Noen vesker snakker sitt eget språk. Et språk bare andre i samme bransje forstår.

Noe går aldri av moten. Spesielt ikke for en tidligere motedronning, som vet hvor vinden blåser.

Da jeg ble sjefredaktør, fikk jeg tilsendt en julegave fra Chanel. Alle Elle-redaktørene i alle land fikk det. Det var en grå selskapsveske med gullenke, og jeg tenkte at dette kan jeg ikke ta imot. Den var heller ikke helt meg, så jeg pakket den inn igjen og ga den videre til min mor til jul.

«Hæ, er du helt ko-ko?» spurte kollegene mine meg. Da vesken dukket opp i blader over hele verden, skjønte jeg at jeg hadde gitt fra meg en liten moteskatt. Så jeg måtte kreve den tilbake. Mor sa bare at den nok gjorde seg bedre på mine skuldre verden rundt, enn på klubb i Sogndal med hennes venninner.

Les hele saken med abonnement