A-magasinet

Historiene som står igjen

20 års krig i Afghanistan er over. Hva var det afghanere drømte om? Hva ville de oppnå, de som dro dit for første gang? Ikke dette.

  • Per Magnus Nordrum Riseng
    Journalist
  • Helle Aarnes
    Journalist
  • Kjersti Nipen
    Journalist
  • Halvor Hegtun
    Journalist
– Da jeg kom til Afghanistan i 2002, var det ikke internett. Lite skolegang.
Frø er sådd. Kan kunnskap bekjempe Taliban? Veteran Freddy Bolle har et håp.

Freddy Bolle

Bosted: Vestby. En av tre brødre som dro på utenlandsoppdrag for Forsvaret. Bare to av dem kom tilbake.

Bakgrunn: Oppvokst i Akershus. Dro på sitt første utenlandsoppdrag for Forsvaret til Libanon som 22-åring i 1987. Har senere vært i Somalia, Bosnia, Kosovo og Afghanistan.

I dag: Arbeider i dag i en barnevernsinstitusjon han selv var sentral i etableringen av. Holder mange foredrag med utgangspunkt i erfaringene fra Forsvaret og egen familie.

Dette er hans sterkeste – og fineste – minne fra oppdraget i Afghanistan:

Det var 2002, året da Taliban ble jaget på flukt. Freddy Bolle (56) hadde vært i det krigstrette landet i et par måneder. Én dag kom vaktmesteren i lokalet deres i Kabul bort til ham. Vaktmesteren var hazar, en forfulgt folkegruppe i Afghanistan. Han hadde vært oppe i fjellene og hentet sin seks år gamle datter.

Nå sto hun der i sin fineste stas. Kunne Freddy Bolle ta henne med ut av landet, hjem til Norge?

– Den traff hjertet mitt, sier Bolle i dag.

Et tegn på tillit. Et tegn på fortvilelse.

Les hele saken med abonnement

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!