A-magasinet

Sivilombudsmann Hanne Harlem: – Feilspor å fokusere på mobilen

– Vi må huske på at mobilen er eneste link til omverdenen for barn som bor på institusjoner, sier sivilombudsmann Hanne Harlem. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Få blir nektet å bruke mobilen på institusjoner, viser ferske tall. Ansatte har lite kunnskap om hva ungdommer gjør på sosiale medier.

  • Anette Aasheim
    Journalist

A-magasinets skrev fredag om ungdom som deler rus, sex og selvskading på Snapchat. Mange av profilene på Snapchat har bodd på ulike institusjoner.

Nå viser ferske tall fra Helsetilsynet at stadig færre blir fratatt mobilen her. Det skjedde 390 ganger i fjor. Det er langt færre enn de to foregående årene:

– Å ta fra noen mobilen kan være riktig, men det fungerer bare som et førstetiltak, understreker sivilombudsmann Hanne Harlem.

Mobilnekt er tvang

På institusjoner kan alle fritt bruke telefonen. Bruken kan begrenses noe, for eksempel ved søvnmangel. Men blir noen nektet helt å bruke den, må det fattes et tvangsvedtak.

– Historiene som deles på Snapchat er rystende, men det er ikke bare barn på institusjoner som deler selvskadingsbilder og salg av nakenbilder og rusmidler, sier Sivilombudsmannen.

– Det er feilspor kun å fokusere på mobilen. Se på bildene som deles. De handler om barn som gjør ting som de åpenbart trenger hjelp til å komme ut av. Det må være hovedfokuset.

A-magasinet har kartlagt 32 Snapchatprofiler der norske ungdommer deler fra mørke hverdager direkte på Snapchat. Dette er noe av det de deler. Foto: Skjermdumper fra Snapchat

Sivilombudsmannens oppgave er å besøke steder der mennesker er fratatt friheten. Hensikten er å påse at noen ikke utsettes for tortur eller umenneskelig behandling. På barnevernsinstitusjoner har de blant annet sett på tvangsbruk, som mobilnekt.

– Problemet er ikke først og fremst delingen, men at de selger sex og rusmidler, påpeker Harlem.

Ulik praksis

Ifølge den ferske rapporten «Internett er et mørkt rom», kvier ansatte seg for å begrense mobilbruken. De er redde for sterke reaksjoner fra ungdommene. De mangler også kunnskap og har lite innsyn i hva ungdommene foretar seg på sosiale medier, konkluderer rapporten.

Men mobilnekt er ikke veien å gå, understreker rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna, som står bak rapporten.

– Det blir som å sette to ulike rettigheter opp mot hverandre. Barn har rett til å ytre seg. Også på sosiale medier, sier Hegg. Hun peker heller på hjelpetilbudet til barn og unge når det gjelder rus, selvskading og vold.

– Det må være mer tilgjengelig.

Hegg påpeker samtidig at det de deler på Snapchat gjør dem utsatt. De kan bli et trekkplaster for folk med dårlige hensikter, mener hun.

– Løsningen ligger i at barnevernsinstitusjoner må få bedre verktøy til å kunne håndtere risikoene barn og unge tar på nett. De må i mye større grad snakke med barna om hvordan man eksponerer seg på nett, sier Hegg.

– En ny gjennomgang av eksisterende lovverk for barn på institusjon er nødvendig. Det må reguleres når og hvordan man skal gripe inn.

Les også

– Jeg vil vise hvordan det er å leve slik jeg lever. Så usminket som mulig – før jeg dør.

Rus og selvskading

Institusjonene har sett en stor endring av nettbruken de siste årene, ifølge rapporten. Ungdom, som vanligvis er introverte og stille, finner sin stemme på internett, forteller flere.

Landsforeningen for barnevernsbarn advarer også mot en debatt som handler om mobilnekt. Skal bruken begrenses, må det ligge en individuell vurdering bak, påpeker styreleder Thomas Johansen.

– Er bruken til skade, må man våge å gå inn. Det gjelder først og fremst rus og selvskading. Situasjoner der ting eskalerer når det handler om dette. Sosiale medier er ikke arenaen å gjøre det på. Institusjonene har også et ansvar for å beskytte dem, sier Johansen.

Han reagerer sterkt på det han har sett på Snapchat.

På institusjoner kan alle fritt bruke telefonen. Blir noen nektet helt å bruke den, må det fattes et tvangsvedtak. Foto: Stig B. Hansen

– Vi kan ikke ha et samfunn der man er nødt til å ty til selvskading for å få hjelp eller bli sett. Eller må ruse seg for å håndtere utfordringene man står i.

Johansen understreker at vi må ta det ungdommene ytrer på Snapchat, på alvor.

– Det de deler er et klart uttrykk for: Se meg. Forstå meg. Aksepter meg. På sosiale medier kjemper de for sin sak, det må vi tåle. Vi må ta innover oss at det er ungdom i Norge som har hatt det så vondt i oppveksten at de velger å rope om hjelp. Vi kan ikke være strutser og stikke hodet i sanden, sier han.


Mange klager

Mobilnekt er den tvangsbruken som oftest klages inn til Helsetilsynet. I fjor mottok de nesten 100 klager. Det er en fjerdedel av alle som ble fratatt mobilen.

– Vis meg den ungdommen som synes det er greit å bli fratatt mobilen. Vi må huske på det også, sier Johansen.

Sivilombudsmannen påpeker at rømningsfare, salg av nakenbilder og mistanke om anskaffelse av rusmidler, kan være gode begrunnelser for å ta fra noen mobilen.

– Men det er ingen varig løsning. Mange av dem som bor på institusjon går ikke på skole. De har mistet kontakt med gamle venner. I en del situasjoner er telefonen deres eneste link til omverdenen, påpeker Harlem.

Hun mener mobilnekt kan være i strid med barnekonvensjonen når det gjelder rett til privatliv og å ytre seg. Ved å bli fratatt mobilen, mister man også mulighet til å ta kontakt med andre. Som familie, lege eller advokat, påpeker hun. Ved besøk på institusjoner har de funnet at reglene ikke alltid overholdes, at barn blir fratatt mobilen uten god nok begrunnelse.

– Vi må huske at mobilen også er musikken deres, bildene. Alt som er bra.

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!

Les mer om

  1. Snapchat
  2. Selvskading
  3. Barn
  4. Rus