Kultur

«Snøsøsteren» er en overdådig julefortelling om sorg, savn, smil og lykke

Julian savner en søster og finner en venn.

  • Morten Olsen Haugen

Mens jeg leser meg inn i en av høstens mest gedigne barnebøker, er det tre tanker som fester seg. «Ja, selvsagt er det denne inderlige, overdådige maksimalismen som er tidens barneboktrend.» «Åh, ja! En slik varm, klok og direkte bestevenn skulle jeg gjerne hatt også» Og ikke minst: «Dette er for godt til å vare!». Jeg fikk rett i det siste. Og mitt dilemma som anmelder er hvordan jeg skal gi boken en ærlig omtale, samtidig som jeg ikke røper for mye av handlingen.

Julian – snart 11 – er den mellomste av tre søsken. Han var i alle fall det helt til storesøster Juni døde. Nå er både Julian, søsteren Augusta og foreldrene preget av sorgen, inntil det ødeleggende. Det hjelper heller ikke at Julian er noe av en einstøing, med bare én nær venn. Så dukker Hedvig opp. Et eventyr av ei jente, med røde krøller, rød kåpe og en overbevisende vennlighet. De blir raskt nære venner, selv om begge har hemmeligheter de ikke vil dele.

Les hele saken med abonnement