Hva skjer om de ikke får barn?
En fjerdedel av norske menn er nå barnløse. Er det «stakkarslig» å si at man savner å være far?
— Om jeg ønsker meg barn?
Robert Lundell (28) ser overrasket ut over spørsmålet. Han er på trilletur på Vestkanttorget med en venn og hans lille sønn, og må tenke seg om før han svarer:
— Ja! Innen fem år. Men først må jeg finne en dame. Det er det vanskeligste.
— Er barn noe dere snakker om i kompisgjengen?
— Haha! Nei. Det har aldri vært et tema. Jeg tror de fleste ønsker seg barn en gang. Men det er ikke noe vi pleier å prate om akkurat.
Mange barn, få fedre
Det snakkes i det hele tatt lite om menn som ønsker seg barn, og menn som forblir barnløse. Men stadig flere blir det:Nesten én av fire norske menn under 45 år er barnløse, ifølge nye tall fra SSB.Barnløsheten blant norske kvinner er langt lavere, og mer stabil (se faktaramme).
Det betyr ikke at vi får færre barn: Antall fødsler har økt i Norge siden midten av 1980-tallet. Fødselstallene holdes altså oppe ved at menn som har barn fra før, blir resirkulert som fedre.
Hvorfor det er slik, vet man ikke med sikkerhet. Én teori er at lavt utdannede menn velges bort av kvinnene, slik at det blir flere barnekull på høyt utdannede menn som oppfattes som attraktive. En annen at mennene selv ikke ønsker barn. En ny studie fra NTNU peker på en annen forklaring: Mange menn venter med å få barn for å lykkes både hjemme og i yrkeslivet. Fordi menn slipper å tenke på den biologiske klokken, kan de prioritere karrière og egne interesser så lenge de vil. Dermed utsettes det å starte familie så lenge at de ender opp som barnløse.
Den samme studien viser at menn ønsker seg barn i like stor grad som kvinner, og at mennene, i kontrast til kvinnene, i liten grad snakker om barn med vennene sine.
Lengtet
Det siste stemmer godt med funnene til den britiske forskeren Robin Hadley (54). Han har forsket på barnløse menn i flere år og er selv barnløs. Hadley mener at menn føler like sterkt på barnløshet som kvinner, men at menns følelser er blitt oversett fordi fokus tradisjonelt er blitt rettet mot kvinnen.
I sin siste studie har han dybdeintervjuet britiske menn som av ulike årsaker er endt opp som barnløse. Konklusjonen hans er at britiske barnløse menn er mer deprimerte og ensomme enn kvinner i samme situasjon. Svært mange menn føler at noe er blitt tatt fra dem siden de ikke er blitt far. Hadley intervjuet menn som var barnløse av medisinske årsaker, menn som ikke fikk barn fordi det «aldri passet», og som ikke hadde noen å få det med på det rette tidspunktet.
Hadley forteller til Aftenposten at han selv har savnet lyden av barn i huset.
— Jeg føler jeg har gått glipp av en side ved meg selv. Jeg har virkelig lengtet etter barn. Jeg vil aldri få vite om jeg ville vært en «god nok» far, og det har vært et savn, sier han.
Han hadde aldri sett for seg at han skulle bli barnløs, men var ikke klar for det da han var i sitt første forhold. Da han nærmet seg 40 møtte han sin andre kone, sitt livs kjærlighet, men hun ville ikke ha barn.
— Jeg måtte ta et valg, og jeg valgte henne. Det er jeg glad for. Men jeg har tidvis både angret meg og vært lei meg over ikke å ha fått barn, sier han.
— Med barn kommer også et fellesskap med naboer, venner og alle nye relasjoner som følger med foreldrerollen. Jeg vet at jeg for eksempel ikke er blitt invitert til sosiale sammenkomster i nabolaget fordi jeg er barnløs. Og nå som en del av mine venner er blitt besteforeldre, ser jeg at det er en glede jeg aldri vil få oppleve, sier Hadley.
Sterk og viril
Han forteller også at han deler en bekymring med flere av sine barnløse informanter: Å bli gammel uten barn. Storbritannia har en svakere eldreomsorg enn Norge, og det i større grad forventes at familien skal ta vare på foreldrene. Det er med å forsterke negative følelser rundt barnløshet. Mange havner til slutt på dyre, private behandlingstilbud.
Her til lands har imidlertid en NOVA-rapport fra 2012 konkludert med at barnløse eldre (både menn og kvinner, med eller uten partner) ikke er mer utsatt for ensomhet eller depresjon.
På ett punkt mener imidlertid Hadley at å være barnløs har vært en stor fordel for ham: Det fikk mennene til å åpne seg.
— Det var utfordrende å få menn til å snakke om dette. Først da jeg fortalte at jeg var det selv, løsnet det. Det har gitt meg en verdifull innsikt i deres følelsesliv.
- Hvorfor er det vanskelig for dem å snakke om dette?
— Sårbarhet kolliderer med den tradisjonelle forestillingen om mannen som sterk og viril. Vi menn vil ikke bli sett på som puslinger. Og fordi historien har hatt en tendens til å assosiere omsorg og reproduksjon med kvinner, har kvinner også et skapt et «rom» hvor det er mer sosialt akseptert å snakke om savnet. Det har ikke bare vært positivt for kvinner heller; ufrivillig barnløse kvinner får sympati, mens frivillig barnløse kvinner blir sett på som litt rart. På samme måte er vi ikke vant til å høre om menn som savner å gi omsorg, mener Hadley.
Jentegreie
Vi tilbrakte en hel dag ute i Oslos gater for å høre hva de barnløse mennene selv har å si. Men de eldre var vanskelig å få i tale. En mann på 40, som ikke ville ha navn og bilde i avisen, sa det slik:
— Jeg ønsker meg barn og håper jo fortsatt. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle være singel og barnløs som førtiåring.
Yngre gutter som fortsatt syntes de hadde god tid, var ikke like vanskelige. I Frognerparken møter vi Espen Flaa Nilsen (25).
— I Oslo og andre større byer er det en egen karrièrekultur som nok gjør at mange menn prioriterer jobb og utdanning veldig lenge. På landet og i mindre byer er det nok annerledes. For min egen del er det ikke aktuelt før om ti år, om jeg har funnet den rette, mener han.
Han tenker litt.
- Men prate om at man ønsker seg barn og familie, er ikke det litt mer jentegreie? Jeg har i hvert fall aldri hørt en mann snakke om det.
Kvinnesykdom
Også når barnløshet har direkte årsak i fertilitetsproblemer, har menn stått i skyggen av kvinner. På nettet florerer det av kvinner som diskuterer veien til drømmebarnet - fra mennene er det stille. Også hos Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet, er det sjeldent mellom henvendelsene fra menn.
— I likhet med Robin Hadley opplever vi at menns følelser rundt ufrivillig barnløshet blir oversett. Det kan skyldes at menn ikke er så åpne som kvinner når det gjelder å dele tanker og erfaringer om dette, men også fordi fokuset alltid har vært på kvinnen, sier daglig leder Randi Ramnefjell. Ved infertilitet hos par har det tradisjonelt vært kvinnen som blir undersøkt først. Og fremdeles regnes infertilitet som en kvinnesykdom.
Mannlig barnløshet er pr. definisjon registrert under kvinnesykdommer som mannlig faktor, forteller Ramnefjell. Og legger til at de oppfordrer alle par som skal utredes for infertilitet om at mannen og kvinnen blir utredet samtidig.
— Vi må anerkjenne at menn og kvinner reagerer ulikt på sorg, stress og det ikke å kunne få barn. Men det betyr ikke at deres sorg er mindre, sier Ramnefjell.
Tone Bråten driver terapihjelp for ufrivillig barnløse par. Hun registrerer det samme:
— Menn kommer gjerne i terapi for barnløshet fordi kvinnen ønsker det. Jeg opplever da at de synes det er godt å snakke om det. Dersom problemet ligger hos dem, kan det gå på den mannlige stoltheten løs. De er gjerne høyt utdannede menn som er vant til å mestre på alle arenaer, men dette kan de ikke gjøre noe med. Jeg har hatt menn liggende i fosterstilling på kontoret fordi de opplever dette som så vanskelig, forteller hun.
Velferdsproblem
Økningen av barnløse menn i Norge startet for alvor en gang på nittitallet. Kjønnsforsker og daglig leder i Stiftelsen Hedda, Jørgen Lorentzen, har lenge vært bekymret for utviklingen.
— Først og fremst for mennene selv, men også som fremtidig velferdsutvikling. Vi vet at eldre, enslige menn har dårligere helse og livsvilkår enn resten av befolkningen. Det er en ganske dramatisk samfunnsendring vi ser her. Vi vet jo at unge menn i like stor grad som kvinner ønsker seg barn, så spørsmålet er hvorfor de ikke får det?
Selv er han ikke i tvil: Stadig flere menn blir valgt bort av kvinnene. — Kvinners situasjon har endret seg voldsomt siden 70-tallet. De trenger ikke lenger en mann for å bli forsørget, for i dag leder de an på høyere utdanninger og tjener sine egne penger. De vil ha en mann med relasjonelle evner. En de kan snakke med, reise med, gå på kino og som kan dele på forpliktelsene i hjemmet. Kvinner stiller helt andre krav til en partner i dag enn for førti år siden.
Også Lorentzen mener det er tabu for mange menn å snakke om lengselen etter barn.
— Menn er redde for å bli sett på som stakkarslige, men mange lengter etter familie og nærhet. De har heller ikke samme mulighet til å skaffe seg barn på egen hånd, noe som setter dem i en ekstra sårbar situasjon. De er helt avhengig av en partner. Dersom kvinnen ikke finner en passende mann, kan hun bare dra til Danmark og skaffe seg barn på egen hånd. Mens hos menn vet vi at forsvinnende få blir far for første gang når de har passert 45 år, sier Lorentzen.
Forhåpninger
Eivind Bade, talsperson for Mannsforum, kjente lenge på et intenst ønske om å stifte familie. Men han hadde ingen å få det med.
— Jeg husker jeg tenkte at dersom jeg ikke hadde barn før jeg var 40, var ikke livet lenger verdt å leve. Så viktig var barn for meg, sier han.
- Men det er jo ikke noe en mann går og snakker høyt om. Temaet er svært privat og uhyre sårt.
I dag har han tre barn, men er bekymret over de mange mennene som vil gå en ensom alderdom i møte.
— Vi snakker tross alt om rundt 460 000 menn av en samlet voksen, mannlig befolkning på omkring to millioner. Noen ganske få av disse er muligens frivillig barnløse, men de aller fleste har nok et meget sterkt ønske om familie og barn. Familie og barn gir tilværelsen en helt ny mening med omfattende hyggelige sosiale relasjoner livet ut. Det kan også få stor betydning i alderdommen, mener han.
Han mener Mannsforum har en utfordring i å danne et rom der barnløse menn kan føle seg trygge og dele erfaringer, og kanskje også organisere aktiviteter der de kan treffe utenlandske kvinner.
— Men jeg er ikke sikker på at disse mennene erkjenner at de kommer til å bli barnløse. Mange vil nok gå rundt med forhåpninger om at det kan komme til å skje, en eller annen gang i fremtiden, sier Bade.
Trenger språk
Kan statistikken komme til å snu? Ja, mener Jørgen Lorentzen, men da må dagens foreldre være bevisste på hvordan de oppdrar guttene sine.
— En vei å gå er å være tydelige overfor guttene fra de er små. Lær dem å forstå betydningen av egne valg, som konsekvensen av å droppe ut av skolen og velge bort høyere utdanning. Vi må også lære dem å bli ansvarlige og omsorgsfulle, og ikke minst må vi gi disse guttene språk. Å kunne snakke om følelser er helt nødvendig. Hvis ikke blir de valgt bort av kvinnene.
Tilbake på Vestkanttorget titter Robert Lundell bort på kompisen som manøvrer sønnen Oliver ut av vognen. Sola skinner og gutten vakler med ustø skritt langs fortauet.
— Det ser jo veldig hyggelig ut da, smiler Lundell.
— Så lenge jeg ikke ender opp som en i statistikken, er jeg fornøyd. Men jeg føler jeg har god tid.
miriam.knapstad@aftenposten.no
