A-magasinet

- Irritabel tarm er ikke en særlig sexy sykdom

Julia Edin ligger tvekroket hvis hun følger norske helsemyndigheters kostholdsråd. Hun tror ikke hun er den eneste.

  • Cathrine Hellesøy
  • Tom A. Kolstad

— Du har hatt problemer med magen hele livet. Hva har det gjort med hverdagen din?

— Da jeg var liten, var jeg alltid hun rare ­jenta som hadde med egen pizza i bursdag fordi hun ikke kunne spise de vanlige pølsene. Barn­dommen var en evig kamp for å finne ut hva jeg tålte.­ Problemene fortsatte inn i voksen ­alder, og jeg har hatt mange feildiagnoser underveis; gluten-intoleranse, melkeintoleranse osv. Det var først da jeg fikk påvist irritabel tarm, en sykdom som trolig rammer 10 prosent av ­Norges befolkning, at jeg fant en løsning ­ på problemet.

- Hva var løsningen?

— En såkalt FODMAP-diett.

- Vi drukner jo i dietter! Hva er FODMAP?

— FODMAP er en samlebetegnelse for karbo-hydrater som er tungt fordøyelige, noe som er et problem for dem som har irritabel tarm. Kroppen klarer ikke å spalte dem. Tynntarmen gjør ikke jobben sin på grunn av en ubalanse i bakteriefloraen, dermed må tykk­tarmen gjøre alt, maten blir værende der for lenge. Da dannes blant annet en gass som kan gi smerter når tarmen utvider seg. Dette kostholdet ligger det mye seriøs forskning bak. Hovedarbeidet gjøres i Australia, på Monash-universitetet i Melbourne, hvor de stadig ­tester nye matvarer for å finne ut hva de som har irritabel tarm må unngå.

- Og hva er det?

— Har man irritabel tarm, tåler man ofte ikke laktose, som finnes i mange melkeprodukter. ­ I tillegg er det en del frukt og grønnsaker som skaper problemer. Epler, brokkoli, mango, asparges, løk og hvitløk er noen av verstingene.

- Du er egentlig designer, men har nå ­skrevet bok om magevennlig mat, den kommer i august. Hvor henter du den faglige kompetansen fra?

— Som designer er jeg opptatt av brukerperspektivet, som i dette tilfelle er mitt og mine ­erfaringer. For den faglige delen har jeg fått to ­kliniske ernæringsfysiologer og en lege ved ­Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo til å ­skrive hvert sitt kapittel.

- Hvis man har irritabel tarm, må man da holde­ seg unna alle matvarer som har tungt fordøyelige karbohydrater?

— Nei, det er ikke sikkert man er sensibel for alt. Men dette må man teste ved å gå på en streng eliminasjonsdiett i 6-8 uker og så ­begynne å innføre én og én matvare. Slik testing bør man få hjelp til, og man må først sjekkes for mer alvorlige sykdommer som Crohns (tynntarmbetennelse) og cøliaki.

- Hva er symptomene på irritabel tarm?

— Smerter i magen, oppblåsthet, gass­dannelse,­ forstoppelse og/eller diaré. Irritabel tarm er ikke en særlig sexy sykdom, og den blir ofte ikke tatt alvorlig av fastleger. Spesialistene, derimot, har vært opptatt av dette lenge.­ Nyere forskning ­viser at tarmene, og bakteriene der, er ekstremt viktige for hele organismen, og man tror nå at ­magen kan være utgangspunktet for mange sykdommer. Jeg får for eksempel akutt vondt i leddene hvis jeg spiser hvetemel. Og det er ikke gluten jeg reagerer på. Det er egent­lig bare folk med cøliaki som reagerer på ­gluten, vi andre reagerer trolig på de tungtfordøyelige­ karbohydratene.

Smerter i magen, oppblåsthet, gassdannelse, forstoppelse og/eller diaré. Julia Edin mener riktig mat kan hjelpe mange å unngå slike plager.

— Så problemer i tarmen kan gi andre symptomer enn magetrøbbel?- Ja, jeg tror det. Jeg kjenner det jo! Og selv om forskerne på langt nær er i mål her, er det mye som tyder på at ubalanse i bakteriefloraen i tarmen kan være roten til mye vondt. Jeg er for eksempel invitert til å forelese om FODMAP i ME-foreningen, et samarbeidsprosjekt de har med Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF). Et slikt samarbeid ville neppe oppstått hvis man ikke trodde det var en sammenheng. I tillegg vet jeg at det noen ­ganger gis antidepressiva til folk med ­mageproblemer, fordi det roer ned magen. Da er det vel ikke så usannsynlig at det som skjer i magen også kan påvirke psykisk ­helse?

- Kan man ha problemer i tarmen uten å ha vondt i magen?

— Jeg tror det, men jeg er ikke lege. Jeg har en slektning som har fibromyalgi, og jeg vil gjerne ha henne over på FODMAP fordi jeg tror det vil hjelpe henne. Spor av absolutt alt vi spiser, går rett i blodet, som igjen går rundt i hele kroppen. Er det ikke da naturlig at det vi spiser kan påvirke nettopp hele kroppen? Jeg tror vi i fremtiden vil kunne kurere mange sykdommer gjennom å ­behandle tarmen.

- Å legge om kostholdet kan ofte være vanskelig. Hvorfor er det sånn?

— Mat er sterkt knyttet til det sosiale. Det å alltid føle seg annerledes og alltid lage masse styr når man skal spise, er en belastning for mange. I tillegg er mat noe vi i varierende grad bruker til å trøste oss med. ­ Å bli fratatt mye av «kosematen» er en belastning i en overgangsfase. For meg har det vært viktig å snu det jeg opplevde som ­begrensninger til muligheter.

- Du har Crohns i tillegg til irritabel t­arm.­ ­Hvordan vet du hvilke smerter som ­skyldes hva?

— Det var nettopp da jeg fikk irritabel tarm-­diagnosen og ble satt på FODMAP-diett at jeg gradvis lærte å skille det ene fra det andre. Før den tid brukte jeg en formue på å finne ut av tarmproblemene, blant annet på en privat ­klinikk i Oslo. De hjalp meg å bli bevisst på mat, men samtidig gikk jeg der i to år uten at det ble tatt tester for Crohns. De påviste heller ikke irritabel tarm, som antagelig var det som skapte problemer for meg i barndommen. Den beste kompetansen er fremdeles i det statlige helse­vesenet, og jeg fikk ikke ordentlig hjelp før jeg kom til Lovisenberg.

- Mageproblemene kunne kostet deg ­­ din store kjærlighet?

— Ja, hvis han hadde vært en litt annen type. 14 dager etter at vi møttes, havnet jeg på ­isolat på Ahus, da kom det bare blod i begge ender. Det kunne nok skremt bort en del beilere.

- Men ikke ham?

— Nei. Dagen etter skulle vi på date, og jeg lå fortsatt på isolat. Plutselig hørte jeg et ­voldomt oppstyr ute i gangen. Det var daten min som forsøkte å krangle seg inn til meg, for han var jo ikke oppført som pårørende. Han vant og kom inn i fullt beskyttelsesutstyr. Etter fire ­måneder fri­dde han, og i dag er vi gift. Han er utdannet kokk og har lært meg mye om mat. Vi har også laget ­boken Magevennlig mat sammen, for i dag jobber han som fotograf. God match! Han har vært en viktig brikke på min ferd fra dritt ­til jubel.

Les også

  1. Et liv uten mat

  2. Levde på juice i 40 dager

  3. Supermat – påstand, ikke sannhet!

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!