippet den ned en hel time - fra 3 timer og 22 minutter.

  • Her kan du lese hva Aftenpostens filmanmelder mener om «The Square».

– Din forrige film, «Turist», ble sett av 20.000 på norske kinoer og var co-produsert av Motlys AS. Er det noe norsk i The Square?

– Det tror jeg ikke. Jeg trodde jo dere skulle bli overlykkelige over at jeg hadde brukt Kristoffer Hivju og Lisa Loven Kongsli i filmen. De gjorde en fenomenal jobb, men dere omfavnet ikke «Turist» like mye som jeg hadde håpet på. Denne gangen bestemte meg for å bruke en hovedperson som var litt høyttravende, en som var vant med penger og rikdom. Slikt finnes vel ikke i Norge?

BEVIS: Ruben Østlund med beviset på at han vant den gjeveste prisen under filmfestivalen i Cannes.

– Hovedpersonen i filmen er sjefkurator for et stort samtidsmuseum som planlegger en installasjon, en avgrenset rute, der folk skal ha full tillit til hverandre. Er måle å avkle et elitistisk kunstmiljø?

– Jeg liker å sparke i alle retninger, i alle mine filmer. «The Square» kunne like gjerne utspilt seg i filmverdenen. Det er så mange ritualer som bør pirkes i. Kunstnere snakker ofte om å speile våre liv og tiden vi befinner oss i, men da jeg gjorde research for filmen besøkte jeg mange museer. Det var ganske trøtte saker. Mange hauger med grus, rom med speil og lignende. I sin tid var dette kanskje provoserende, men i dag er det ingen som leer et øyelokk. Det er et stort behov for nytenkning.

En ubehagelig scene

– I filmen skildrer du blant annet en gallamiddag der en kunstne opptrer som en ape. Det er en del av en kunstperformance. Gjestene sitter musestille når han nesten-voldtar en kvinne. En ubehagelig scene?

RØD LØPER: Regissør Ruben Östlund, skuespillerne Christopher Laesso, Dominic West, Elisabeth Moss, Claes Bang og selve apemannen foran, Terry Notary, på den røde løperen i Cannes.

– Ja. Og det skulle den være. Jeg fikk idéen da jeg så videoer på Youtube av skuespilleren Terry Notary, som har gjort karrirère av å etterligne apebevegelser. Jeg overraskes hver gang folk spør meg om det som skjer i scenen, skjer tilfeldig. Alt var nøye planlagt, og jeg gjorde mange opptak. Kamerabruken er avansert, noe annet ville ikke vært mulig.

– Men ble det ikke en ubehagelig stemning når Notary slapp seg løs?

– Det ble litt alvor, ja. Han har en egen intensitet. Alle skuespillerne i scenen visste hva som skulle skje, så ingen ble redde. Men Notary er utrolig dyktig til å skape et eget nærvær. Jeg var selv i en såkalt fin middag her i Cannes i går. Pent kledde gjester satt ved runde bord. Det var kjedelige taler og veldig langdrygt. Akkurat da tenkte jeg: Kan ikke apemannen snart komme?.

– Hvordan håper du publikum vil oppleve «The Square»?

– Jeg håper og tror de tar humoren. Jeg tenkte også bevisst en scene for Cannes, en scene der hovedpersonen vår graver i søppel ikledd smoking. De bildene var nærmest designet for det store lerretet i festivalpalasset. Jeg ville gi premièrepublikummet et lite stikk av dårlig samvittighet. Nærmest skrike til dem: Se hvor privilegerte dere er!

Den dårlige samvittigheten

– Filmen handler vel i bunn og grunn om veksten og det store fallet til en respektert og suksessrik far og kulturleder?

– Det ble slik da jeg skrev manuset. Men han klarer seg jo på et vis. Jeg er nøye med hvordan filmene slutter, selv om jeg ikke gir klare svar. I «The Square» vil han jo gjøre opp for seg, ikke minst for å klare å håndtere sin dårlige samvittighet. Men sjansen er nok forbi.

– Er det riktig at du var inspirert av et dikt da du skrev manuset?

– Ja. Sten Selanders dikt Spela kule fra 1926. Det handler om en 12 år gammel gut med 50 kuler som spiller mot en yngre gutt med fem kuler. Det er rått parti. Og han vinner fort de fem kulene. Men etterpå tenker han: Dette var vel ikke rettferdig?. Så han prøver desperat å få levert tilbake kulene, men finner selvsagt ikke gutten. Diktet er skrevet fra et voksent perspektiv, så vi skjønner at dette er noe som har gnagd ham hele livet: Det å ikke få gjort opp for seg.

http://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/cf27a9f4%E2%80%938e64%E2%80%9339e7-a115%E2%80%9304a880a481cf

Les mer om

  1. Gullpalmen