Niels Fredrik Dahl: Fritt fall i tåke
Noen tåker er vakre og forførende, andre er mordertåker.
Jeg står på knausen og ser tåken komme. Den velter innover fjorden som et veldig og hvitt uhyre. Den presser lyset sammen og jager det foran seg så fargene tetner og skinner som et håndkolorert fotografi. I noen sekunder. Så hviner den iskald og tett langs husveggen og verden opphører.
Havet forsvinner, trærne forsvinner, knausene forsvinner.
Les hele saken med abonnement
