Foto: Torbjørn Kjosvold
A-magasinet

"Jeg tenker på flyktningkrisen hvert sekund"

I august trodde Erna Solberg det ville komme få flyktninger til Norge. Hun er ikke den eneste som brått måtte håndtere en krise.

  • Hilde Lundgaard
  • Wenche Fuglehaug Fallsen
    Journalist

Mandag 10. august. Tom Erik Guttulsrød, sjef for Felles kriminalenhet ved Østfold politidistrikt, er på jobb igjen etter sommerferien på hytta i Valdres. Han har med bekymring og interesse fulgt med på nyhetene om asyltilstrømningen til Europa. «De vil komme hit også, og de vil bli veldig mange», tenker han.

— Jeg forsto det allerede da, at det ville komme en krise som vi aldri hadde opplevd før, men som vi måtte håndtere.

Galopperende tall

Guttulsrød hadde rett. I august kom flere enn 2300 asylsøkere, det høyeste månedstallet siden Bosnia-krigen. Men rekordene ble slått i rask rekkefølge. I begynnelsen av september anslo UDI at vi kunne vente opp mot 16.000 asylsøkere i løpet av året. For to uker siden fastslo UDI-direktøren at det ikke lenger er noe poeng i å lage prognoser.

Men med dagens tempo vil det komme 100.000 neste år. Diskusjonen i våres om 8000 eller 10.000 kvoteflyktninger virker uendelig

fjern.

Guttulsrød er ikke den eneste som har fått virkeligheten i ansiktet.

Døgnet rundt for Erna

Tirsdag formiddag lander Erna Solberg i Reykjavik. Kvelden før var Regjeringen samlet for å jobbe med tilleggsbudsjettet for flyktningkrisen de skal legge frem fredag. I Reykjavik skal hun møte i Nordisk råd, men må kontinuerlig parere innspill hjemmefra om flyktningene og budsjettet. Ikke et øyeblikk kan hun slippe saken som plager alle Europas statsledere.

Torsdag reiste hun hjem tidligere enn planlagt. Hjemme i statsministerboligen satt hun i møter med blant andre finansminister Siv Jensen til langt på natt for å finpusse regningen — som endte på 9,5 milliarder ekstra i 2016. Hun vet at det de skal legge frem dagen etter, vil påvirke Norge i mange år fremover.

– Jeg tenker på flyktningkrisen hvert sekund, sier Solberg til Aftenposten.

Mellom slagene på Island forteller statsministeren hvordan hun har jobbet med det hun kaller «den desidert største akutte krisen» hun har håndtert som statsminister.

Dette foreslo Regjeringen fredag:

Slik blir asylregningen

Berede grunnen

I begynnelsen av september erkjente Regjeringen at asylprognosene kom til å sprekke. Og at regningen ville kreve et ekstra budsjett. Midt i en viktig lokalvalgkamp måtte Solberg forholde seg til en situasjon i kontinuerlig utvikling.

— Vi måtte ha oversikt over hva andre land og EU-systemet foretok seg, over medieoppslag som ofte ikke stemte, stadig nye tall.

Helt siden september har Erna Solberg jobbet med asylregningen. Først natt til fredag, dagen før fasit ble lagt frem, kom de siste tallene på plass. Foto: Torbjørn Kjosvold

Mens hundrevis av små beslutninger raskt måtte tas i det norske systemet, sier hun.

Hele tiden har hun prøvd å hverken skjønnmale eller svartmale. Hindre at eliten og folk flest har helt ulike verdensbilder.

— Men når vi må omprioritere penger, må folk skjønne at det er noe vi er nødt til, sier Solberg. Hun har vært spesielt bevisst på å få frem at det kommer mange barn som trenger nye hjem.

Samtidig er hun krystallklar på at Norge ikke kan ta imot uendelig mange.

— Hvis folk opplever at det er fri adgang til å velge land, får vi en kjempeutfordring, sier hun og minner om at mange som kommer, ikke har rett til asyl og vil bli sendt ut.

— Vi må passe på at vi ikke prøver å bli «best» og lager systemer som er så attraktive at vi får enda flere.

Så ulikt tilbudfår asylsøkerne i Norge, Sverige og Danmark

- Opplever du et stemningsskifte i folket den siste uken?

— Lenge var det ukorrekt å snakke om utfordringer. Nå opplever jeg at folk ser mer realistisk på hva vi står overfor. De blir usikre på om vi klarer dette. Om vi har boliger og jobber. Om det går utover våre egne unge som skal inn på boligmarkedet.

Solbergs bekymring er at disse holdningene kan gi grobunn for ekstremisme og hat.

— Jeg ser tegn til økt hat mot islam på sosiale medier. Men de er ikke mange.

Tre kriser

Da Erna Solberg fikk flyktningkrisen i fanget, hadde hun allerede hendene fulle med oljekrise og økt ledighet. Derfor har ikke hennes største hodepine vært å skaffe nok senger og tak. Men at de som kommer, må klare å finansiere seg selv.

— Det kommer an på hvor gode vi har vært til å få folk i arbeid, sier hun.

Og avslutter med enda en realitetsorientering.

— Vi må være klar over at dette vil ta tid. At det blir vanskelige perioder og uro.

- Er du bekymret for svenske tilstander?

— Det er klart at innvandringsfiendtlige krefter kan utgjøre en trussel. Derfor må vi jobbe intenst med å inkludere, integrere og bry oss om.

Hadde ikke gått uten

Å bry seg om, er det mange nordmenn som har gjort denne høsten. I et telt utenfor Politiets utlendingsenhet på Tøyen serverer en av dem, Abrar Al-Asawi (25), rause porsjoner biryani til en jevn strøm av mennesker som venter på å få komme inn og bli registrert som asylsøkere.

Dette stedet er blitt et symbol både på kaoset og et offentlig apparat stadig på etterskudd. Og på vanlige mennesker som har stilt opp på en måte vi knapt har sett før.

Abrar Al-Asawi har aldri brydd seg mye om andre enn familien, er ikke politisk engasjert og hadde mer enn nok med å drive

Abrar Al-Asawi har aldri regnet seg som noen aktivist. Men da hun fikk se forholdene utenfor Politiets Utlendingsenhet på Tøyen, forlot hun frisørsalongen sin og ble frivillig på heltid. Foto: Marte Christensen

frisørsalong med to ansatte.

  1. september fikk en venninne henne likevel med til Tøyen for å se. Det var nok til at hun overlot salongen til de ansatte og ble frivillig nærmest på fulltid.

— Seks år gammel kom jeg som flyktning fra Irak selv og fikk alt servert på gullfat i trygge Norge. Da må jeg jo prøve å hjelpe dem som kommer nå.

Hun husker hvordan kaoset på Tøyen først var skremmende.

— Jeg er vokst opp i Nord-Norge, ikke i Midtøsten. Jeg er ikke vant til så mye mennesker på et sted, minnes hun.

Desto mer rørt ble hun over de flotte, nye klærne Oslofolk ville gi bort. Gant, Burberry og Canada Goose.

— Alle slags folk. Gamle, unge, kjente fjes. Alle stilte opp.

Selv har hun sortert klær, servert mat, tolket, klippet hår og jobbet på hotellet på Kampen der mange blir akuttinnkvartert. Ikke minst har hun snakket med folk og forklart hva som venter dem.

— Uten oss frivillige hadde ikke dette gått bra, sier hun, og avkrefter alle forestillinger om at jobben på Tøyen er ferdig. Allerede etter en uke var det nye gigantmottaket i Råde fullt, og mye – bortsett fra temperaturene – lignet på i sommer.

Abrar har ingen tro på at strømmen vil avta.

— Vi vet jo hvor mange som er på vei opp gjennom Europa. Men Sverige er fullt. Hvordan skal lille Norge få plass, spør hun. Og har ikke noe svar.

— Men de trenger et trygt hjem og noe å gjøre. Ellers blir det veldig mye kriminalitet.

Kommunenes jobb

Det trygge hjemmet – og noe å gjøre, sammen med norskopplæring, kvalifisering, skoler, barnehage, sosialhjelp og helsetjenester – er det de 428 norske kommunene som skal sørge for. I år har de strukket seg rekordlangt og sagt ja til 11.000 – dobbelt så mange som i fjor.

I løpet av de nærmeste ukene skal de nye kommunestyrene ta stilling til statens bønn om å bosette 14.000 neste år. Samtidig vet alle at det venter et mye, mye høyere tall noen uker lenger frem. Og at det spesielt vil bli mange mindreårige som kommer alene.

Ikke alle naboer er like glade for at fire mindreårige asylsøkere skal flytte inn i denne boligen i Holmestrand. Både tømrer Rune Nordhall og ordfører Alf Johan Svele (h) merker flere motforestillinger mot å ta i mot flyktninger. Foto: Jan T. Espedal

Den siste uken har flere luftet tanken om at kommunene etter hvert må tvinges til å bosette flyktninger.Foran en tomannsbolig i Holmestrand står ordfører Alf Johan Svele (H). Huset bak ham er i ferd med å bli bygget om til døgnbemannet bolig for fire mindreårige asylsøkere. Protestene fra naboene har vært til dels krasse.

– Alle vil hjelpe, men helst ikke akkurat i eget nabolag, sukker han – og sukker enda dypere over at staten for to år siden kuttet tilskuddet til nettopp de enslige mindreårige. Holmestrand tar imot åtte i året og har til enhver tid ansvar for rundt 20 mindreårige.

— Skal vi ta dem imot, må vi gjøre det skikkelig, ellers får vi store problemer i samfunnet. Og da må vi ta penger fra andre tjenester, for eksempel kutte vikartimer på skolene. Det er lite populært, fastslår ordføreren, som i det siste har registrert flere motforestillinger blant folk.

— De begynner å ane at dette må gå utover noe.

Onsdag skal kommunestyret i Holmestrand ta stilling til hvor mange flyktninger kommunen skal bosette de neste årene. Den erfarne ordføreren er glad for at til dels svimlende tall på utgiftene knyttet til flyktninger har kommet på bordet den siste tiden.

— Ja, vi skal hjelpe. Men vi kan ikke bare si at de er en ressurs, når vi vet at mange havner hos NAV. Men når debatten så lett handler om menneskesyn, begrenses den veldig. Det er greit nok å stille opp med pledd. Men dette får noen konsekvenser. På et tidspunkt må vi si stopp.

Høyreordføreren tror ikke det blir sagt stopp i kommunestyret onsdag, høyst sannsynlig sier de ja til 29 flyktninger neste år.

— Det blir nok fort en debatt om å være et godt eller dårlig menneske, selv om mange politikere skvatt litt da de så hvor mange vi faktisk skal ta. Men snart blir vi bedt om å ta enda flere, for tredje gang på ett år. Da får vi se.

På Tynset vil politikerne redde folketallet med flyktninger. Aftenposten dro på besøk.

Smart eksperiment i Råde

For enda flere kommer. Hver dag. Over grensen på Storskog i Finnmark og ved Svinesund. Og de kommer til mottakssenteret i Råde, som UDI og Politiets utlendingsenhet (PU) etablerte for to uker siden. Et gedigent eksperiment. Ingen i Norge hadde gjort noe lignende. Før tirsdag 6. oktober i år. Telefonen til politioverbetjent Jens Kristian Grimstad ringer. Det er sjefen som vil ha tak i ham.

— Han hadde bare ett spørsmål; om jeg kunne være med på å bygge opp og ta ansvar for å gjøre det nye ankomstsenteret operativt.

- Brukte du lang tid på å bestemme deg?

— Omtrent et halvt sekund.

Etter det har han stort sett vært på de nedlagte Smart Club-lokalene i Råde. Morgen og kveld.

— Det har vært 12-timersdager, og sånn har det måttet være. Akkurat i denne jobben ville det vært umulig å gå hjem klokken 16 for å hente unger i barnehagen, smiler Grimstad.

Politioverbetjent Jan Kristian Grimstad har stort sett tilbragt tolv timer daglig i det nye ankomstsenteret i Råde de tre siste ukene. Senteret med 1000 plasser ble sprengt allerede den første helgen. Foto: Jan T. Espedal

Smile gjør han ofte, selv om han innrømmer at det røyner på nå, snart fem uker etter.På feltsenger i telt ligger og sitter kvinner, barn og menn. Politiet har tatt bilder og fingeravtrykk av asylsøkerne og registrert dem inn i utlendingsforvaltningens datasystemer slik at de får et ID-nummer. Så må alle inn til sykehuset i Fredrikstad, Moss og Ski der de tuberkuloseundersøkes. Klær og bagasje blir pakket, registrert, merket og frosset ned som et forebyggende tiltak mot veggdyr og andre skadedyr. Så får asylsøkerne klær, hygienepakker og seng. Securitas vokter inngangene, og vektere skanner besøkende slik at ingen uvedkommende slipper inn.

Asylsøkerne er slitne, noen utmattede. Andre er piggere. De får mat, vann og går i kantinen der de døgnet rundt får servert alle måltider. Likevel fristes mange til å gå til McDonald's som ligger vegg i vegg. Noen vil ha røde joggesko, ikke blå. Noen nøyer seg ikke med tre par sko, vil gjerne ha seks. En familie på fem vil ha femmannstelt for seg selv, men blir forklart at de må dele med 15 andre. Mennene står ute og røyker og tekster med mobilene sine.

— Flyktningene er også ulike som mennesker, akkurat som oss. Vi behandler dem med respekt. Det er vår jobb, det er vårt fokus, sier Jens Kristian Grimstad, som har jobbet på utlendingsfeltet innen politiet siden 1990.

- Kan du tillate deg å mene noe om hvor mange Norge kan ta imot?

— Alle vi som jobber her, har tanker om asyltilstrømningen, om politiske avgjørelser, vurderinger og prioriteringer. Men her på mottaket er det ikke tid og rom for private meninger. De tar vi med oss hjem.

Mottak i ekspressfart

Heller ikke UDI-direktør Frode Forfang vil ha noen mening om hvor mange Norge kan ta imot. Jobben hans er å ta imot og gi dem tak over hodet.

Siden august er en vanligvis traust statlig organisasjon forvandlet til et hurtigtog, som har hostet opp 10.000 overnattingsplasser i alt fra hoteller til nedlagte sykehus.

For to uker siden sluttet Forfang å legge frem nye prognoser for hvor mange som vil komme. Men han registrerer at rekordmange fortsatt ankommer Hellas.

— Ingen ting tyder på at dette er på vei ned, sier Forfang, som akkurat nå er like bekymret for asylsøknadene som hoper seg opp som å skaffe flere senger. Så langt er bare et lite antall av de godt over 15.000 søknadene som er levert etter sommeren, behandlet. Rekrutteringen av nye saksbehandlere er i gang, men først når Solbergs ekstrabudsjett er vedtatt, kan han ansette 240 årsverkene regjeringen vil gi ham.

Konsekvens: Mange flere må trolig vente mye lenger i asylmottak.

— Da må vi unngå at de ikke får en altfor lang periode i passivitet. At starten ikke blir for dårlig. Det blir utfordringen, sier han.

Livet på grensen

En gruppe nye asylsøkere blir hentet ut av bussen på Svinesund tirsdag. Politi og tollere prøver å fange opp flest mulig for å sende dem direkte til mottakssenteret i Råde. Foto: Jan T. Espedal

Tirsdag ettermiddag er Tom Erik Guttulsrød tilbake på Svinesund, der han så hva som var i emning i august. Han slår av en prat med tollerne, venter på en ny buss som skal komme fra Sverige med nye asylsøkere. Bussen ruller inn klokken 15.25 og dirigeres inn i en garasje. Tollinspektør Susann Faale og hunden Jacko tar over og undersøker bagasjen. Ut av bussen kommer 20 nye asylsøkere. Det er helt stille, og etter 20 minutter drar bussen videre til Oslo med 20 færre passasjerer. Asylantene transporteres til Råde. For å bli nye tall i ankomststatistikken.-Tiden fra august til nå har vært som en reise. Fra en humanitær krisehåndtering til det vi i disse dager frykter aller mest: Trusler og hatkriminalitet mot asylmottak, sier Guttulsrød.

Politiet i Østfold og i resten av landet er på tå hev. I Sverige er 21 asylmottak påtent siden mars.

— Vi tar hendelsene der på alvor og må ikke være naive. Det kan komme anslag i Norge også.

Inntil i går er det ifølge Politidirektoratet ikke registrert konkrete trusler hverken mot Råde mottakssenter eller andre norske asylmottak.

— Vi må ta innover oss at det finnes ulike meninger om norsk asylpolitikk. Det er legitimt. Men det er ulovlig når folk oppfordrer til

Tom Erik Guttulsrød så krisen komme i august. Nå er han mest bekymret for at hatkriminalitet kan ramme asylmottak eller asylsøkere også i Norge. Foto: Jan T. Espedal

voldelige handlinger. Vi bruker derfor ressurser til å følge med på ytringer som kommer både på nett og i kommentarfelt.

I august opplevde Guttulsrød og politiet stor hjertevarme fra alle hold. Asylsøkerne som kom via Svinesund, ble tatt med til politihuset i Sarpsborg, til byens Røde Kors-hus, til sanitetskvinnene og til Kurland kirke, der de ble registrert, fikk tak over hodet, mat, vann, febernedsettende medisiner og plaster på åpne sår de hadde på bena etter flukten.

— Støtten og hjelpen vi møtte, bidro til at vi i politiet klarte å håndtere situasjonen uten uheldige episoder eller unødige belastninger for asylsøkerne.

Alt han og politiet gjør, krever ekstra ressurser. Men penger tenker han ikke så mye på nå, selv om han gjerne vil holde budsjettet.

— Vi har de ressursene vi har, og prioriterer og håndterer situasjonene som kommer. Her og nå. Hvordan denne krisen ender, vet jeg ikke. Det jeg vet, er at jeg så den komme.

Hva nå?

Krisen kom. Og innhentet oss alle. Nå har Erna Solberg har lagt frem sitt forslag til løsning. Mens tusenvis av mennesker presser seg gjennom et stadig mer stengt Europa.

VIL DU LESE MER?

Denne uken kastet også Karl Ove Knausgår seg inn i migrasjonsdebatten og kalte FrP en velsignelse for norsk politikk.

Les intervjuet her.

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa

Flere artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Asylstopp gir milliarder i økt handlingsrom

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Har du ikke skjønt hvorfor alle snakker om «oktoberbarna»? Da bør du lese denne saken.

  3. A-MAGASINET
    Publisert:

    «En seng og mat i et par dager» ble tidenes regning

  4. NORGE
    Publisert:

    Laveste antall nye asylsøkere på over 20 år

  5. NORGE
    Publisert:

    De fleste som kom over Storskog får ikke bli i Norge

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Her er Listhaugs grep for lynrask asylretur og effektiv asylbehandling