Henrik J. Henriksen: Blåskjell er sunt, godt og (nesten) gratis
Føling i fjæra gjør godt og smaker utmerket.
(Se oppskrifter med blåskjell nederst i artikkelen) Jeg trives ekstremt godt i sjøen. Oppå sjøen også, for så vidt, men det er i jeg blir lykkelig. Som så mange andre nordmenn har jeg vokst opp ikke så langt fra havet, et hav som har vært den viktigste kilden til næring og handel fra de første menneskene kom hit (og frem til Ekofisk i 1974).
Kanskje vet genene mine at der jeg vasser med vann til livet, så er sannsynligheten høy for at jeg finner noe å spise.
Når huden på fingertuppene rynker seg og gjør det lettere for meg å få fatt i gjenstander under vann, så er det definitivt som et minne om en tid hvor vi var avhengige av denne type næring.
Kald fornøyelse
Kroppen min forøvrig er ikke like tilpasset dette livet i vann. Etter mange late år med høy innetemperatur og varme klær må jeg innrømme at jeg er ganske pysete i norske badetemperaturer. Lykkefølelsen i vannet må ganske fort vike til fordel for leting etter komfort.
Selv om det kanskje er like effektivt å ligge tørr på båtripa med en rive, eller rusle langs land, gir det meg ikke det samme. Så jeg gjør det vi mennesker har gjort de siste årene; jeg har kjøpt meg tilpasningsdyktighet.
En våtdrakt med sokker gjør at jeg i ro og mak kan surre rundt så lenge jeg orker, ta meg tid til å finne de beste skjellene og la gleden fra mine forfedre varme i brystet.
Skjell skal vi høste. Det er bra for miljøet, godt for ganen og lommeboken og kjapt å tilberede.
Mange muligheter
Etter en deilig ettermiddag med fangst kan vi veksle appetitten vår med kreativitet i grytene og fint ha middagen klar før solen renner.
Skjell kan kokes, dampes, røykes og spises varme eller kalde i sommerkvelden.
Etterpå kan vi rusle ned til sjøen og kaste de tomme skjellene tilbake der de kom fra. Så kan vi håpe på at det er like mange fulle der i morgen.
Paradokset er at jo mer skjell vi spiser, jo flere blir de. Om oppdrettsnæringen merker økt etterspørsel, vil det stimulere til mer vekst og oppdrett av skjell. Og i motsetning til med fisk, er dette bare positivt. Dessuten er det en god unnskyldning for å surre rundt og føle litt i fjæra. Det er tross alt her vi kommer ifra.
Sjekk varselet!
Selv om forgiftninger av blåskjell er relativt uvanlig, så bør man sjekke blåskjellvarselet før man plukker. Du bør høste der det er åpent hav og så nær som mulig stedet hvor prøvene tas.
Økte temperaturer kombinert med næringsstoffer fra land kan føre til oppblomstring av alger, noe som gjør at skjellene produserer gift når du fortærer dem.
Følger du reglene, er sjansen for å bli syk lik null.
Slik renser du blåskjell
Oppskrift: Blåskjellsalat med kald blåskjellsuppeForrett til 4
1 kg blåskjell
½ gl hvitvin eller 2 ss eddik med et halvt glass vann
200 g,(ca 5-6 stk) små, røde tomater med masse syre
½ liten løk
1 lite hvitløksfedd
1 stilk selleri
1/3 agurk
1 chili, rød, fersk eller tørket
1 grønn chili, fersk. Gjerne Jalapeño
vårløk
persille eller koriander
lime eller sitron
salt
Skrubb blåskjellene, fjern byssustråden og skyll godt. Kast de som er knust eller som ikke lukker seg.Varm opp en stor kjele med tilhørende lokk, ha i tomatene, løken, hvitløken og chilien (om den er tørket, venter du med den til slutt , slik at den ikke blir brent.).
Rist alt til det får svarte flekker her og der og hell det over i en blender. Kjør det litt med en gang og la det stå. '
Ha skjellene i den varme kjelen + vin eller eddik og vann og sett på lokket. Få det så tett som mulig. La det dampe ganske intenst i ca 2 minutter, eller til skjellene har åpnet seg og innmaten er samlet.
Sil av kraften og hell den i blenderen med tomatblandingen.
Ha i 1/3 stilk selleri, en tykk skive agurk og kjør det fint.
Smak til med salt og sett den i kjøleskapet til avkjøling.
Rens blåskjellene og bland med resten av agurken og sellerien skåret i terninger samt hakket vårløk og persille eller koriander.
Smak til med salt og lime eller sitron.
Server salaten med hardt ristet brød og suppa i et lite glass ved siden av. Gjerne med en isbit.
Oppskrift: Chowder
2 kg blåskjell
1 lite glass hvitvin eller 2 ss eddik + ett halvt glass vann
150 g bacon, skåret i terninger
2-3 ss smør
1 hvitløksfedd, finhakket/knust
1 stilk selleri, hakket
1 liten løk, hakket
1 liten gulrot, hakket
4 ss siktet hvete— eller speltmel
noen poteter ca 3-400 g, i en til 2 cm terninger
noen kvaster timian
3-5 dl fløte
evt. krutonger og tabasko
Vask og rens blåskjellene som forklart over.Varm opp en stor kjele og damp blåskjellene som forklart over.
Når blåskjellene er ute, smelt smøret og ha i bacon. La det surre noen minutter på middels varme før du tilsetter, hvitløk, løk, selleri og gulrot.
Ha i melet og tilsett blåskjellkraften litt etter litt og la det koke opp mellom hver gang. Du burde ha mellom 0,7 og 1 l kraft, spe på med vann til det er ca 1,3 liter væske.
La det koke opp og tilsett fløta. La dette småkoke mens du renser blåskjellene og evt. rister gammelt brød i terninger med olivenolje i ovnen til krutonger.
Ha i potetene de siste 5 minuttene.
Når disse er ferdige tilsetter du blåskjellene og serverer med en gang.
Jeg liker å ha en flaske tabasko og en skål med krutonger på bordet for de som liker sånne saker. Ferskt brød ved siden av er prikken over i-en.
