A-magasinet

Torbjørn Røe Isaksen: En engstelig halvgammel mann

Han leser Bibelen hver kveld før han sovner. En helt annen bok holdt på å koste ham ekteskapet.

  • Hilde Lundgaard
    Hilde Lundgaard
    Journalist

— Jeg burde jo herjet løs, gått på byen hver kveld og fått alt ut av kroppen før fire år med nøkternhet. I stedet gikk jeg på Stortingsbiblioteket og leste meg opp på skolepolitikk.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sitter ved kjøkkenbordet i regjeringsleiligheten på Frogner. Datteren Karla (1 1/2) har fått sin kvalitetstid med pappa.

Iført pelstøfler og smårutete skjorte har han servert sin kone Henriette en skål med brownies og oppskåret frukt ute i stuen. Nå småspiser han av en tilsvarende porsjon, mens han mimrer tilbake til dagen for to og et halvt år siden da han ble kalt inn på Erna Solbergs kontor.

Lærte alt om skole på en uke

På rimelig god bergensdialekt gjengir han Solbergs melding om at han ikke skulle bli arbeidsminister, som alle regnet med. Men «forvalte et av Høyres aller viktigste områder». Bli kunnskapsminister.

Han skulle starte om en drøy uke, og i stedet for en siste runde vill festing, gikk han altså på biblioteket for å lære «alt» om skolen.

— Det som slo meg var hvor utrolig mye som har skjedd i norsk skole siden jeg var leder i Unge Høyre. SV-skolen, et sted å være og alt det der, er helt utdatert. Det er ikke det Skole-Norge holder på med lenger.

For å understreke poenget sitt lager han en portal med armene over det bustete hodet.

Har hisset på seg lærerne

I to og et halvt år har lærersønnen fra Porsgrunn nå styrt Kunnskaps-Norge med en for mange overraskende mild hånd.

Alle som har sett TV-serien Mammon , vet at politikere som brenner for sterkt for kunnskap, risikerer å bli drept. Røe Isaksens reformiver har så langt ikke ført ham i nærheten av å motta drapstrusler. Men for tiden ligger han bevisst unna en del Facebook-sider for lærere.

Med forslaget om at alle som skal undervise i norsk, matte og engelsk på sikt må ha et visst antall studiepoeng i faget, har han nemlig hisset på seg store deler av lærerstanden.

Erfarne pedagogerføler seg nedvurdert og stemplet som ukvalifiserte. Selv superlærer Håvard Tjora løftet slegga og mente seg uønsket som mattelærer.

— Jeg tror vel ikke lærerne elsket meg i utgangspunktet heller, sier Røe Isaksen.

Kontroversielt å bryte med tradisjonen

Likevel ble han overrasket da han skjønte at alt snakket om å heve lærernes kompetanse i valgkampen ble oppfattet som at lærerne ble ansett som dårlige.

— Det var uvant. I andre grupper pleier jo løfter om kompetanseheving å bli møtt med unison jubel, sier han. Med albuen rett til værs klør han seg på ryggen med loddrett underarm

— Akkurat hvordan vi gjennomfører reformen, ser jeg pragmatisk på. Og jeg skjønner at det er kontroversielt å bryte tradisjonen med at en lærer kan undervise i alle fag. Men jeg står på at vi skal ha økt faglig spesialisering av lærerne.

  • Tre erfarne lærere fikk gi Røe Isaksen sine beste råd: Slik vil de endre norsk skole

Den første følelsen av indre jubel

Stadig ganske ung og kul som nyvalgt leder i Unge Høyre i 2014.

Røe Isaksens egen barneskolelærer husker en gutt i overkant interessert i wrestling, avanserte matretter, norrøn mytologi og Julius Cæsar. Umotiverte hyl midt i timen forekom også.Men mobbet ble den nerdete gutten aldri. Og på ungdomsskolen fikk han så kule venner at kulheten smittet litt over på ham.

Hjemme i det «hverdagskristne» lærerhjemmet ble det sjelden snakket politikk rundt middagsbordet.

Få hadde sett det komme, da guttungen mente han kanskje var for EU og meldte seg inn i Unge Høyre. I AP-bastionen Porsgrunn var ungdomsorganisasjonen en marginal gruppering på linje med en sekt.

Men selve vekkelsen, det som fikk konservatismens glød til å flamme opp i et 16-årig sinn, kom over ham på Porsgrunn bibliotek i 1994. Han lånte to bøker: En om liberalisme og en av Lars Roar Langslet – kulturministeren og ideologen som senere skulle bli en nær venn.

Kunnskapsministeren legger seg frem over bordet i ren begeistring over minnet.

— Da kjente jeg for første gang en indre jubel. Jeg skjønte at bak det politikerne sier på TV er det noe rart og morsomt. Noe jeg ville vite mer om.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil trappe opp beredskapsarbeidet mot skoleskytinger.

Ut og vekke FrP’ere fra rasmisme

For den som vil vite mer om Røe Isaksens ytre på denne tiden, finnes det et kostelig NRK-opptak der formannen i Porsgrunn Unge Høyre leder an i en nattlig aksjon for å vekke lokale FrP-politikere.

Den blivende statsråden, iført oransje strikkelue, runde briller og knallgul genser, betydelig rundere i kinnene enn i dag, forklarer i dypt alvor at FrP må vekkes ikke bare fra søvnen, «men fra transen de er i når det gjelder fremmedfrykt og rasisme».

Jeg kjøpte alle klærne på Fretex fordi jeg syntes det var kult og tøft.

Det samme klippet fikk hans nåværende kone til å tvile seriøst på et mulig forhold. Mer om det senere.

— Prøvde du å kle deg ut som raddis?

Røe Isaksen holder overarmen vannrett og klør seg i øret.

— Nei, nei! Jeg kjøpte alle klærne på Fretex fordi jeg syntes det var kult og tøft. Og fordi jeg fant en glede i ikke å se ut som folk forventet. Men Unge Høyre hadde endret seg litt, det var ikke sånn at alle hadde brylsleik og rosa skjorte lenger.

Må ofte bite i seg ting

- Men hva ville aktivisten i gul genser sagt til statsråden som nå regjerer med FrP og offentlig forsvarer Sylvi Listhaug?

Han tygger langsomt en brownie.

— Nå er jeg veldig fornøyd med samarbeidet med FrP. Men dette var jo på en tid da Unge Høyre var for fri innvandring og hadde klar front mot FrP. Jeg tror mitt yngre jeg ville tenkt greit nok, men du burde oftere si hva du faktisk mener.

- Så du sier ikke det du mener?

— I regjering må man ofte bite i seg ting. Med større ansvar følger større selvdisiplin. Jeg savner jo å kunne opptre som rikssynser om stort og smått. Men jeg kan ikke gjøre det.

- Hvilken kamel har vært vondest å svelge?

— Eh …. Tja …

Han samler armene bak hodet og lener seg bakover.

— Nå tenker jeg på et par ting … Men jeg tror det får bli i memoarene om 20 år.

Hypkonder? Nei. Helseangst!

Ideologen Røe Isaksen har alltid forsvart enkeltmennesket. Men nå advarer han høyresiden mot å glemme fellesskapet.

Det finnes temaer Torbjørn Røe Isaksen ikke engang vil ha med i memoarene sine. For eksempel hvorfor en Høyre-kollega sørget for at samtlige bilder fra utdrikningslagethans ble slettet – de skulle ikke plutselig dukke opp i en fremtidig statsråds liv.Heldigvis er det mye annet han vil snakke om.

For eksempel det de som kjenner ham godt omtaler som hypokondri, mens han selv fortrekker «helseangst».

— Jeg har dratt på legevakten fordi jeg har vært sikker på at jeg har fått hjerteinfarkt. Jeg har tenkt at jeg har fått kreft. Jeg har googlet og lest om sykdommer og symptomer. I perioder har det tippet over til å bli usunt. Så er jeg veldig lite glad i å fly, noen ganger blir jeg ordentlig redd. Får hjertebank og svetter i hendene.

Som å bli senket ned i en tank full av veps

Ti krumme fingre dras gjennom håret.

— Jeg er en ganske bekymret type. Vanligvis er jeg flink til å koble ut. Men som statsråd er det veldig lett å bli gående og kverne. Det er en grunn til at jeg ikke går inn på de lærersidene på Facebook. Det gjorde jeg nemlig under lærerstreiken.

- Hvordan da?

— Jeg klarer ikke si at jeg ikke bryr meg om å høre stygge ting om meg selv. For det gjør jeg. Og det er ikke bra for hjemmelivet. Jeg vil være til stede her.

- Hva bekymrer du deg for?

— Det hadde jo vært fint å svare klima, eller velferdsstaten. Men jeg kverner gjerne på om jeg sa noe feil, om jeg såret noen. Sånne ting.

- Men du virker så trygg og suveren?

— Det er ikke noe problem å tale for 1000 stykker uten manus. Men spør meg om å danse for fire …

Med høyrearmen hvilende tvers over hodet klør han seg i venstre øre.

— Jeg ble spurt om å være med i Skal vi danse . Jeg kan ikke se for meg noe verre. Det, eller å bli senket ned i en tank full av veps. Heller Paradise hotel !

Holdt på å slå opp på romantisk weekend

Påsken for ti år siden, et livat nachspiel i en hytte på Norefjell. Leder i Unge Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, trodde han hadde sjans på en søt, blond jente, men møtte kraftig motstand.

Henriette Ringnes jobbet som butikksjef, vanket på rockeklubber og hadde sett for seg å kapre en litt rufsete musiker. En Unge Høyre-leder var overhodet ingen del av planen.

At hun fikk se videoen fra aksjonen i Porsgrunn, økte mildt sagt ikke interessen.

Men isen tinte, og paret reiste på en første, romantisk weekend til Berlin. Om kvelden hadde de funnet en liten bar og satt seg ned med et glass. Røe Isaksen syntes det passet fint å hente frem en bok om Norges konger og begynne å lese.

— Det er vel det nærmeste vi har vært å slå opp, konstaterer han nøkternt, før han lovpriser sin kone.

— Hun er den kuleste og morsomste jeg vet om. Vi har en veldig god tone, sier ektemannen, som for anledningen har lagt høyre hånd over øyet.

— Vi har fine hverdager sammen. Det skal man ikke undervurdere. Livet består jo av hverdager.

Slekt skal følge slekters gang

Starten var trå, men Torbjørn Røe Isaksen og Henriette Ringnes ble gift til slutt og er i dag foreldre til Karla (1 1/2). Her på middag for Stortinget.

Så skal det sies at livet som statsråd og småbarnsfar ikke gir en spesielt enkel hverdag.Røe Isaksen fisker frem mobilen og viser frem kalenderen. Blåfargen er massiv, med noen åpne, hvite felt på ettermiddagene.

— Mellom fire og syv prøver jeg å ha Karla-tid.

- Har det forandret deg å bli far?

Kunnskapsministeren vet liksom ikke hvor han skal begynne.

— Altså … Jeg har virkelig skjønt at alle klisjeene man bruker om å få barn er der av en grunn. Det er det viktigste som har skjedd meg i hele mitt liv. Med fare for å låte svulstig, plutselig gir linjen «Slekt skal følge slekters gang» helt ny mening. Som ung var jeg opptatt av være et individ, unik. Nå er det mindre viktig enn å være far, ektemann, til og med telemarking.

- Tenker du annerledes som politiker også?

— Ja. Jeg er blitt mye mer konservativ med årene og fått mer respekt for kontinuitet og tradisjoner. La meg sitere Lord Acton: Det vi ber om, er ikke friheten til å gjøre det vi vil, men til å gjøre det vi bør. Jeg tenker at det er helt vesentlig for høyresiden å forstå at også for konservative er fellesskap utrolig viktig. Høyresiden på sitt verste dyrker et individ som står alene uten å se mennesker og samfunnet rundt seg.

Trippelbooker avtaler

Så kan man spørre hvor mye av det rundt seg Torbjørn Røe Isaksen ser. Han er kjent for å være så distré at han trippelbooker avtaler, glemmer å kle seg i dress til statsråd og allerede som ung Minerva-redaktør akket seg over ikke å ha egen sekretær.

Hvis man plusser på en litt sjefete stil og sterk trang til forsvinne inn i en av sine 1000 bøker, blir ikke summen nødvendigvis et sjarmtroll.

— Hadde han ikke vært en så utrolig varm og lojal venn, hadde ingen holdt ut med ham, mener en av hans nærmeste.

Røe Isaksen er ikke fremmed for synspunktet.

Savner alenetid

— Jeg er veldig sosial. Men savner alenetid. Drømmen er å reise bort en helg og bare være alene, sier han og forteller om sin forestående jobbreise til Brussel, der han skal ha en hel ettermiddag og kveld alene. Planen?

Gå på bar og lese bok. De Gaulles selvbiografi, kanskje?

Tilbake på Frogner reiser han seg, går ut i stuen og stiller seg foran en av bokhyllene. Varsomt løfter han ut et av 38 gulldekorerte bind av Churchills samlede verker. Kjøpt på avbetaling.

— Ikke fordi jeg manglet penger. Men hver måned skal jeg liksom merke at jeg unte meg selv noe helt spesielt, sier han og nekter å røpe prisen.

Erna Solberg satt Torbjørn Røe Isaksen på en av Høyres aller viktigste poster da hun ga ham Kunnskapsdepartementet. Her åpner de to en antimobbeuke på Bjørnsletta skole i Oslo i 2014.

Hellig sengelektyre

Det tar nok sin tid før han får pløyd gjennom sin siste investering. Men én bok får han lest hver eneste dag, helt uten å reise bort: Bibelen.

Etter noen år tidlig i 20-årene med intens grubling og indre kamp, måtte han konstatere at han ikke lenger var troende.

Likevel leser han Bibelen i lyset fra en egen nattlampe hver kveld før han sovner. Han har allerede vært gjennom hele og er i gang med andre runde.

— Jeg har gjort det de siste fem–seks årene og er enig med Inge Lønning som sa at flere burde lese Bibelen som bok, ikke bare religiøs tekst. Den skildrer absolutt alle livets opp og nedturer.

Skole for alle

For kunnskapsministeren vil livet fremover være preget av forskjeller i skolen, mobbing, lærerkompetanse og - som for alle andre politikere: At et hittil ukjent antall asylsøkere skal finne sin plass i Norge.

De skal lære å lese og skrive norsk. Men Røe Isaksen vil tenke større.

— Høyresiden har tatt for lett på skolens dannelsesoppdrag. Det har smakt av hippie- og koseskole. Men i tiden vi står i nå er det ekstremt viktig at skolen bidrar til at elevene blir gode samfunnsborgere. Ikke fordi skolen alene kan bekjempe ekstremisme, men skolen er arenaen der vi alle møtes.

- Og hvordan får vi til det?

For siste gang i kveld slår han ut med armene.

— Vi snakker alltid om at lærerne er løsningen. Men det aller viktigste og kjedeligste svaret er at kommunene, de som eier skolene, må ta ansvar for skoleutviklingen.

- Hva blir din jobb?

— Jeg skal sørge for at de har verktøyene og presse på så de gjør det.

20 prosent boms

Til slutt. Da Røe Isaksen skulle bli leder i Unge Høyre, uttalte en gammel kompis: Jeg ser ham ikke som en fin Unge Høyre mann. Mer som en boms fra Porsgrunn.

- Hvor mye er det igjen av den bomsen?

— Kanskje 20 prosent. Få ting er mer patetisk enn voksne folk som ikke skjønner at tiden går. Men jeg er opptatt av det samme, da. Gå på konserter, drikke øl, følge med på hip hop.

Og styre landet.

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!

Les mer om

  1. Portrettet