«Fremtidspoteten» kan om kort tid havne på ditt kjøkkenbord

I denne skålen vokser spiren til potetplanter med redigert DNA. Det er gode nyheter for miljøet.

Plantecellelaben ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås syder av liv. Unge potetplanter strekker seg opp mot lyset og ned i næringen. Vekstene ser ut som helt ordinære potetplanter i et tidlig stadium. Det er de ikke. Dette er de første spirene til den genredigerte fremtidspoteten.

Vi har lenge klart å endre arvematerialet til husdyr og planter gjennom avl. Kyr produserer mer melk enn for 100 år siden fordi vi systematisk har valgt ut foreldredyr med høy melkeproduksjon. Men å endre genene gjennom denne type tradisjonell avl tar lang tid. Hvor treffsikker avl er på nøyaktig den egenskapen vi vil forsterke, er også usikkert. Avl har dessuten ført til innavl.

Nå er et helt nytt verktøy i ferd med å revolusjonere bioteknologien. Det gjør det mulig å redigere DNA direkte og presist, nesten som en stavekontroll. Forskere og private selskaper har kastet seg over nyvinningen. De jobber nå med å justere genene til planter og dyr som skal ende opp som mat.

Noen eksperimenterer med å fjerne gener som koder for allergifremkallende protein, slik at egg og peanøtter kan spises av alle. Andre slår av gener, slik at frukt og grønnsaker får lenger holdbarhet og ikke må kastes. Andre igjen justerer kjente grønnsaker, slik at de skal tåle klimaendringene.

For første gang kan mennesket gripe direkte inn i arvematerialet og styre alle arters genetiske utvikling. Bør vi trekke i nødbremsen eller kjøre på videre?