A-magasinet

Her er historien bak klærne vi går i

Men nå er plaggene å se overalt.
Bomber jacket. Tidligere kalt «flight jacket». Pilotene i første verdenskrig trengte en jakke som kunne holde dem varme i de dårlig isolerte flyene.
Hollywood gjorde jakken til et moteplagg, blant annet med filmen «Top Gun» i 1986. Men allerede på 70-tallet hang den på folk som digget musikksjangerne punkrock og grunge.
Jumpsuit. Tegnet av den italienske kunstneren og designeren Ernesto Michahelles, med kunstnernavnet «Thayaht», i 1919.
Designet var enkelt, men viste seg å være revolusjonerende og ikonisk. Charles Lindbergh var iført en jumpsuit da han i 1927, som den første i verden, fløy solo over Atlanterhavet. Neil Armstrong landet på månen ikledd en.
Men det var designeren Elsa Schiaparelli som satte jumpsuiten på motekartet på 30-tallet. Siden har den vært å se på utallige popstjerner og moteikoner.
Camo. Under Vietnamkrigen gikk unge demonstranter i brukte militærjakker pyntet med blomster og fredsbudskap.
Noen tiår senere iførte fattige ungdommer fra New York og Chicago seg kamuflasje­klær. De trengte varme plagg når de skulle henge i timevis­ på kalde gatehjørner, og den militære estetikken ble en del av afroamerikansk gjengkultur.
Med fremveksten av rap og hiphop på begynnelsen av 90-tallet ble camo å se overalt.
Ekspert: – At militære effekter har vært populært blant grupperinger som har stilt seg på utsiden av samfunnet, er naturlig. Hacking av den harde makten.
– Som trend er det samtidig komplett frakoblet all risiko, og de er et godt eksempel på den overfladiske tilnærmingen til tøy. Tegnene er utvannet – og dermed tillatt overalt, sier Charlotte Bik Bandlien, teorilærer ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Skinnjakke. Irving Scott laget den første utgaven med glidelås i 1928. Han kalte den «perfecto», etter favorittsigaren sin.
Harley-Davidson kjøpte inn et lager, og dermed ble jakken populær i motorsykkelgjenger som Hells Angels. Da Marlon Brando brukte en svart skinnjakke i filmen «The Wild One» (1953), ble den et symbol på ungdomsopprør.
Et par tiår senere spilte punkrockere i The Ramones og Sex Pistols i små skinnjakker og korte T-skjorter. Siden har mange kjente designere gjenskapt den ikoniske jakken.
Denim. Tysk-amerikaneren Levi Strauss begynte å importere­ denim­ fra Frankrike til USA for å produsere arbeidsklær.
Den første patenterte var legendariske Levi's 501, som kom på 1890-tallet. Dermed fikk verden «jeans».
Ripped denim. Rockeren Iggy Pop gjorde slitte og hullete jeans til mote. Han fikk god hjelp av Kurt Cobain og hiphopere på 90-tallet.
Denim-jakken. Rundt 1905 begynte Levi Strauss å produsere arbeids­skjorter i denim som de kalte Levi’s Blouse, og som var ment som ytterjakker.
Senere har denimjakken vært en del av utstyret til amerikanske soldater gjennom to verdenskriger.
Skate. Skaterne dannet sin egen internasjonale ungdomskultur. Det poppet opp produsenter som laget brett og utstyr, men også sko og klær som tålte hard medfart og møter med asfalt og betong i fart.
Stilen har inspirert designere som Alexander Wang og Gosha Rubchinskiy, som laget gatemote av posete hettegensere, overdimensjonerte T-skjorter og luer.
Ekspert: – Det er tilsynelatende et stort paradoks at motkulturen har matet forbrukskulturen, men interessen for det nye er noe kapitalismen deler.
– Spredningen utgjør en trussel mot den opprinnelige symbolverdien. Ideen bak kulturuttrykk vannes ut, vi får et meningstap og går fra innhold til tom form, sier Charlotte Bik Bandlien.
Snekkerbukse. Den kom fra India på 1600-tallet, oppkalt etter byen Dungri. Engelskmennene kalte buksen ‘dungaree’.
Levi Strauss og Jacob Davis redesignet den i denim og utstyrte den med praktiske lommer og hemper til verktøy. Malere fikk hvite, jernbanearbeidere stripete, og andre yrker brukte forskjellige nyanser av blått.
På 70-tallet ble den moteplagg for begge kjønn. Og på 90-tallet gikk alt fra boyband til skuespillerne i «Friends» i overdimensjonerte dungarees.
Frakk. Den skotske kjemikeren og oppfinneren Charles Macintosh produserte den første vannavstøtende frakken i 1823, i samarbeid med den britiske oppfinneren Thomas Hancock.
I 1880 oppfant Thomas Burberry stoffet gabardin, som i tillegg pustet og var lett å bevege seg i. Under første verdenskrig ble gabardinfrakken forbeholdt høyere britiske offiserer.
Senere ble frakken et moteplagg, ikke minst hjulpet frem Hollywood. På filmlerretet har mange spioner, detektiver, mystiske kvinner, gangstere og journalister vært ivrige frakkebrukere.
Ekspert: – Den tilsynelatende meningsløse driven etter «noe nytt» er betinget av et sosialt behov for å skape og opprettholde gruppevise forskjeller, til tross for at moten gir seg ut for å være demokratisk.
– Dette sosiologiske aspektet er like sentralt som det estetiske, om enn ikke så sjarmerende, sier Charlotte Bik Bandlien.
Platåsko. I antikkens Hellas brukte skuespillere platåsko for å fremheve de viktigste rollene i et teaterstykke.
Senere brukte kongelige og adelen dem for ikke å få gjørme på klærne. På 50-tallet designet italienske Salvatore Ferragamo sko med høye såler til Judy Garland.
I nyere tid har discokulturen og Spice Girls vært sterkt forbundet med platåskoene.
Air Jordans. Stavhopper og arkitekt Tinker Hatfield slet selv med skader og ønsket å lage en sko spesielt beregnet på idrettsutøvere. Nikes grunnlegger Bill Bowerman ga ham sjansen.
I 1984 kom den ikoniske Air Jordan, laget til basketball-legenden Michael Jordan. Fortsatt lanseres det nye modeller flere ganger i året, til stor begeistring for ivrige samlere.
Fannypack. I 1954 hadde Sports Illustrated en annonse med følgende tekst: «$10! The lightweight leather ‘fanny pack’ is designed to hold a cross-country skier’s wax and lunch. It’s also useful for cyclists, hikers, equestrians.»
Da joggebukser, benvarmere og sykkelsko ble moteplagg på 1980-tallet, ble fanny packs også en del av motebildet.

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!

Les mer om

  1. Mote