Foto: Stig B.Hansen
A-magasinet

Jan Elisabeth er hverken kvinne eller mann

Snart skal vi få velge selv om vi vil være kvinne eller mann. Hva med de midt imellom?

  • Hilde Lundgaard
    Hilde Lundgaard

— Jeg overveide et skinnskjørt. Men jeg skal jo ut og treffe ungdommen.

Jan Elisabeth Lindvik (61) ser ned på de stramme, svarte skinntightsene, mens han med øvet hånd fullfører sminken med et lett sveip rouge.

Det er tidlig fredag morgen og professoren på Filmskolen på Lillehammer gjør seg klar for å holde foredrag på Kongsberg videregående skole. Ikke om film, men om kjønnsmangfold.

Når Jan Elisabeth Lindvik skal på jobb, holder det med litt mascara, mens håret samles i en topp. Når det er Elisabeth-delen som får dominere, mangler hverken håndlag eller sminke.

Badet i leiligheten på St. Hanshaugen i Oslo er smekkfullt av ting en kvinne trenger for å se bra ut. De tilhører ikke kona Eva, som fortsatt sover i rommet ved siden av.— Men det er litt til mannen også, ler han, og fisker frem en flaske Arabian Oud herreparfyme fra skapet. Så griper han mascaraen.

— Den er på uansett! Jeg må jo se bra ut til hverdags også.

En transrevolusjon

Trans. Smak litt på ordet. Fra å assosieres med hemmelige miljøer fylt av skam, er det på kort tid nærmest blitt et motefenomen. Et fenomen som rommer noen som opplever at de er født med feil kjønn. Andre at de hverken er kvinne eller mann, noen at de er begge deler, mens enkelte ikke vil inn i en kjønnskategori overhodet.

Det var en verdenssensasjon da OL-helten Bruce Jenner kom ut som kvinne på forsiden av Vanity Fair for snart et år siden.

For et år siden kom OL-stjernen Bruce Jenner ut som divaen Caitlyn til ekstatisk global jubel. TV-serier som Transparent , Orange is the new black og her hjemme Født i feil kropp , har ført til en helt annen aksept for dem som ikke føler seg hjemme med merkelappen de ble tildelt ved fødselen.

I USA boikotter superkjendiser som Bruce Springsteen og Bryan Adams for tiden staten Missisippi på grunn av loven som tvinger transpersoner til å velge offentlig toalett ut fra biologisk kjønn.Og, ikke minst: I dag må du gjennomgå full kjønnsoperasjon, inkludert fjerning av indre kjønnsorganer for å kunne endre juridisk kjønn, altså kjønnet knyttet til personnummeret ditt.

Men i mai vedtar Stortinget etter alle solemerker lovforslaget som gjør at en kan skifte juridisk kjønn ved å fylle ut et skjema. En langvarig kampsak for homo— og transbevegelsen, av både praktiske og følelsesmessige grunner. Mange har opplevd å stå oppført i passet og Folkeregisteret med motsatt kjønn enn det de både ser ut som og opplever seg som.

  • Ikke alle jublet da Bruce Jenner kom ut. Les Christine Jentoftspersonlige forsvarsskrift her.

Kun to valg

Men du vil fortsatt bare kunne velge mellom mann og kvinne, og ikke alle er fornøyd med seieren. Da Venstre i forrige uke helt overraskende foreslo å innføre en tredje kjønnskategori, et hen-kjønn for dem som ikke føler seg som han eller hun, fikk bare støtte fra MDG og SV. I lovforslaget som nå skal behandles, droppet helseminister Bent Høie spørsmålet om et tredje kjønnsalternativ. I en e-post til Aftenposten sier han at hovedårsaken var at det ville forsinke prosessen. Han har også uttalt at temaet ikke er politisk modent.

For Jan Elisabeth Lindvik er spørsmålet overmodent. Han, hun – eller hen – har levd med det i over 50 år.

Ti år gammel skaffet Arna-gutten de første kvinneplaggene. Midt på natten hentet han dem frem innerst i skapet og listet seg ut. Alene i mørket i den lille vestlandsbygda følte han en merkelig ro. Han forsto ingen ting av sin egen dragning og ba til Gud at den måtte bli borte. Som 18-åring forsto han i hvert fall at den måtte holdes hemmelig. Da han dristet seg til å oppsøke fastlegen, nektet legen å snakke om det. Og unggutten jaget jentedelen i seg lengst mulig vekk.

— Ukebladene skrev dramatiske historier om kjønnsoperasjoner. Men jeg var ikke sånn, sier han, og låser seg ut av leiligheten iført rosa kåpe, høye støvletter og utslått hår. Sitt eget, bortsett fra en løs hestehale.

— Kona ba meg slutte med de parykkene. Jeg hadde jo hår, humrer han.

Eller hen? Dette kjønnsnøytrale pronomenet som av mange blir latterliggjort som et symbol på svenskenes grenseløse politiske korrekthet.

Hvilket toalett transpersoner skal velge, har blitt et hett tema i USA. Jan Elisabeth Lindvik foretrekker unisex, men velger ellers "båsen" han er kledd for.

Selv om han hverken identifiserer seg som mann eller kvinne, synes Lindvik "hen" blir litt sært for egen del og at ordet er mest nyttig for nye generasjoner. Lederen i Forbundet for transpersoner er ikke så opptatt av alle ordene vi setter på kjønn, og har problemer med flommen av begreper som preger det svært mangfoldige språklige kjønnsfeltet. Da Facebook i 2015 åpnet opp for flere kjønnskategorier, spilte for eksempel organisasjonen RFSL, svenskenes svar på LLH, inn en liste på ikke mindre enn 70 mulige varianter.— Jeg tror alle begrepene virker fremmedgjørende. Det er ikke slik vi får folk flest til å forstå at det ikke er så farlig om Cubus selger 200 ekstra BH-er til menn, sier Jan Elisabeth.

Blir han, hun og hen litt snevert? Her får du 36 andre alternativer:

Les også

Et kjønn som passer for deg?

Mangfold av kjønnsidentiteter

Samme hva man kaller det; det finnes en gruppe mennesker som hverken identifiserer seg som kvinne eller mann, og som ikke er ute etter å bli «korrigert» over i motsatt bås. Hvor mange det dreier seg om, finnes ikke sikre tall på. Men ulike internasjonale undersøkelser indikerer at opp til cirka tre prosent av befolkningen oppgir at de ikke har en klar kjønnsidentitet. Da organisasjonen Skeiv Ungdom nylig spurte sine medlemmer, svarte 30 prosent at de hverken følte seg som mann eller kvinne.

Ifølge professor i psykologi, Elsa Almås, skjer det nå en påfallende økning i antallet som tar kontakt på grunn av kjønnsidentitet.

— Det er mange måter å lage kjønnskategoriene på, og for stadig flere blir todelingen en tvangstrøye, sier hun, og understreker at vi vet lite om de biologiske årsakene til utvikling av kjønnsidentitet. Men hun synes det er interessant at nyere forskning på såkalt brain intersex kan tyde på at transbefolkningen befinner seg i en slags mellomposisjon også rent nevrologisk.

— Det er mye vi ikke vet. Men det vi observerer er mennesker som plasserer seg i et spekter av kjønnsidentiteter. Og at unge nå har en helt annen stolthet og våger å definere seg som noe midt imellom, sier Almås som tror det nye mangfoldet har kommet for å bli.

— Du må ikke lenger være A4 for å få en plass på jorden. Men da er det viktig å skape juridiske ordninger som viser at du hører til, sier hun, før hun slipper til sin mann, Esben Esther Pirelli Benestad, som tilfeldigvis sitter ved siden av i bilen. Hele Norges

Esben Esther Pirelli Benestad var lenge Norges eneste kjente transe. Nå fronter legen og professoren kampen for en tredje kjønnskategori, slik land som Nepal, Australia og India allerede har innført.

Rikstranse vil fortelle om da han 65 år gammel søkte visum til India og oppdaget kategorien «transgender» i tillegg til kvinne og mann.

— Jeg sto på det kontoret og gråt. De som sier dette er en motebølge, bør skamme seg.

  • Mange ble berørt av historien om Nanna (16) som ble Mats. Les den her.

Var ultramaskulin ubåtkaptein

Jan Lindvik følte på ingen måte at han var del av noen motebølge, selv om 70-tallet med sine flagrende gevanter gjorde det enklere å lure inn feminine innslag uten å vekke oppsikt. Han led seg gjennom militæret, giftet seg, fikk barn og håpet at alt skulle gå over.

Jan Elisabeth Lindvik gir leppene en siste finpuss før møtet med elevene på Kongsberg videregående skole. John Jeanette Remø er vant til oppmerksomhet, etter at hun gikk i bresjen for retten til å kunne kalle seg kvinne uten å operere kroppen.

Skammen og redselen for å bli avslørt lå der konstant.

Fredag 15. april 2016 kjører han den burgunderrøde Fiaten sin til Majorstuen og slipper en elegant kvinne i svart ullkåpe inn i forsetet. Passasjeren, John Jeanette Remø (67), ber om adressen til Kongsberg videregående skole og setter kursen på GPS’en. Hun har en fortid som ultramaskulin ubåtkaptein og statslos, og står for navigeringen. Det er ikke første gang de to er invitert til en skole for å illustrere at kjønn kan være så mangt.

— Hva om vi starter med at vi begge er gift, har barn og barnebarn, og er som norske menn flest, foreslår statslosen.

Selv fortalte han moren at han var jente fire år gammel. Reaksjonen var såpass brutal at gutten i årevis sørget for å holde kjeft om sitt indre. Men nettopp John Jeanette skulle 55 år senere få støtte fra hele verden i sin kamp for å få bli kvinne – uten å måtte fjerne kjønnsorganer og gå på hormoner. Det skjedde da Amnesty frontet sakenhennes for å rette søkelyset på Norges behandling av transpersoner.

Det er ingen tvil om at nettopp hun bidro sterkt til at helseministeren besluttet å endre loven om juridisk kjønnsskifte. Høyst sannsynlig blir hun den første som får benytte den, og bli kvinne også i alle offentlige registre.

Vettskremt ektemann

Jan Elisabeth, derimot, har aldri ønsket seg retten til å skifte kjønn. Han hadde en kvinnelig del. Men var ikke kvinne. Han var noe midt imellom. Og det er nettopp det også han vil at myndighetene skal anerkjenne. Da han ble skilt fra sin første kone, var det endelig fritt frem for hans skjulte og skambelagte tilbøyeligheter. Men å sitte alene foran Dagsrevyen i nylonstrømper, ga ikke det store kicket.

Så, i 2003 møtte han Eva, som han er gift med i dag. Nok en gang ble kvinnen i ham jaget under jorden.

— Jeg var jo vettskremt ved tanken på at hun skulle gå fra meg, sier han, mens han følger anvisningene fra en nordnorsk kvinnestemme på GPS’en.

Frirommet fant han på Lillehammer, dit han ukependlet. I hybelleiligheten ble Elisabeth-delen av ham langsomt bygget opp. Etter hvert slapp hun også ut i småbyen. En kveld satt hun på kafé da fire kolleger kom inn og benket seg ved nabobordet. Da de gikk igjen uten å ha avslørt henne, ble hun fylt av ekstatisk lykke. Men på vei hjem kom andre tanker: "For en drittsekk og løgner du er! Det var jo nå du skulle fortalt hvem du er".

Der og da begynte veien som akkurat nå går mot Kongsberg videregående skole.

Ser to muligheter

Når Jan Elisabeth og John Jeanette er ute på skoler, kommer gjerne telefonene i etterkant. Fra livredde elever som er overbevist om at de er født i feil kropp og på full fart til Rikshospitalet for raskest mulig å forvandles til motsatt kjønn.

— Føl på det, ikke løp for fort, er mitt råd. Det vil bli rom for stadig større differensiering. Og mange kommer langt med å bruke litt hormoner, sier Jan Elisabeth, idet statslosen konstaterer at de er fremme.

Det gjør alltid inntrykk når John Jeanette Remø viser frem bildet av seg selv som barsk u-båtkaptein med helskjegg. - Kjønnet ditt synes ikke utenpå er budskapet.

Et auditorium fullt av lydhøre elever humrer av bestefedrene, stusser over bildet av ubåtkapteinen, nikker til at kjønnsidentitet ikke har noe med utseende å gjøre og blir musestille da Jan Elisabeth viser et tenkt fremtidspass med tre muligheter: Mann, kvinne og X.— Det er denne X’en vi venter på. På en flyplass vil jeg ha den i passet mitt, uansett hvordan jeg ser ut, sier han, og får i retur det dagsaktuelle spørsmålet om hvilket toalett han bruker.

— Når jeg er i dameklær, går jeg på dametoalettet, jeg vil jo ikke bli banket opp, er det logiske svaret.

Gjestene fra Oslo neier kokett til rungende applaus og sørger for at telefonnumrene deres står lenge på skjermen. På vei ut konstaterer de fornøyd at skolen er utstyrt med unisex-toaletter.

Tvinges i bås

Om Kongsberg-elevene får behov for å snakke med noen, kan det godt hende de ringer Skeiv Ungdom. Leder Eirik Riise har hørt fra mange unge som opplever at de ikke blir trodd når de forteller at de hverken er mann eller kvinne. I neste uke stiller han på høring i Stortinget for å prøve å overbevise politikerne en siste gang om at det er behov for et tredje alternativ før loven blir vedtatt. Et alternativ som allerede finnes i land som Australia, Nepal, India og Tyskland.

Ved innreise til Nepal, får turistene tre bokser å velge mellom: Mann, kvinne eller annet.

— Myndighetene gjør det vanskelig ved å tvinge alle inn i en av to båser, selv om ingen av dem passer, sier han og mener et tredje kjønnsalternativ både vil anerkjenne at unge som i dag er usynlige faktisk eksisterer, og gjøre livet lettere for dem.

Riise forteller om elever som får tilbakemeldinger som: "Du kan ikke forvente sånn særbehandling". Eller: "Kan du ikke bare la være å skille deg ut?".

— Det som ofte skjer, er at læreren mener det er den som bryter med kjønnsforventningene som må endre seg, og legger skylden på den som opplever å bli krenket eller trakassert. Et tredje juridisk kjønn vil kunne beskytte mot dette.

Snakket i fem uker

For Jan Lindvik ville det neppe gått raskere å fortelle kona sannheten, selv med offisiell anerkjennelse. Løgnen hadde plaget ham hver eneste dag. Først da han i 2010 ikke lenger skulle pendle til Lillehammer og de skulle bo sammen på heltid, skjønte han at det måtte briste eller bære. De hadde vært gift i syv år.

— Hun er nordfra og spurte om jeg kom til å skjære av meg pikken og begynne med hormoner, forteller Lindvik.

Da han svarte nei, sa hun at de kunne snakke videre. De dro til Spania og snakket i fem uker.

— Det var utrolig stort av henne, synes Jan Elisabeth, som i ettertid har spurt kona hva hun ville gjort hvis han hadde vært åpen da de møttes. Hun er ikke sikker på svaret.

Da Jan Lindvik først fortalte kona sannheten om seg selv, tvang hun ham til å komme helt ut av skapet. Lindviks eget klesskap bærer preg av at eieren både er kvinne og mann.

Uansett var det hun som tvang ham til full åpenhet. Hun ville ikke måtte ty til løgner hvis det ringte på og Elisabeth var på badet.I dag har de klare avtaler. Eva vil vite når Jan blir til Elisabeth. Og hun forlanger å beholde mannen sin.

— Derfor er det hun som hjelper meg å handle mannsklær. Hun vil ha meg fin som mann også, ler han.

Den siste kampen

Statslosen trenger ingen GPS for å finne veien tilbake til Oslo. Men John Jeanette tar gjerne et tilbakeblikk på de siste årene. Fra starten i skam og fortielse til hun, heiet frem av hele verden, bidro til å forandre loven slik at hun snart kan bli kvinne også i Folkeregisteret. Øynene renner over når hun snur seg mot baksetet.

— Når jeg tenker på det begynner jeg å gråte. Jeg hadde aldri trodd det var mulig.

Jan Elisabeth nikker bak rattet.

— Det skremte nok mange da en gjeng som gjemte seg og brukte dameklær plutselig viste klør. Jeg er overveldet over at vi har kommet så langt.

Han kaster på det lange håret.

— Men så er det dette med en tredje kjønnskategori, da. Jeg har en kamp til som må kjempes.


— Å få et tredje juridisk kjønn vil bety alt!

OPT_gjermund_doc6pdfvp04y6qveuond0g_doc6pdfwhy1fwh1hbrt6d0e-OKZEgpLrFe.jpg

Gjermund Eskedal (20)

Gjør: Jobber med grafikk og trykk

Kjønnsidentitet: Genderfluid

— Hele livet har jeg aldri passet inn sammen med hverken jentene eller guttene. Da jeg så de andre guttene på ungdomsskolen, skjønte jeg i hvert fall at jeg ikke var som dem. Jeg brukte mye sminke og var annerledes. Først i 10. klasse fortalte jeg vennene mine at jeg hverken var gutt eller jente. De reagerte overraskende fint, men jeg ble også mobbet. Alt ble lettere da jeg flyttet til Oslo, men sent på natten kan folk ta meg i skrittet for å sjekke "hvem" jeg er. Nå er jeg trygg på identiteten min og fornøyd med kroppen som den er. Men jeg vil gjerne operere ansiktet for å bli enda mer androgyn, dessverre må jeg betale selv. Å få et tredje juridisk kjønn vil bety alt. Alt, fra skolekor til toaletter er jo kjønnsdelt. Egentlig finnes jeg ikke, så lenge det står mann i passet mitt.

- Jeg prøvde å finne ut hva slags jente jeg var

OPT_A80T8203BEHA_doc6pcwsa8zq6r1gag92zy_doc6pcwsu7912g138494d0d-3d0qmAaz3x.jpg

James Dickson (28)

Gjør: Barnehagevikar og (snart) student

Kjønnsidentitet: Nøytral – maskulin

— Jeg er født i Skottland som jente. Lenge prøvde jeg å finne ut hva slags jente jeg var og testet både det veldig maskuline og det hyperfeminine. Kjoler og sminke ga meg fysisk ubehag. Så traff jeg min norske kjæreste. Jeg elsket å sove i hans T-skjorte og han foreslo at jeg kledde meg som mann. Jeg prøvde, men ble vettskremt av reaksjonene jeg ble møtt med. Da jeg flyttet til ham her i Norge fikk jeg ro til å tenke og innså at jeg ikke er kvinne. Men heller ikke den andre boksen, mann, var riktig. Nå er jeg på vei mot et utseende som blir riktigere. Jeg går på lavdose testosteron og sparer penger til å kunne fjerne brystene. Men jeg vil beholde muligheten til å få barn. Kanskje får jeg skjegg og tester det ut. Så får jeg heller balansere tilbake. Jeg er i konstant prosess.

Vil du lese mer om kjønnsidentitet og hvordan vi oppfatter kjønn?

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!