«Er du en dårlig forelder?»
Det kan gjøre vondt nok å stille spørsmålet til seg selv. Men det gjør enda mye vondere når det kommer fra andre.
Det er så mange meninger der ute. Om hva barna skal ha på seg, hvordan de skal irettesettes, hva som skal ligge på middagstallerkenen eller i barnehagesekken, hvordan hverdagen for skolebarnet skal organiseres. Det er gode råd og gode meninger – og lett å trå feil. For den som skal ta imot alle rådene, er det fort gjort å føle seg som den eneste forelderen som har glemt, misforstått – feilet. Og foreldreskammen skjærer i sjelen.
Vi har truffet et foreldrepar som har de aller beste forutsetninger. De har begge utdannelse innen helse og pedagogikk, de er i faste jobber og har gode ressurser både økonomisk, mentalt og kulturelt. Med tre barn er de også erfarne foreldre når yngstemann begynner på skolen. Alt burde ligge til rette for en solskinnshistorie. Likevel opplever de at de aldri strekker helt til under omverdenens granskende blikk. De krymper seg når telefonen ringer: Hva er det som er galt denne gangen?
Les hele saken med abonnement
