A-magasinet

Inger Støjberg: Dansk flyktningpolitikks ansikt

Å bli kalt nasjonalheks, prellet av på Danmarks integreringsminister. Men da skoleelever fikk høre at IS sto for Inger Støjberg, tok hun en telefon.

  • Tekst: Margrethe Zacho Haarde

— Jeg kjenner ikke Sylvi Listhaug så godt, hun er jo ganske ny i rollen som integreringsminister. Men jeg har virkelig sansen for henne. Anders, han forrige, hadde jeg mye kontakt med. Virkelig mye kontakt.

- Du og Anders Anundsen var på tekstern?

— Ja, ja! Selvfølgelig. Jeg tenkte faktisk jeg skulle invitere Sylvi over så vi kunne få en dag sammen her i København.

- Det er sånn, dere ministre imellom, at man godt kan sende en uformell sms?

Danmarks antagelig mest omtalte statsråd det siste halvåret, integreringsminister Inger Støjberg (44), trekker stolen ut fra møtebordet på sitt romslige, danske, designmøblerte kontor. Morgensolen krever bred passasje gjennom de gamle, høye vinduene på Christiansborg. Lyset eksploderer i Støjbergs røde hår. Hun ler litt av spørsmålet om sms’ene til Sylvi Listhaug, for hun har faktisk tenkt på det selv: det var ikke like avslappet på tvers av landegrensene før.

— Det er blitt mye høyere grad av uformell kontakt mellom de nordiske landene den siste tiden.

— På grunn av flyktningkrisen?

— Ja. Men det er også noe med at vi generelt nærmer oss hverandre mer politisk. Hvis man begynner å analysere beslutninger som tas i hvert enkelt land, så ser man at nordiske politikere lar seg inspirere av hverandre. Særlig Norge og Danmark.

Rabalder uansett

Om du ikke visste at det sitter en minister i den danske regjeringen som heter Inger Støjberg, så har du kanskje fått med deg den såkalte smykkeloven. Den som gir dansk politi fullmakt til å konfiskere sparekontoer og verdigjenstander verdt mer enn 10.000 kroner, sånn at asylsøkere selv er med på å betale oppholdet i Danmark.

Støjberg er også ansvarlig for annonsekampanjen den danske regjeringen kjørte i utenlandske medier i fjor høst. De ville informere mennesker som vurderte Danmark som en fremtidsmulighet om at de sosiale ytelsene var blitt vesentlig redusert.

Støjberg mener at nordiske politikere lar seg inspirere av hverandre. Her med Sylvi Listhaug. Henrik Montgomery

— Jeg kan godt se at amerikanere eller andre som lever under helt andre velferdssystemer har vanskelig for å forstå hvordan det fungerer her i Danmark. Men nordmenn har da vel så stramme reguleringer på noen områder? Det med verdigjenstander er bare én av mange innstramninger vi har gjort i asylpolitikken. Hadde det ikke blitt rabalder rundt den saken, hadde folk reagert på noe annet. For eksempel familiegjenforening, der har vi også strammet inn.

Smykkeloven er egentlig ingen ny lov i dansk sammenheng, men Støjberg vil gjerne at den blir brukt.

— I Danmark er det sånn at hvis du for eksempel mister jobben din og trenger kontanthjelp, så vil du først bli bedt om å bruke av reserver du har som overstiger 10.000 kroner. Det kan være oppsparte penger i banken eller verdisaker som må selges. De reglene som gjelder for dansker skal selvfølgelig gjelde for dem som nettopp er kommet til landet også. Dette er egentlig en lov som har ligget der siden 1994, som vi nå sørger for at blir tatt i bruk.

Lik og levende lys

Den engelske avisen The Guardian trykket i januar en tegning der de fremstilte statsminister Lars Løkke Rasmussen som nazist. Før jul tegnet den danske avisen Politiken en fandenivoldsk Inger Støjberg som var i ferd med å tenne lysene på juletreet sitt. Det hang ingen kuler eller engler på grenene, bare danske flagg og én død flyktning. Smykkeloven har vært gjennomkritisert - også på hjemmebane.

— Jeg har ikke problemer med at jeg blir karikert. I Danmark er debatten hard og rett på sak. Det lever jeg fint med, sånn er jeg, og.

- Hva tenker du om at det tegnes et negativt bilde av Danmark internasjonalt?

- Jeg tror at Danmark er ekstra utsatt for kritikk fordi vi er firstmovers på mange ting. Bare se på Sverige. Etter min mening er svenskene i ferd med å flytte seg nærmere oss politisk - og vi har stått langt fra hverandre.

Ministeren er utdannet innenfor kommunikasjonsfaget og har jobbet både som journalist og kommunikasjonskonsulent. Hun synes likevel ikke, som andre har ment, at regjeringen har trådt feil i egen kommunikasjon.

— Det er ingen hemmelighet at stram innvandringspolitikk har vært en av mine viktigste saker gjennom hele karrièren. Jeg har fått drømmejobben, jeg er virkelig glad for den. At det blir mye diskusjon og sterke følelser er ikke så rart. Vi har en flyktningkrise. Men vi har også en stor folkevandring med migranter, som treffer oss parallelt. Det gjør denne saken særlig komplisert.

Fikk nok av rød godhet

Egentlig hadde gårdsjenta fra Nord-Jylland tenkt på å bli astronaut. Hun hadde liten politisk interesse før hun på videregående en dag fikk nok av det hun kaller «rød godhet».

Hun nektet å være med på Operasjon Dagsverk og ble sittende i klasserommet og kreve undervisning.

— I ettertid ser jeg selvfølgelig at det var litt umodent, men det var sånn det startet. Jeg syntes hele opplegget rundt Operasjon Dagsverk var rotete og dårlig organisert. Likevel skjønte jeg fort at det var veldig egoistisk å sitte der og protestere. Det skulle jo ikke gå utover de fattige barna at jeg var uenig med organisasjonen.

Inger Støjberg har siden i fjor vært utlending-, integrering- og boligminister i Lars Løkke Rasmussens andre regjering. Bax Lindhardt/ntb scanpix

Unge Støjberg tok initiativ til en alternativ innsamlingsaksjon, tuftet på mer konservative verdier, og hun minnes hvordan skolen delte seg i to like store blokker: en blå og en rød. Skolens rektor ga henne full støtte til tross for at han ikke delte hennes politiske standpunkt.

— De mulighetene han ga meg har faktisk betydd veldig mye for de valgene jeg tok i etterkant.

- Foreldrene dine var også politisk aktive?

— Ja, jeg er vokst opp på en gård, og på veldig lokalt nivå var mor og far engasjerte.

- Er de stolte av deg?

— Stolte?

Denne gangen tenker hun litt lenger før hun svarer, men hun smiler fortsatt, idet hun sier:

— Det bruker vi ikke så mye tid på i min familie. Men vi snakker fortsatt mye politikk.

Vil utvikle Afrika, i Afrika

Integreringsministeren kan godt forstå drømmen om Europa, men er det hennes ansvar å være med å oppfylle den? Nei, det synes hun ikke. Hennes ansvar er å sørge for at Danmark forblir Danmark slik danskene kjenner det.

— Flyktninger skal vi hjelpe, men vi kan ikke ta imot masse migranter i tillegg. Det handler ikke om at jeg ikke forstår; jeg ville gjort nøyaktig det samme hvis jeg var en 23 år gammel afrikaner. Men skal vi opprette velferdssamfunnet slik vi kjenner det, og alt vi har jobbet og kjempet for, kan vi ikke si ja til alle.

Inger Støjberg hever stemmen til neste nivå:

— Antall betyr noe.

- Enkelte vil kanskje mene at vi ikke kan opprettholde velferdssystemet vårt, slik vi kjenner det, nettopp fordi vi må hjelpe 23-åringer fra Afrika?

— Så må vi være med til å utvikle Afrika, i Afrika.

- Ja?

— Ja. Det blir i hvert fall ikke i Europa!

Støjberg er utdannet innenfor kommunikasjonsfaget og har jobbet både som journalist og kommunikasjons- konsulent. Stig B. Hansen

Støyberg er rask når hun svarer, og like rask til å lese tilhørerens reaksjon. Hun smiler for å justere det kontante inntrykket. Så blir hun alvorlig igjen og sier litt lavere og litt langsommere:

— Til syvende og sist handler dette om hvilke forpliktelser vi har overfor hverandre. Det handler om økonomi, men det handler også mye om kultur. Hvis det kommer tilstrekkelig mange med en annen kultur inn i Danmark, så endrer det Danmarks kultur.

Hun nikker mot TV-en over skrivebordet hennes som kontinuerlig viser nyhetssendinger under hele intervjuet. Så berømmer hun danske TV2’s avsløringer tidligere i vinter fra danske moskeer. En imam i Århus ble filmet med skjult kamera mens han blant annet anbefalte steining av utro kvinner og fysisk straff for unger som ikke vil be.

— Vi er nødt til å være uhyre presise i forhold til at vi forventer at våre verdisett blir fulgt når man bosetter seg i Danmark, sier Støjberg og legger til en annen ting hun mener mange overser:

- Vi skal ikke glemme at det er de sterkeste syriske flyktningene som kommer seg til Europa. De svakeste sitter igjen i Homs og Aleppo. Vi er nødt til å se på regnestykkene: 220.000 danske kroner koster det å ta vare på én flyktning det første året i Danmark. Tenk så mye mer hjelp vi kunne få til for de pengene i Syria.

- Så vil noen hevde at både Danmark og Norge har råd til å hjelpe mer i nærområdene likevel?

— Ja og det er den politiske diskusjonen. Men så skal pengene skaffes.

Ringte rektor

Støjberg var bare 20 år da hun nærmest ble headhuntet inn i lokalpolitikk for partiet Venstre, som ligger nært opp til Høyre her hjemme. Forrige gang Løkke Rasmussen satt som statsminister, var hun både arbeidsminister og likestillingsminister. I fjor ble hun kåret til Årest babe av tabloidkjempen Ekstra Bladet. Mer interessant er det kanskje at hun også ble kåret til Danmarks mest toneangivende meningsdanner av en jury bestående av folk fra medie-, forlags- og universitetssektoren.

Til tider har de personlige angrepene på Inger Støjberg vært så røffe at kommentatorer og andre som ikke nødvendigvis støtter henne politisk, har gått ut og sagt fra at hverken nasjonalheks eller demon hører hjemme i debatten.

- Jeg er ikke veldig fintfølende og mener at jeg må tåle krass kritikk uansett om det kommer i form av karikaturer eller ord. Men hvis kritikken av meg som person blir rettet mot barn, er det ikke greit lenger.

Støjberg reagerte da hun fikk tilsendt et bilde av en tønne, som den man bruker til fastelavn med godteri inni, som barna skal slå på. Utenpå tønnen var det klistret opp et bilde av henne. Hun fikk også høre at en rektor som talte til elevene sine om menneskeverd og inkludering, avsluttet talen med å snakke om IS.

— Punchlinen var noe sånt som at: Og IS, det vet dere jo, det står for Inger Støjberg.

— Da jeg fikk høre det tenkte jeg: «Nei, den er simpelthen for drøy».

- Hva gjorde du da?

— Jeg ringte til rektor og sa jeg gjerne ville komme og holde et foredrag på skolen hans.

- Hva sa han da du ringte?

— Ingenting. Han ble stille. Men jeg fikk holde foredrag.

Les mer om innvandring, integrering og flyktningkrisen:

I fjor sommer ble Hege Storhaug portrettert i Aftenposten. Det ble et av 2015s mest populære intervjuer:

Les også

-Myndighetene spiller langt på vei russisk rulett med Norge

  • Shaimaa Yusuf er oppvokst i Norge. Da hun var ti år, ble hun og familien sendt ut av landet, til krigen i Jemen: Så endret hun norsk asylpolitikk. Nå er hun hjemme igjen.
    Vil du vite mer om Syria? A-magasinets Syria spesial viser deg landet, slik det var før krigen. Her finner du lenker til noen av godbitene:
  1. Les også

    Syria spesial: Alt du trenger å vite om landet før og nå

Les mer om

  1. Portrettet

Portrettet

  1. A-MAGASINET

    Tom kalender. Rasismebråk. En konkurs. For Johan Golden ble ikke sommeren helt som forventet.

  2. A-MAGASINET

    Stjernearkitekt Niels Torp: – Oslo har fått altfor mange bygg som støyer og skriker

  3. A-MAGASINET

    Olaug Bollestad om sin Instagram-konto: – Ingen får bestemme hva jeg skal legge ut

  4. A-MAGASINET

    Lenge sa hun at hun aldri hadde opplevd rasisme. Så gikk hun i seg selv og tok et oppgjør.

  5. A-MAGASINET

    Midt i det verste tenkte han: Nå har du to valg, Petter.

  6. A-MAGASINET

    – Jeg er ikke glad i at folk blir rasende eller såret.