A-magasinet

– Folk som sier penger ikke kan kjøpe happiness, har ikke nok penger

Kinesiske nettgiganter spyr ut billige varer langt raskere enn konkurrentene. Men hva koster de egentlig?

  • Mari Lund Wictorsen
    Journalist
Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen.

«Jeg er faktisk så excited, så glad og så nervøs samtidig, for i dag skal jeg nemlig ha en try on haul!»

I videoen på Youtube-kanalen sin snakker 20 år gamle Ruby Hammervold på bred trønderdialekt og ser rett inn i kameraet mens hun småhopper opp og ned og smiler.

Hun er en av mange influensere i Norge og verden som lager «try on hauls» med klær fra Shein. Det vil si at hun prøver toppene, buksene og bikinitoppen hun har kjøpt, mens følgerne hennes ser på. Hammervold gjør det helt gratis. Hun sier hun har spurt Shein om å bli sponset av dem, men fikk til svar at hun kunne ta kontakt igjen når hun har fått flere følgere.

Kinesiske Shein (uttales She-in) er på få år blitt størst i verden i sin klasse: mote-nettbutikker som ikke har fysiske butikker.

Har du ikke hørt om Shein, er du kanskje ikke ung nok. Er du ung nok, tenker du kanskje at denne saken er skrevet av en journalist som er ganske gammel og to år for sent ute.

Shein kalles ikke fashion, heller ikke fast fashion, men ultrafast fashion, fordi de produserer klærne kjapt og selger dem billig. En topp koster gjerne bare noen få dollar. Hver eneste dag legges det ut opp til 6000 nye plagg i nettbutikken, ifølge The Times. Det er seks ganger så mye som deres britiske konkurrent Asos.

Les hele saken med abonnement