igjen ned over Sumatras regnskog og rismarker. Og over en lang, smal og skrøpelig brakke med stråtak i Aceh. Vannet lekker snart inn gjennom det hullete taket, ned på guttene som ligger stuet sammen på tregulvet, 14 av dem i hver av de 6 kvadratmeter store rommene. 15 år gamle Sibram Hussaini lurer på om han skal prøve å tette hullene med noen blader, eller om han skal gi opp og gå bort til moskeen først som sist.Marmorflisene i moskeen er harde å ligge på, og regnet blåser noen ganger inn gjennom de åpne veggene, men taket er i hvert fall tett. Det blir aldri særlig kaldt i tropene, men Sibram vet at dersom han blir våt, så blir han også kald. Særlig etter at regntiden startet er det blitt mange netter i moskeen, for det regner nesten hver eneste dag.
Sibram ber fem ganger om dagen, og tilbringer derfor mye tid i moskeen. Det blir mye mer bønn enn det Sibram og de andre barna har vært vant til, men Sibram har lært seg å like det. Ikke minst fordi han gjennom bønnene føler at han igjen får kontakt med moren sin, som han mistet i tsunamien den 26. desember i fjor. Han tenker mye på henne, men etter som tiden går, blir det vanskeligere og vanskeligere å huske hvordan hun så ut.Faren hans lever fremdeles, men Sibram har kun sett ham tre ganger siden han flyttet til Darul Ulum-dayahen, den religiøse internatskolen der han nå bor. Sibram har vært her i ni måneder nå, og har forandret synet på livet. Hans største ambisjon er å selv kunne bli en av de religiøse lærerne på skolen, som arbeider fra morgen til kveld uten lønn. Som prenter inn Koranen på arabisk i barna, og lærer dem hvor viktig det er å leve etter islams lover.Han flyttet til bestemoren etter at tsunamien ødela familiens hus, men faren hans mente det var best at Sibram og hans to brødre, den ene eldre og den andre yngre enn ham selv, fikk plass i en dayah der de kunne få både religiøs og vanlig skolegang. De to brødrene hans flyttet tilbake til bestemoren etter tre måneder, men han måtte bli igjen alene. Han savner brødrene sine.Faren hans har, i likhet med hundretusener andre i Aceh, ennå ikke fått noe nytt hus, men Sibram vet ikke om han ville flytte hjem selv om faren hans fikk et nytt hus, for han har fått mange venner her. Og det er her han kan lære om Islam.SubhanallahAlhamdulillahLailahaillallahPriset være Gud,Vi skal takke vår Gud,Det er ingen annenGud enn Gud.
